I 2009 måtte noe gjøres – for at stevnet skulle overleve

– Jeg vet ikke om jeg får med meg alt programmet, men fellesskapet er uansett det viktigste. Det er en følelse av å ha familie her, sier Tonje Wigstøl og tar en skje med frokostblanding.

Sammen med mann, deres tre år gamle datter og to vennefamilier har de slått leir med utsikt over Mjøsa, som de fleste jo har på Hedmarktoppen.

I år er det 70 år siden pinsevennene hadde sitt første stevne her.

Åndelige opplevelser

Wigstøl har tilbrakt så å si hver sommer her siden hun var tenåring.

– Da jeg var ungdom, var det her jeg virkelig fikk åndelige opplevelser. Alle mine beste venner hjemmefra flyttet på en måte opp hit om sommeren, forteller hun.

Nå er hun glad for at datteren kan leke med sine venner her.

Det vrimler av liv i denne delen av leiren. Noen spiser frokost mens andre er på vei til badet for morgenstellet. Barna snakker ivrig seg imellom. Tolv mennesker, én campingvogn og tre biler har plass her.

Sistnevnte ser ut til å være spesialkonstruert for festivallivet – med telt på taket, mathyller i bagasjerommet og vanntank på siden.

I internatbygningen bak dem, har lederne for festivalen kontor og tid til å slå av en prat om hvordan sommerfestivalen har blitt det den er.

Heiagjeng

Ingunn Frøyshov var driftsleder for Hedmarktoppen i en årrekke før hun ble pensjonist for to år siden. Nå er hun med som heiagjeng fra sidelinjen og i planleggingen av pluss-stevnet som er for de eldre.

Hun har ikke behov for å mimre så lenge, men når hun blir spurt om å finne frem et ekstra spesielt minne fra de 70 årene med stevne, trekker hun frem 2009 som et viktig år.

Lenge hadde stevnet stort sett bestått av godt voksne mennesker. Stadig færre barn og unge var å se.

Noe måtte gjøres, hvis de yngre også skulle komme til Hedmarktoppen.

Tid for forandring

Det var da Linn og Geir Byberg kom på banen. De jobbet som lærere på folkehøyskolen og hadde arrangert familieleirer i regi av Ungdom i Oppdrag. Nå hadde de avsluttet sitt engasjement der og tilbød seg å hjelpe til på Hedmarktoppen.

Tiden var imidlertid overmoden for forandring, og ekteparet Byberg fikk ansvar for hele stevnet.

Tenker mer helhetlig

De sørget for at de som hadde ansvar for barna og det praktiske også ble inkludert i festivalkomiteen.

– Nå er det mange flere barn, og barna har større plass i selve programmet. Før var barnas program et tillegg til det andre. Nå tenker vi mer helhetlig; både barn, tenåringer og voksne, forteller Linn.

Belgiske vafler og fellesskap

Svein Robert Solberg var den første som ledet barnas festival. Det første styremøtet for den nye komiteen var på hans hytte.

– Det var inne i skogen, og kona hans stekte belgiske vafler med lønnesirup. Det ble en stor komité som møttes ofte. Turene opp til den hytta var spesielle. Det var oppfriskende og et godt fellesskap, forteller Frøyshov.

Mange menn og én dame

Det er ikke bare programmet som har forandret seg. I årenes løp har det også vært en utvikling i hvem som står som arrangør. For 70 år siden besto styret på Hedmarktoppen av et forstanderskap.

Det var de som arrangerte sommerfestivalen, inviterte predikanter og bestemte programmet. I forbindelse med jubileet ble gamle bilder hengt opp til årets festival.

Noe går igjen i bildene av forstanderskapet. Mange menn og én dame: Ingunn Frøyshov.

– Jeg var sekretær og skrev ned det de sa, minnes hun.

Delt eierskap

I 2021 fikk Pinsebevegelsen ansvaret for festivalen, men etter to år ønsket de et tettere samarbeid med Hedmarktoppen. Nå er derfor eierskapet delt mellom Hedmarktoppen og «Pinsens hus» i Oslo, der Pinsebevegelsen og dens barne-og ungdomsorganisasjon holder til.

– Pinsebevegelsen har masse ressurser som er med og bidrar positivt sammen med oss, sier Geir, før Linn skyter inn:

– Vi har et godt lederskap i Pinsebevegelsen, og de er gode å samarbeide med. Vi drar i samme retning, og det er fint å sette seg ned og tenke store tanker sammen om hva sommerfestivalen skal være i fremtiden.

Besteforeldre med barnevogner

Før var det de store pinsepredikantene som var synlige når pinsevennene samlet seg på Hedmarktoppen. Navn som Emmanuel Minos, Hans Svartdahl og Morgan Kornmo var sentrale på talerstolen.

Senere kom en periode da kjente talere fra utlandet ble invitert som trekkplaster.

Nå er det konseptet i seg selv som skal få folk til å bruke noen sommerdager på Hamars tak. Målet er at alle generasjoner skal være sammen.

– Vi vil at mennesker skal møte Gud og ha fellesskap med hverandre. Det er veldig inspirerende å se besteforeldre som går med barnevogner på campingplassen, så småbarnsforeldrene kan være på gudstjeneste eller seminar sammen, sier Linn.

Fotball og tro

Langt nede på campingplassen holder familien Roaldsnes Bremer til i telt. De er på Hedmarktoppen for første gang og på spørsmål om hvordan de synes det er å være på festival, roper 11 år gamle Nora fra teltet:

– Det er kjempegøy å være her!

De andre nikker.

Moses, også han 11 år, forteller at han har vært med på barnas festival og spilt mye fotball med gruppa si.

– Vi bor på et lite sted, og det er fint at barna får oppleve at kristen tro er mer enn bare det som skjer hjemme, sier pappa Nate.