Hongkongkinesere i eksil forteller om forfølgelse og trusler

I motsetning til svært mange 27-åringer ønsker ikke Chung Ching Kwong at noe av livet hennes skal deles i sosiale medier. Hun opplever at både hennes og kjærestens sikkerhet og frihet står på spill.

Som følge av sin deltakelse i demokratibevegelsen forlot Kwong Hongkong i 2020 for å unngå å bli arrestert. Samme år hadde Kina innført nye og omfattende lover som gjorde opposisjonsarbeid ulovlig.

Hundretusener av hongkongkinesere forlot byen etter at demokratibevegelsen ble brutalt slått ned. Men selv i utlandet – flere år etter – føler de seg langt fra trygge. De opplyser at myndighetene overvåker dem i utlandet i et forsøk på å kvele all motstand også der.

Dusør for pågripelse av aktivister

Åtte kjente aktivister som nå er bosatt i Australia, Storbritannia og USA, forteller om direkte trusler. Politiet i Hongkong har utstedt arrestordre på dem for påståtte brudd på nasjonal sikkerhet og har tilbudt dusører på opptil en million kroner for pågripelse av hver av dem.

– Det er ganske slitsomt. Man spør seg selv om hva de vet, og hva man bør unngå å skrive i sosiale medier eller nettet for øvrig, forteller Kwong som nå bor i Europa.

– Man blir ganske paranoid, legger hun til.

Hun forteller at hun er blitt utsatt for doxing, det vil si offentliggjøring av personlig informasjon.

Som resultat har hun mottatt mange trusler.

Kuttet kontakten med familie

Hun bekymrer seg for konsekvenser for familien hjemme og har kuttet kontakten med slektninger etter at en av dem i fjor ble avhørt av politiet om Kwongs arbeid.

– Det fikk meg til å føle meg elendig. Jeg setter folk som ikke har noe med arbeidet mitt å gjøre i fare, forteller Kwong.

Hun jobber for den interparlamentariske gruppen om Kina ( IPAC) – en internasjonal tverrpolitisk gruppe som engasjerer seg i hvordan demokratiske land forholder seg til Kina.

Anna Kwok reiste også fra Hongkong. Inntil i fjor var hun stort sett en ukjent person for folk i Hongkong og for byens politi. I dag er hun en av aktivistene bosatt i utlandet som har en dusør hengende over hodet.

Politiet ønsker henne arrestert som følge av hennes uttalelser om menneskerettighetsbrudd i Hongkong.

En talsperson for Hongkong-politiet sier til nyhetsbyrået Reuters at «politiet i enhver operasjon vil handle på grunnlag av faktiske omstendigheter og i henhold til loven».

Regjeringen i Hongkong har ikke svart på forespørsler om å kommentere saken.

Kan ikke like innlegg

Kwok forteller at hun har mottatt private meldinger fra folk i Hongkong om at de ikke lenger kan like eller dele innleggene hennes.

– Folk vet at regimet følger med, forteller hun.

26-åringen ble i 2022 administrerende direktør for Hongkong Democracy Council, en amerikansk-basert prodemokratisk gruppe som blant annet har krevd at det innføres sanksjoner mot myndighetspersoner i Hongkong.

Etter at dusøren ble kunngjort, har Kwok mottatt en rekke trusler om seksuell vold og andre former for trakassering, og hun har vært utsatt for hackingforsøk.

Også Kwok har av sikkerhetshensyn kuttet kontakten med slektninger, men nylig fikk hun likevel vite at foreldrene hennes var tatt inn av politiet i Hongkong for avhør.

Bruker alle midler

Maya Wang, assisterende Asia-direktør i Human Rights Watch, forteller at myndighetene bruker alle midler for å undertrykke prodemokratisk aktivisme i utlandet.

– Hongkongkinesere kjenner på den økte oppmerksomheten fra myndighetene. Folk har alltid vært veldig forsiktige med å avsløre informasjon om seg selv. Nå har frykten økt, forteller hun.

Selv om Kwok er personlig truet, sier hun at hun mer mest bekymret for flertallet av vanlige innbyggere i og utenfor Hongkong som ikke lenger føler det er trygt å legge ut, dele eller like prodemokratiske meldinger.

– Før pleide vi å kunne måle hvor mange støttespillere vi hadde og hva slags strategier som ville være mest effektive, forteller hun.

– Nå har vi ingen indikatorer lenger fordi folk ikke engang tør å like et innlegg. Jeg tror virkelig det reduserer vår evne til å vurdere situasjonen i Hongkong og hva folk er opptatt av.

«Som å se etter infrarødt»

Hongkong-forsker «Michael», som ikke vil stå fram med navnet sitt, forteller at han må vurdere hver eneste offentlige opptreden og hvert innlegg på nettet. Selv om han bor i Europa føler han seg utsatt for overvåking og frykter at han skal bli sporet opp.

– Selvsensur er veldig irriterende. Vi vet ikke hvor grensen går, vi må finne ut av det selv, sier «Michael».

– Det er som å prøve å unngå infrarødt, du kan ikke se det. Mye av undertrykkelsen er usynlig, og det at man bor i utlandet endrer ikke på det, sier han.