Han formidler keltisk spiritualitet i Norge: – Møtte Gud i skaperverket

Selje Kyrkje i Vestland er full, og rommet fylles av irske folketoner.

Kristin Wohlenberg spiller blokkfløyte mens ektemannen Mecky spiller cello.

De er begge vandrere i Anamcara, et fellesskap for keltisk spiritualitet.

– Vi skal ikke bli skotsk eller irsk, men heller finne vår stedsegenhet i den tradisjonen vi kommer fra, sier Wohlenberg.

Selv ble Wohlenberg introdusert for den keltiske spiritualiteten gjennom sin ektemann som var sogneprest i Selje i ti år.

Der ble de opptatt av Sunniva-tradisjonen og de historiske linkene til England, Irland og Skottland.

Siden har de reist til flere såkalte «thin places» på De britiske øyer, blant annet Lindisfarne.

En spiritualitet for «når man ligger nede for telling»

Første helgen i juli, er Graham Booth på besøk i Nordfjord for å snakke om den keltiske, altså britiske og irske, spiritualitetens påvirkning på Norge.

Besøket skjer i sammenheng med en keltisk pilegrimskonferanse, den årlige feiringen av Sankta Sunniva på Selja og 1000-års markeringen av Kristenretten.

Norges helgenøy: – De som ikke tør å søke Gud, møter Gud her

Booth driver med sin kone bønne- og retreat-huset «The Glebe» på øya Fetlar på Shetland, og har også drevet retreathuset «The Open Gate» på Lindisfarne i over ti år. Han virker i tillegg som episkopal prest i den lokale kirken.

– Jeg har alltid vært dypt interessert i spiritualitet som kobler på folks hverdagsliv, sier Booth.

Han forklarer hvordan det ofte blir presentert et naivt evangelium som bare med liten skrift forklarer hvordan man kan møte vanskelige opplevelser, som når man ikke opplever bønnesvar, når konen dør, man får en kronisk sykdom eller en venn kommer i en ulykke.

– Det er viktig at folk vet at Gud også er med i vanskelige tider, understreker han, og nevner at han jevnlig organiserer retreats for «når man ligger nede for telling» på Lindisfarne.

– De blir alltid fullbooket på under 24 timer.

Møter Gud i skaperverket

I arbeidet med retreat-hus vokste Booths interesse for keltisk spiritualitet.

Han forklarer hvordan keltisk spiritualitet balanserer en trinitarisk troslære med en relasjon til Gud som forener hodet og hjertet.

Keltiskinspirert tro legger ofte stor vekt på forholdet til skaperverket. Booth mener mange i kirken har gått glipp av tanken om at Gud er å finne i skaperverket.

– I den evangeliske kretsen jeg vokste opp i, ble interessen for skaperverket sett på som en personlig hobby, men jeg visste at det var mer enn bare det siden jeg selv møtte Gud i skaperverket.

Booth viser til Romerbrevets kapittel én, vers 20, hvor det står at Gud har åpenbart seg gjennom skaperverket fra verdens begynnelse. Han knytter dette til ideen om «Guds to bøker», uttrykt av den irske helgenen Columbanus, som hevdet at Gud åpenbarer seg både gjennom Skriften og i naturen.

«Thin places»

Dagen møter Booth i sammenheng med feiringen av Sankta Sunniva og hennes følge på helgenøyen Selja.

Ifølge legenden er dette stedet hvor de kom i land etter flukten fra Irland, og i en hule i klippen på øyen skal de alle ha lidd martyrdøden etter et steinras.

Olav Tryggvason skal ha funnet Sunnivas kropp helt intakt, og siden ble Sunniva helgenkåret og Selja et populært pilegrimsmål.

Drømmer om å åpne Bergens eldste kirke for pilegrimer

Etter keltisk forståelse, omtales slike hellige steder for «thin places».

Booth forklarer at steder påvirkes av hendelsene som skjer der. Noen steder får en dårlig atmosfære på grunn av negative hendelser, og de trenger bønn for å bli helbredet.

Steder hvor hellige handlinger har skjedd eller hvor mennesker har lovprist Gud, utvikler derimot en guddommelig atmosfære, forklarer han.

Slike steder, kalt «thin places», gjør det lettere å finne fred og nærhet til Gud fordi skillet mellom himmel og jord på et vis er tynnere.

Booth har selv opplevd Selja som et slikt «thin place», spesielt i hulen der.

Historisk kobling

Under foredraget sitt på Selje, forklarer Booth at norske vikinger hadde kontakt med kristne keltere og andre på De britiske øyer fra 700-tallet av. Allerede rundt år 750 finner vi kors i norske graver, for eksempel på handelsstedet Kaupang.

Noen forskere anslår at omtrent ti prosent av Skandinavias befolkning besto av slaver ved enden av 900-tallet. Av disse ble noen tatt med tilbake for seksuell utnyttelse, andre som valuta for salg eller bytte, og andre som arbeidere.

Booth forklarer at en del av disse slavene ville være kristne som påvirket menneskene og samfunnene de ble tatt med til. Sankta Sunniva kan ha vært en av disse som kom fra Irland til Norge med en sterk tro.

Ifølge denne historieforståelsen begynte kristningsprosessen mye tidligere enn Olav den helliges kristningsprosjekt på 1000-tallet.

Etterfølgelse av Jesus

Det økumeniske fellesskapet Anamcara viderefører inspirasjonen for keltisk spiritualitet i Norge.

Kristin Wohlenberg er aktiv styremedlem i Anamcara, og har avlagt et hellig løfte om å leve i enkelthet, renhet og lydighet, og til å følge Anamcaras ti veimerker.

– Hvordan ser det ut å leve et liv inspirert av keltisk spiritualitet?

– Det handler om å leve etter en åndelig rytme. Hvis man er med i fellesskapet blir det enklere å leve i etterfølgelse av Jesus, sier hun.

Wohlenberg sier at de prøver å følge fem daglige tidebønner og at de har regelmessige zoom-samlinger. De har også en årlig retreat og årsmøte.

I tillegg til å være medvandrere for hverandre i deres pilegrimsvandring med Gud, og å leve i en forpliktende rytme mellom arbeid, bønn og fritid, er respekten for naturen som Guds synlig ord og vitnesbyrd sentral.

Hun forklarer at det handler om å sette pris på skaperverket, for Gud viser seg i det skapte. Det betyr ikke at Gud er identisk med det skapte, men at skaperverket er et uttrykk for Guds storhet.

Ray Simpsons nye kloster-rørsle