Har plassert over 200.000 kors her for å markere tro

Noen mil nord for byen Siauliai i Litauen, på en åpen slette, ligger en haug som skaper forundring.

En brosteinsbelagt vei leder fram til målet.

Over 200.000 kristne kors er satt opp på høyden. Og det blir stadig flere.

Mennesker fra hele verden valfarter hit for å se korshøyden og plassere sitt eget kors der.

Men hvordan startet det hele?

Dagen møter en familie på tre, som har reist helt fra England for å besøke korshøyden.

– Vi kommer opprinnelig fra Litauen og besøkte dette stedet som en del av en ekskursjon da vi gikk på skolen her, forteller Tomas og Inga.

Nå har de bodd 20 år i England.

For første gang siden de var barn, er de tilbake ved den spesielle plassen.

– Vi ønsket at sønnen vår skulle få oppleve det samme som oss, sier ekteparet.

Den katolske familien har kjøpt et kors og sønnen Daniel skal plassere det et eller annet sted blant hundretusenvis av andre.

Covid og Ukraina

Korsene, som stikker opp av jorden, er laget av tre, men også av metall og plastrør.

På noen av dem henger det rosenkranser, andre har plassert små plakater for å minnes etterlatte.

Et av korsene har et skilt med teksten:

«For de døde og savnede under covid-pandemien. For de ukrainske soldater og sivile. Det gode vil seire over det onde».

Høyden, som kan minne opp en gravplass, har også blitt offer for politikk.

I 2019 fjernet en kinesisk turist et kors med henvisning til aktivister fra Hongkong. Han delte korsfjerningen i sosiale medier og proklamerte Kinas storhet.

Den litauiske utenriksministeren Linas Linkevičius fordømte handlingen og kalte den respektløs.

Det er nemlig ikke tillatt å fjerne kors fra høyden.

Og dette er en av grunnen til at det stadig blir flere kors.

Opprør mot overmakten

Hvorfor de første korsene ble plassert på den grønne høyden, er fortsatt et mysterium.

En teori er at korsene ble plassert der i forbindelse med et opprør.

Litauen var under russisk okkupasjon og mange mistet livet i et opprør mot den russiske overmakten i 1831.

Flere kropper ble aldri funnet og dermed satte de etterlatte opp kors for de falne – for å minnes dem.

I 1918 ble Litauen fri fra den russisk okkupasjonen og korshøyden fortsatte å vokse.

Men i 1944 ble Litauen nok en gang lagt under Sovjet. Okkupasjonen varte fram til jernteppet falt i 1990.

I løpet av årene under Sovjet, møtte kristne mye motstand og forfølgelse.

Den sovjetiske armeen og KGB forsøkte flere ganger å ødelegge korshøyden og hindre mennesker fra å dra dit. Det ble blant annet brukt bulldosere for å skuffe vekk korsene.

Men kristne i Litauen fortsatte å dra til høyden for å demonstrere sin kristne frihet og stikke enda flere kors i jorden.

Håp, fred og kjærlighet

Snart skulle stedet bli et pilegrimsmål for kristne fra hele verden.

I 1993 besøkte pave Johannes Paul II korshøyden. I den forbindelsen ble det bygget en plattform med tak hvor paven kunne holde sin tale.

Paven erklærte stedet som et symbol for håp, fred, kjærlighet og offer.

Den katolske kirkes øverste leder gjorde som så mange andre, plasserte et kors ved høyden.

Korset er et at de første og største når man kommer til høyden i dag.

UNESCO-liste

Korshøyden har ikke bare vært et sted for å minnes de døde og et håp om å møtes igjen i himmelen.

De mange korsene har skapt en egen håndverkstradisjon i Litauen.

I 2017 ble såkalte cross-crafting en del av UNESCOS kulturelle verdensarvliste.

Når man kommer til korshøyden i dag, kan man kjøpe små trekors, som er laget i henhold til tradisjonen i Litauen.

Det har dessuten blitt reist en kirke i et skogholt bak korshøyden.

Gratis

Korshøyden har blitt en av Litauens mest kjente attraksjoner.

Men fortsatt insisteres det på det ikke skal tas inngangspenger.

Det skal være gratis å besøke korshøyden og plassere sitt eget kors der.

Det eneste man må påregne er én euro for parkering og en til for å bruke toalettet.