Humla skal få leve blant de døde

(Denne saken ble først publisert i juni 2022)

Du får ingen umiddelbar opplevelse av å befinne deg på en av landets største gravplasser når Kristin Hennø Rolland og Per Ove Bahus Lysvold slår seg ned i et bugnende teppe av knehøyt gress, engsolei og forglemmegei.

Deres jobb er å gjøre gravplassen til et godt sted å være for mange og ikke bare for mennesker. Å dyrke eng på utvalgte steder er en del av oppdraget.

Neste år kommer det kanskje en gammeldags hesje mellom gravplassarealet også?

– Gresset har vokst voldsomt bare den siste uken, sier driftsleder Lysvold.

– Når skal dere slå det?

– Til høsten, svarer han.

– Med ljå eller maskin?

– Foreløpig med en gresstrimmer med gøtt, men jeg ser ikke bort fra at vi etter hvert må finne fram igjen ljåen. Det er en mer insektvennlig måte å slå gresset på, sier Lysvold.

Skaperverk i endring

I en serie artikler vil Dagen sette søkelyset på hvordan skaperverket er i endring. Denne reportasjen laget vi på Solheim gravplass i Bergen sommeren 2022.

Den handler om hva som kan gjøres for å bremse nedgangen i bestanden av insekter.

Økosystemene truet

Bakteppet er dystert, og gravplassmyndighetene vil ta sin del av ansvaret. Bestanden av insekter er i sterk nedgang, naturmangfoldet truet.

Insekter har enorm betydning for skaperverket og for matproduksjonen på jorda. De er til stede i nesten alle økosystemer, og uten deres innsats vil grunnleggende prosesser og funksjoner i naturen bryte sammen.

Bier og humler spiller en viktig rolle i bestøvingen og reproduksjonen av mange planter.

Nyslåtte plener ødelegger deres naturlige boltreplasser. Å la gresset gro er et enkelt triks for å gi dem et større matfat.

Lar gresset vokse

Kristin Hennø Rolland er rådgiver for landskap i Bergen kirkelige fellesråd. Sammen med driftsleder Lysvold viser hun oss de mest insektvennlige delene av Solheim gravplass, som med sine 117 dekar og 18.000 graver er landets nest største.

I utkanten av gravplassen får gresset vokse fritt, mens det rundt gravene blir slått hver fjortende dag.

– Eng er et randsonefenomen, understreker Rolland.

– Vi lar gresset vokse i utkanten av gravplassen og på andre steder hvor det ikke er graver. Gravfeltene blir stelt som før, forsikrer hun.

Men også mellom et par velfriserte gravfelt har de forsøkt å plante en eng i rektangulær form.

På grunn av feil i frøblandingen eller frø i tilførte masser ble ikke resultatet som planlagt. Svartlistede lupiner har tatt overhånd, til en viss ergrelse for de gravplassansvarlige, men til stor glede for humlene som mesker seg i saftige kronblad.

– Vi visste ikke at det var lupiner i frøblandingen. Vil skal luke dem bort, sukker Lysvold.

Han er utdannet greenkeeper med bakgrunn fra golfbaner.

– Dette er på mange måter motstykket til golfbanene, der gresset skal være så kort som mulig hele tiden. Det er kjempespennende med nye utfordringer – og meningsfylt. Å jobbe med en gravplass er noe langt mer enn å klippe en plen, sier driftslederen.

Insekthotell i utvikling

Mange insekter og biller bor i død ved og gamle trær. På Solheim gravplass har de ikke latt råtne trestammer bli liggende slik det gjøres enkelte steder. Men ikke langt unna en rad med nye graver er det satt opp et forseggjort insekthotell.

Lysvold er mannen bak konstruksjonen, og latteren sitter løst når han skal beskrive prosjektet.

– Vi var veldig fornøyd med insekthotellet og syntes det var blitt så flott. Problemet er bare at biene ikke er like begeistret. Det fungerer ikke helt etter hensikten, ikke foreløpig. Vi jobber med saken, smiler han.

Kjemiske midler forbudt

Gravplassmyndigheten i Bergen bruker ikke kjemiske plantevernmidler. Ugress i grusgangene dampes bort med en heatweed-maskin.

Trær er en viktig del av naturmangfoldet, og på Solheim gravplass er det mange av dem.

Stadig flere polinatorvennlige stauder blir plantet ut på egnede steder.

Som ellers i Bergen er det kort avstand mellom rododendronbuskene.

På en annen av de store gravplassene i Bergen er birøktere invitert til å sette opp bikuber.

Sakte, men sikkert er deler av norske gravlunder i endring.

– Vi snakker om noen av de største grønne lungene vi har i de store byene. Det er et stort ansvar å forvalte dem på en måte som ivaretar naturmangfoldet. Samtidig ønsker vi at de skal tas mer i bruk av mange, ikke nødvendigvis bare av pårørende som skal se til gravene. En god gravplass er et sted å være, sier Lysvold.

Holdninger i endring

Rolland, som er utdannet arealplanlegger og landskapsplanlegger, nikker til kollegaens refleksjoner.

– Hvordan reagerer folk på at gravplassen ikke er like striglet som før?

– Vi har ikke fått noen negative tilbakemeldinger. Jeg tror de fleste har forståelse for at vi må legge til rette for naturmangfold, og holdningene til hvordan en gravplass skal se ut er nok i endring, sier Rolland.

– Det trenger ikke bare være åpne rom med plettfrie, nyslåtte plener for at folk skal ha en god opplevelse på gravplassen. Tvert imot kan kombinasjonen av variert vegetasjon og ulike elementer gi en større og rikere totalopplevelse, legger hun til.