Her er Sion Molde sin nye storstue
Pastor Albert Barankenyereye Ndayizeye drømmer om at den voksende pinsemenigheten vil få enda større påvirkningskraft i samfunnet.
– Vi venter bare på at koronaviruset slipper taket så vi kan ha den åpningsfesten bygget fortjener, sier Albert Barankenyereye Ndayizeye.
Det er en kry Sion Molde-pastor som tar imot Korsets Seiers utsendte. Trebarnsfaren fra Burundi har all mulig grunn til å være stolt.
Pinsemenigheten har, siden han overtok som pastor i 2011, vokst seg ut av sine lokaler. Et nytt bygg ble en nødvendighet.
I 2017 kjøpte de et gammelt bilverksted på Kviltorp, like utenfor Molde sentrum, som ble ansett som et passende fundament.
Omsider, etter en lang og omfattende byggeprosess, kan Sion Molde stolt vise fram sitt nye, topp moderne hjem.
– Selv om reisen har vært lang, har vi opplevd Guds nåde hele veien. Uten ham hadde dette ikke gått, sier «Pastor Albert», som han gjerne kalles.
Signalbygg
Ndayizeye forteller at han har lagt hele hjertet sitt i arbeidet med å utvikle det nye menighetslokalet i Kometvegen.
Ordet han har brukt som retningsledende i prosessen er signalbygg.
– Jeg mener at menigheten ikke skal være isolert, men en del av samfunnet. Vi må prege omgivelsene våre med gode, kristne verdier. Jeg tror dette nye bygget vil fange oppmerksomheten til de som passerer forbi, sier Ndayizeye.
Pastoren vil ikke ta æren for at Sion Molde nå har et bygg de mener vil holde seg moderne de neste 50 årene.
– Å bygge menighet er ikke noe soloshow. Man trenger gode medarbeidere rundt seg, og jeg føler meg svært velsignet og takknemlig for å ha nettopp det.
I tillegg til å huse gudstjenester, søndagsskole og ungdomsmøter, har Sion Molde planer om å fri til samfunnet i form av å huse ulike arrangementer.
– Vi driver jo med lokalmisjon. Målet er jo å få snakket med mennesker om Jesus.
Planlegger utleie
Å utvide menigheten med store, påkostede bygg er ikke noe nytt i pinsebevegelsen. Det er heller ikke uten risiko.
I 2016 strandet for eksempel byggeprosjektet til Filadelfiakirken Hamar og etterlot seg en grushaug i Hamar sentrum og millioner av kroner i tap.
Filadelfia Kristiansand slet også med røde tall i flere år etter at de reiste signalbygget Q42 i 2017. For å kunne betale regningene måtte pinsemenigheten i februar 2020 åpne opp for alkoholservering under lukkede arrangementer.
Ndayizeye og lederskapet i Sion Molde erkjenner at det er krevende å drive et stort og moderne bygg. Samtidig mener de at menigheten er godt rustet til å tåle kostnadene.
– Alternativet var å bygge ned. Det ville vært selvmotsigende for oss. Vi har bestemt oss for å gjøre Jesus synlig, og da må vi betale prisen. Den er uansett ikke så høy som den prisen Jesus selv betalte for oss, sier pastoren.
– Hvordan har dere planlagt å få økonomien til å gå rundt?
– Vi planlegger å leie ut til private og offentlige arrangementer i samfunnet rundt oss, som for eksempel minnestunder, konserter, feiringer og annet. Mye er allerede booket for høsten. Dessuten gjør givergleden i menigheten oss takknemlige og trygge på at dette trosprosjektet er noe vi står sammen om.
Internasjonalt miljø
Anne Ruth Gagnat Vik sitter i lederrådet og jobber i administrasjonen til Sion Molde. Hun har vært en del av menigheten siden 1989 og har sett den enorme veksten som har vært siden Ndayizeye tok over som pastor.
– Albert er en hyrde med stor h. Han har et hjerte for mennesker og ser alle rundt seg. Han klarte å snu en trend hos oss hvor utviklingen hadde dabbet av. Medlemstallet vårt har nok steget med minst 150 prosent i dag, sier hun.
Særlig internasjonale studenter, asylsøkere og kristne fra andre land har funnet veien til Sion Molde etter at Albert og kona Francine ble pastorpar i menigheten.
I dag antar ledelsen at rundt 30-40 prosent av medlemmene har flerkulturell bakgrunn.
– Det er berikende for oss å ha et slikt internasjonalt miljø. Både med tanke på deres lidenskapelige måte å utøve troen på, men også kulturen, som for eksempel når vi arrangerer Agape-fest og alle har med tradisjonell mat. Da lukter det godt her, smiler Vik.
Katalysator
Karl Ivar Iversen sitter i lederrådet og er styreleder i Molde Konferansesenter AS. Han beskrives som menighetens altmuligmann og er den som gir oss en smakebit på hvordan lyden blir i den nye hovedsalen.
Klingende toner fra en amerikansk lovsangskonsert på Youtube runger ut over salen som vil kunne romme opptil 500 mennesker.
– Her bør det kunne bli god halleluja-stemning, gliser Iversen.
Altaværingen, som har gått i Sion Molde siden 1993, er ikke i tvil om at menigheten, på tross av mange penger brukt, har gjort en god investering.
– Vi merket at veksten stoppet opp, at utgangen var større enn inngangen. Når vi i tillegg opplever at Gud ber oss om å bygge, gjennom Albert, mener jeg det er riktig å våge. Jeg tror faktisk ikke det tar lang tid før også denne salen fylles opp, sier Iversen.
– Hvordan er det å se det nye bygget ferdig, Vik?
– Vi har lenge sett behov for noe nytt og større, men Albert var nok katalysatoren som fikk det til å skje. For meg er det fantastisk å høre hva de som kommer innom sier; at det er en så behagelig atmosfære. Nå gleder vi oss bare til å ta det ordentlig i bruk, sier Anne Ruth Gagnat Vik.
Vil tiltrekke flere unge
I tillegg til en stor møtesal med topp moderne teknisk utstyr har også søndagsskolen og ungdommene fått egne lokasjoner til sine samlinger. Helge og Valeria Valberg har vært ungdomspastorer i Sion Molde siden 2015. De er glad for at ungdomsarbeidet nå får et løft.
– Det var en stor lettelse da vi bestemte oss for å utvide lokalet. Nå som alt er ferdig er det jo fantastisk å se resultatet. Med et slikt utgangspunkt blir det forhåpentligvis lettere å tiltrekke oss flere ungdommer, ikke bare i Molde men fra hele regionen, sier Helge.
– Både vi og ungdommene våre har vært med på å utforme fasilitetene. Alle behovene, og vel så det, er innfridd, sier Valeria.
– Hvordan har samarbeidet med pastor Albert vært?
– Det er himmel på jord! Han er helt fantastisk. Vi får en frihet til å gjøre det vi vil, samtidig som han kommer med gode råd. Ingen detaljstyring, men gode ideer og innspill, sier Helge.
– Vi kunne ikke hatt en bedre pastor. Så jordnær og visdomsfull. Vi er velsignet her i menigheten, sier Valeria.
– En inspirasjon
Litt lenger nord, i Kristiansund, ligger pinsemenigheten Nordvestkirka. Pastoren deres, Erlend Indergaard, er imponert over hva naboene i sør har fått til.
– Albert har virkelig gjort en forbilledlig jobb med å engasjere Sion Molde i dette prosjektet. Han har virkelig vært rett person på rett sted - til rett tid, sier Indergaard.
– Hvilken effekt tror du en slik satsning har på menighetene rundt?
– Jeg tror det gir en positiv effekt. At de har satset og evnet å lage en storstue, med alt det det innebærer, er en inspirasjon for oss alle, sier han.
Albert Hall
Pastor Ndayizeye setter pris på alle gode ord både fra egne rekker og utenfra. Men han understreker gang på gang at han ikke hadde kommet noen vei uten nåde fra Gud.
– Gud startet prosessen ved å gi min kone og meg ordene: «Utvid teltet» og «Tiden er nå». Så skal menigheten ha skryt for at de våget å gå i tro og bli med på galskapen. Du vet, å bruke mye penger er jo ikke noe pinsemenigheter vanligvis er spesielt glade i. Så har vi brukt mye tid i bønn. Mye, mye tid, forklarer pastoren.
Når innvielsesfesten omsider får en dato, lover Ndayizeye å gå ut med alle kostnader for bygget, som ble dyrere enn hva menigheten først antok.
På tross av nye utgiftsposter underveis, har det ikke oppstått splittelse blant medlemmene.
– Jeg vil skryte veldig av menigheten som har stått sammen som en enhet hele veien. Ja, vi har vært uenige i blant og hatt diskusjoner, men vi har bestandig trukket i samme retning. Det har vært avgjørende for at vi kan stå her i dag med et ferdig bygg, sier pastoren.
Det første som møter de besøkende i Sion Molde er en foajé i dype, blå og grønne farger som symboliserer den blå byen Molde og naturen rundt. Runde lamper glass i mangfoldige farger henger ned fra taket.
Rommet har fått navnet «Albert Hall», inspirert av Royal Albert Hall i London, men basert på menighetens toneangivende pastor.
– Jeg synes det er gøy at medlemmene ønsket dette navnet. Samtidig er det for meg et ansvar jeg kjenner på hver gang jeg går gjennom her til kontoret mitt. Vi som leder en kirke er alle tjenere og må være ydmyke. Min drøm er at menigheten skal fortsette å vokse, også når jeg en dag blir galt videre av Gud, sier Albert Barankenyereye Ndayizeye.