Hun var snart 50 år og singel. Han var enkemann og trebarnsfar: – Jeg måtte ha en timeout da jeg så meldingen

For elleve år siden var Aud Karin Kjølvik Ringvoll 49 år. Hun var singel og usikker på om hun kom til å finne noen å dele livet med.

På samme tid var Ragnar Ringvoll enkemann og trebarnsfar. Kona Inger Johanne døde i 2010 etter å ha kjempet mot kreften i 19 år. Ragnar var innstilt på å leve resten av sitt liv alene.

Selv om de kjente hverandre gjennom ulike roller i Indremisjonsforbundet (ImF), var et forhold en fremmed tanke.

En tekstmelding julen 2012 ble starten på noe nytt for dem begge.

– Jeg måtte ha en timeout da jeg så den meldingen fra Aud Karin. Hadde jeg kommet så langt at jeg kunne tillate meg å elske et nytt menneske? Ikke som nummer to, men som nummer én? Hele den helgen tenkte jeg frem og tilbake, forteller Ragnar.

Tre dager fra meldingen ble sendt, skrev han tilbake:

«Ja, vi kan ta en kaffe hos meg».

Leirsjef og forkynner

Dagen treffer ekteparet på Lyngdal Bibelcamp i Agder hvor Indremisjonsforbundet (ImF) har sitt årlige sommerarrangement.

Her er Ragnar leirsjef og Aud Karin forkynner. De har lang fartstid på bibelcampen som samler tusenvis av mennesker hver sommer.

I år har de også med sin åtte måneder gamle hund, Buddy, som er mest opptatt av å bjeffe på den hvileløse robotgressklipperen.

– Vi trives godt her. Jeg er imponert over alle som bidrar til å gjøre bibelcampen til en god opplevelse både for barn og voksne, sier Aud Karin.

26. oktober feirer hun og ektemannen ti års bryllupsdag. En merkedag for dem begge.

Men for Ragnar er det ikke første gang han når en slik milepæl.

Til døden skiller oss ad

Ragnar og Inger Johanne Ringvoll giftet seg i 1975. De fikk tre jenter sammen, så fikk hun kreftdiagnosen i 1991.

Etter 19 års kamp mot sykdommen, klarte ikke kroppen hennes mer. Inger Johanne samlet familien rundt seg en siste gang.

Ragnar husker avskjeden med kona som veldig sterk.

– Ikke tenk på meg, sa hun. Så smilte hun, pekte mot himmelen og sa at vi alle skulle møtes igjen. Hennes siste ord var: «Jeg er trygg, god og glad».

Da Inger Johanne var borte, sto Ragnar igjen. Han var deprimert. Og han var sint på Gud.

«De fire F-ene»

På grunn av konas bortgang, ble Ragnar halvannet år ekstra i jobben i politiet.

Han ønsket ikke å både bli pensjonist og enkemann på samme tid.

Hele tiden gikk han rundt og syntes synd på seg selv.

– Ingen i verden har det så vondt som meg. Det var slik jeg tenkte.

Ragnar havnet samtidig i et opprør mot Gud. Han truet med å avslutte tjenesten som fast forkynner.

– Tanken på å straffe Gud var nærliggende, forteller 70-åringen.

En god kompis kom da og fortalte ham om en drøm han hadde hatt. Han drømte at Gud ba ham oppmuntre Ragnar til å fortsette å preke om de «fire F-ene»: Frelse, Fred, Fullkommenhet og Frihet i Kristus.

– Det var som et solid håndtrykk fra Gud og det hjalp meg å komme videre i livet og ut av depresjonen, forteller Ragnar.

Men tanken på å finne seg en ny kone var fremdeles fjern.

Ryktene gikk

Allerede få måneder etter dødsfallet begynte ryktene å svirre rundt Ragnar. Hvem han var sammen med og hva som var hans sivilstatus ble et tema.

– Det var ubehagelig. Og alt var usant. Jeg var på ingen måte klar for noe forhold, sier Ragnar og fortsetter:

– Jeg tenkte egentlig at livet mitt var over på den fronten.

Men døtrene hans var ikke like skråsikre.

Sommeren 2011 spurte en av jentene:

– Pappa, hadde ikke Aud Karin Kjølvik vært noe for deg?

Ragnar ble satt ut og fleipet bort spørsmålet:

– Det kan jeg aldri tenke meg. Hun er ikke noe for meg.

Men spørsmålet fikk modne i ham. Samtidig fikk han sakte, men sikkert bearbeidet den store sorgen etter Inger Johanne.

Da meldingen fra hans venninne Aud Karin om en kopp kaffe julen 2012 tikket inn på telefonen, skjønte Ragnar at han måtte ta et valg.

Å være singel i voksen alder

Aud Karin Kjølvik Ringvoll hadde ikke noe ønske om å forbli singel i voksen alder.

Som enebarn hadde hun heller ingen søsken eller tantebarn å gi av sin omsorg til.

Derfor var det verdifullt for Aud Karin at hun var omgitt av gode venner som inkluderte henne i sine familier. Hun ble en slags bonustante overfor deres barn.

Tjenesten og arbeidet som forkynner i ImF ga henne også mening i hverdagen.

Men hun savnet likevel noen å komme hjem til.

– Jeg sa til Gud at jeg vil ikke bli gammel alene. Så hvis jeg kunne møtt en enkemann med egne barn som jeg kunne blitt en del av og bety noe for, hadde det vært fint.

Og det var nettopp det som skjedde. Men at bønnesvaret skulle komme i form av en venn, visste hun ikke.

Venn av familien

Før Inger Johanne døde var allerede Aud Karin en venn av familien. De kjente hverandre fra ulike sammenhenger i ImF.

Ragnar var en mann Aud Karin alltid hadde sett opp til. En hun mente hadde gode verdier og som virket som en veldig fin fyr.

Dessuten kom hun godt over ens med døtrene hans.

Da to år hadde gått, ønsket hun å utforske muligheten for om det kunne oppstå følelser mellom henne og Ragnar.

– Jeg følte at det lå noe til rette siden jeg var enslig, syntes godt om Ragnar og var en venn av familien fra før. Samtidig hadde jeg stor respekt for fortiden hans, så jeg var opptatt av å være varsom og bli bedre kjent før noe mer kunne skje, sier Aud Karin.

Etter spørsmålet om å ta en kopp kaffe, måtte hun vente flere dager på svar.

For Ragnar opplevdes et «ja» som et definitivt svar på at han var klar til å gå videre i livet.

– Det handlet om respekt for Inger Johanne, men også for Aud Karin som tok et steg mot å bli en del av en etablert familie. Det var viktig at hun følte at hun var nummer én, selv om hun kom inn som en nummer to, sier Ragnar.

Den første kaffekoppen hjemme hos Ragnar ble nervøs og anspent. Men raskt ble samtalen både god og varm i stuen.

Kunne relatere

Bildene på veggen av en lykkelig familie på fem kunne fort blitt en elefant i rommet for det vordende paret.

I stedet snakket Aud Karin og Ragnar åpent om fortid, nåtid og fremtid.

At Aud Karin selv har opplevd å miste sin mor – og deretter se sin far gifte seg på nytt – tror hun var en fordel i denne sammenhengen.

– Jeg opplevde pappas nye ekteskap som noe nytt og godt. Historien vil for alltid være en del av ham, men de hadde alltid en respektfull og fin måte å snakke om mamma på.

Ragnar nikker anerkjennende.

– Hun var full av respekt for Inger Johanne. Samtidig merket jeg at hun hadde en genuin omsorg for meg. Jeg bet meg også merke i latteren hennes. Humor og glede er viktige ingredienser i mitt liv, sier han.

Etter den kvelden gikk telefonene varme. Hver dag snakket de lenge og vel sammen.

1. januar 2013 var de blitt et par. En sommerdag 8. juli ble de forlovet.

Valgte å være åpen

Lenge før frieri ble et tema, var kommunikasjonen med barna noe Ragnar var svært opptatt av.

– Jeg har hørt noen historier om barn som nærmest ut av det blå får høre at nå skal mamma eller pappa giftet seg. Jeg kjørte en åpen kommunikasjon med jentene fra og med første treffet mellom Aud Karin og meg, sier han.

70-åringen påpeker at som enkemann er det viktig å huske på at det er ikke bare han som har mistet en kone. Barna har også mistet en mor.

– Ikke alle barn responderer likt når foreldrene får seg en ny ektefelle, og det skal man ha respekt for.

Aud Karin kjenner seg igjen.

Å tre inn i en familie med tre barn, deres partnere og åtte barnebarn, ga henne mange mennesker å forholde seg til.

Stiller ikke krav

Totalt 13 personer fulgte med da Aud Karin sa ja til å bli en del av Ringvoll-familien.

Alle forskjellige, med ulik alder og forskjellige minner fra det første ekteskapet.

De yngste barnebarna rakk aldri å oppleve Inger Johanne, mens andre hadde hele sin barndom med henne.

– Det handler om å gi hver og en tid nok til å tilpasse seg en ny situasjon. Alt trenger ikke være happy clappy med en gang. Samtidig vil jeg uttrykke takknemlighet over hvor fint jeg har blitt tatt imot av alle her.

Ragnar er full av lovord om måten hans nye kone har opptrådt overfor sin nye familie.

– Måten hun er med barna og med barnebarna gjør meg rørt. Hun er en så klok, varm og god person. Det er virkelig Guds velsignelse at hun har blitt en del av vår familie, sier han.

Troen som bærebjelke

Snart ti år har gått siden paret ble viet i Sola Ruinkyrkje i 2013.

Den største forskjellen på å være gift og enslig mener Aud Karin er enkel.

– At jeg har noen å komme hjem til. Jeg synes det definerer følelsen godt. En som er der i medgang og motgang. En som venter på meg. Ragnar er dessuten så raus med ord. Han får meg til å føle meg verdsatt og elsket, sier hun.

Ragnar mener det er naturlig at i et nytt ekteskap skaper man også nye rutiner og får en ny dynamikk. De har blant annet solgt begge sine hus og flyttet inn i et nytt i Kristiansand.

Ellers var det én fellesnevner han ikke kunne vært foruten, verken i sitt første eller andre ekteskap.

– Å ha troen som en felles bærebjelke i livet og samlivet, har vært helt avgjørende, sier han.

– Livet består av stormer og motbakker, men så erfarer vi at når vi deler troen på Jesus, kan vi komme til Han med alt som er vanskelig. Samtidig kan vi takke og prise Ham når livet smiler.

Aud Karin er helt enig.

– Siden vi begge er engasjert i kristne sammenhenger, så blir troen noe som binder oss sammen enda mer. Vi heier på hverandre i tjenesten og gjør hverandre bedre, sier hun.

Ber om å ta vare på de enslige

Som tidligere singel over lang tid, ønsker Aud Karin å sende et signal til Kristen-Norge.

– Det kan være tøft å være i 30-årene og stå alene på perrongen mens de rundt deg stifter familie. Derfor er jeg veldig opptatt av at kristne skal inkludere single i sine fellesskap, ikke kun se på dem som potensielle barne- og ungdomsledere fordi de har mye fritid.

– Kan det bli et for sterkt familiefokus i menigheter?

– Ja, det kan det. Det er så viktig å se og inkludere de som kanskje ikke har opplevd at livet gikk i den retningen de trodde med tanke på ekteskap. Ikke minst bør Kristen-Norge finne gode arenaer for single voksne. Både de som alltid har vært det og de som kanskje akkurat har blitt det.

– Er det slik at alle bør og skal gifte seg?

– Nei, og det varierer hvor avslappet forhold man har til å finne noen å dele livet med. Samtidig tror jeg ingen har godt av eller ønsker å isolere seg. Det viktigste er å spørre deg selv om du får det bedre enn du har det. For meg ble det slik. Jeg hadde det bra, men med Ragnar har jeg det enda bedre, sier Aud Karin.

En tid for alt

Bibelcampen i Lyngdal går mot slutten. Aud Karin skal preke de siste dagene, mens Ragnar skal sørge for at arrangementet går sømløst.

Overfor andre som har opplevd å bli enke eller enkemann, synes 70-åringen det er vanskelig å gi gode råd ettersom alle er forskjellige.

Han gjentar likevel åpenhet og troen som to viktige faktorer i hans situasjon.

– Så tror jeg det er en tid for alt. Det er lov å sørge og være lei seg når en du elsker har gått hjem til Jesus, men så kommer en tid hvor det er riktig å gå videre. Og du kjenner selv når det er rett for deg, sier Ragnar og titter mot sola som har jagd bort skyene på himmelen.

– Jeg vet at jeg kommer til å se Inger Johanne igjen. Så vet jeg at hun ønsket det beste for meg og jentene. Det har vi virkelig fått gjennom Aud Karin. Jeg tror hun ville vært veldig glad på våre vegne, sier Ragnar Ringvoll.