Her står folk i kø for å døpe barna sine
Presten døper på lørdager og i ukedager for å få unna alle.
Det er mange foreldre disse dager som ønsker å feire det nye livet med dåp i kirken. Men i Gand sokn i Stavanger bispedømme har de aldri sett lignende tilstrømning som nå. Hele 60 dåpsønsker er meldt denne sommeren. Det er en dobling sammenlignet med det som er vanlig.
Sogneprest Astrid Harbo kan ha opptil fem dåpsseremonier på en søndag, i tillegg til på lørdager og i ukedager. Bare i ettermiddagstimene og morgentimene før Harbo treffer Dagen har hun fått inn fem nye dåpsbestillinger.
– Det er stor begeistring i kirken nå over at det kommer så mange og vil døpe seg. Veldig, veldig kjekt å se, sier sognepresten.
De hyggelige tallene føyer seg inn i en større trend i sandneskirkene. Her begynte dåpstallene i 2018 begynte å stige igjen etter flere år med nedgang. Nå døper drøye 60 prosent av foreldrene barna sine her.
På landsbasis er det bare halvparten. I Oslo er tallet på under 30 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Derfor er dåpsiveren så stor
I vinter var smittesituasjonen en annen enn i dag. Da fikk kirkekontoret i Sandnes alle telefonene fra folk som ville utsette dåpen.
Om disse ville komme tilbake når kirkene åpnet igjen var usikkert.
– Vi håpet jo at folk ikke skulle avlyse dåpen, men at det skulle bli så mange dåpsbarn denne sommeren, det tror jeg nok ikke vi var forberedt på, vedgår sognepresten.
Hun peker på tre mulige grunner til dåpsveksten denne sommeren og ellers.
– Fokus på dåp i menighetsblad, sosiale medier og arrangementer i kirken.
– Utleie av dåpskjole og festlokaler i kirken til en billig penge
– Høy kirkedeltakelse generelt i Rogaland. Kirken står sterkt i kulturen, også blant mer passive medlemmer.
– Viser at initiativ nytter
Stavanger bispedømme har hatt fokus på dåp siden 2014, ifølge årsrapporten fra i fjor.
Både Stavanger, Sandnes og Haugesund ser effekten av dette. Det er imidlertid bare sognene Gand, Nedstrand og Sola som opplever dåpsboom denne sommeren.
Kommunikasjonsrådgiver Tove Marie Sortland forklarer:
– At så mange ønsker å døpe barna sine nå, kan nok både ha sammenheng med at de har måttet vente på grunn av koronasituasjonen, at dåpsfokuset i disse menighetene har vært høyt de siste årene og en tydelig dåpsbevissthet blant medlemmene.
– Hva kan kirker med dåpsnedgang lære av menighetene i Gand, Nedstrand og Sola?
– Dette viser at når man har fokus på dåp, så er det faktisk mulig å gjøre noe med nedgangen. Det er inspirerende å se hva som skjer i Gand og Sola, sier kommunikasjonsrådgiveren.
En lørdag i juni ble ni barn døpt i Sola kirke. Sortland mener Kirken må se på mulighetene, og ikke bare begrensningene, som pandemien medfører.
– Vi er i en tid der folk søker tilhørighet og fremtidshåp, så jeg er optimistisk med tanke på betydningen kirken kan få i menneskers liv, men da nytter det ikke å sitte stille og se på at dåpstallene synker.
Slik er foreldrene som velger dåp
I kirkene til sogneprest Astrid Harbo er det ikke bare den kirkeaktive kjernefamilien som velger å dåp, men også enslige, likekjønnede og andre som faller utenfor den tradisjonelle kjernefamilien.
Utfordringen for oss er at de skal få frimodighet nok til å tenke at de også hører til her i kirken i den grad at de kan gå her hver søndag
– Jeg vil si vi det er et tverrsnitt av medlemsmassen som døper barna sine, opplyser Harbo.
Hennes erfaring er at det ikke bare er tradisjon som gjør at foreldre som ikke er kirkeaktive velger å døpe barna sine.
– Forbausende mange oppgir tro og tilhørigheten til kirken som en viktig grunn, sier Harbo.
Før dåpen holder hun en dåpssamling med foreldrene. Der samtaler de om foreldreskap, dåpen, tro og menigheten.
– De sier gjerne at de tror, selv om de ikke pleier gå i kirken, og at de vil barnet deres skal få mulighet til det samme. Dåpen blir et uttrykk for at de ønsker å høre til i det kristne fellesskapet.
Fortsetter i kirken etter dåpen
Sognepresten og de andre kirkelig ansatte bruker derfor dåpen til å informere videre om babysang, barnekor, speider og familiegudstjenester.
– Utfordringen for oss er at de skal få frimodighet nok til å tenke at de også hører til her i kirken i den grad at de kan gå her hver søndag, sier Astrid Harbo.
– Relativt mange av dem takker ja til disse invitasjonene, og det er jo det vi ønsker.