I denne bygda kommer voksne mannfolk til tro
Eivind Lorentzen Djønne (32) forstår fortsatt ikke hvorfor han tok med seg en bibel da han dro på overnattingstur i april 2020.
Det er sol og rimfrost, men Granvin i Indre Hardanger ligger for det meste i skyggen.
Huset til forkynner Kåre Johan Bakke ligger på toppen av en islagt bakke. Her bodde han i mange år sammen med moren. De to delte et felles kall: Å formidle evangeliet til barn og unge i Granvin.
Lys over evangeliet
De siste årene har det vokst fram flere fellesskap blant de troende i Granvin. Et svar på bønn, mener mange.
Hamre har kommet i kontakt med menn som har blitt kristne de siste årene, og menn som har levd uten kristent fellesskap. De møtes i ulike grupper for å lese Bibelen og dele det kristne fellesskapet.
I stuen, som oppleves som en tidsreise tilbake til 70-tallet, sitter fire voksne mannfolk. Alle med hver sin Bibel.
Lys over evangeliet
«Du, Jon Rikard, kan lese fra 2. korinterbrev 5,17,» sier Hamre.
En etter en blir de bedt om å lese sentrale bibelvers som kaster lys over evangeliet. Ved hjelp av bibel og illustrasjoner prøver han etter beste evne å få dem til å forstå hvor radikalt evangeliets budskap er.
Han bruker et bilde av et hvitt ark med en liten svart prikk som eksempel.
«Sånn er det. Hvis det hadde vært det minste å utsette på vår rettferdighet, så ville Gud sett det. Men i Jesus er vi så fullkomne at vi, selv for Guds ansikt, er hellige og ulastelige.»
Så er det da ingen fordømmelse
De leser videre fra Kolosserne 1,21-22: «Også dere var en gang fremmede og fiender av Gud i sinn og tanke med de onde gjerningene deres. Men nå har han forsonet dere med seg, da Kristus led døden i sin kropp av kjøtt og blod. Hellige, uten feil og uangripelige ville han føre dere fram for seg.»
Enda en gang understreker Hamre kjernen i evangeliet: at den rettferdighet vi har i Kristus er så stor at vi, selv foran Guds hellige åsyn, er hellige, ulastelige og ustraffelige.
En etter en leser de, før de til slutt lander i Romerne 8,1: «Så er det da ingen fordømmelse for den som er i Kristus Jesus».
– Ikke helliggjørelsen som gjør oss kristne
Det føres en lavmælt samtale rundt bordet, og alle bidrar. For Hamre oppleves det rikt å kunne få gi videre det han har tilegnet seg gjennom et langt liv.
– Målet er å føre dem inn på fast grunn og at de skal få hvile i Jesus. Det er ikke helliggjørelsen som gjør oss kristne, men det faktum at vi er Guds barn, understreker han.
To til tro
Blant gjestene denne tirsdagen er to som har kommet til tro i senere år. Eivind Lorentzen Djønne ble kristen for tre år siden. Han kjente til Hamre fra ungdomstiden. Da de kom i kontakt på nytt, kjente han et behov for å gi et hint om hvor han nå befant seg i livet.
Hamre kom bort til han en dag han var ute og jobbet i hagen. Etter at de hadde pratet litt sammen, kom det fra Djønne: «Det er Gud som eier jorden».
– Da strålte Kåre opp, forteller han.
Nyåndelighet og yoga
Djønne vil svært gjerne dele sin historie om hvordan han kom til tro. Nyåndelighet, yoga, meditasjon, depresjon og angst er en del av forhistorien hans.
Han forteller at han nådde bunnen i april 2020. Han visste at han hadde en bibel i en rosemalt kiste på loftet og hentet den. Han tok med hunden og dro ut i skogen på telttur. Der endte han opp med å ta imot Jesus.
– Hva skjedde den kvelden?
– Jeg sa sånn ut i det blå at «Jesus, om du er den du sier at du er, så tror jeg på deg.»
Han forteller at det var hans siste utvei, for han hadde på sett og vis nådd bunnen av seg selv.
Det som så skjedde, mangler han ord for å beskrive. Han tyr til ord som «flodbølge» og «støt».
– Jeg ble momentant født på ny og fikk Jesus på innsiden. Det var veldig sterkt, sier han.
Ingen forklaring
Han har ingen forklaring på hvorfor han tok med seg Bibelen og dro på telttur, det kom nærmest ut av «ingenting».
– Det var vel noen frø i meg som hadde spirt. Og så var det mest sannsynlig noen som hadde bedt for meg. Jeg var tømt for meg selv, legger han til.
Den hvite nynorskbibelen som han tok med i farten, fikk han ikke lest.
Spirituell fortid
Granvin ligger drøye to mil fra Voss, som er en stor kommune på Vestlandet. I flere år har lokale kristne bedt blant annet for Granvin.
Flere andre har kommet til tro de siste årene. En av dem er John Rikard Mandelid (50).
Også han har en spirituell fortid og drev mye med selvutvikling i kombinasjon med åndelig søken.
Bunnpunkt
I 2018 nådde han sitt bunnpunkt i livet. Forholdet til samboeren var over, han hadde mistet jobben og alt kjentes tomt.
Han ble hardt skadet i nakken og ble liggende lenge. I tillegg fikk han lungebetennelse.
Han husker at han ba en stille bønn om at «hvis du er der, så er dette tiden da jeg må reddes».
– Jeg var veldig syk og gikk inn og ut av bevissthet. På et tidspunkt forsvant jeg. Da jeg våknet, trodde jeg at jeg hadde vært vekke noen timer. Det viste seg at det hadde gått litt over tre døgn, forteller han.
Møtte sannhet på en enkel måte
Mandelid forsto at det var tid for å gi seg over til Jesus, som han hadde hørt om på søndagsskolen som barn.
Via internett kom han i kontakt med en gruppe som leste Bibelen sammen. Snart gikk han i gang med å lese gjennom hele på ett år.
Djønne og Mandelid deler en del av de samme erfaringene.
– For oss begge er det en sterk kontrast at vi møtte sannhet på en så enkel og klar måte som det Bibelen viser oss. Guds Ord adresserer alle de tingene vi søkte etter og de spørsmålene vi gikk med, sier Djønne.
– Helliggjørelsen uteble
– Hvilke spørsmål?
– Hvorfor er det ondskap i verden, og hvor kommer vi fra? Bibelen sier at Gud har skapt oss, og at vi stammer fra Eva og Adam. Ondskapen kom inn ved syndefallet. Da jeg leste dette, ga det meg en enorm fred, sier Djønne.
Mandelid opplever for sin del at kristendommen har «avkledd» de andre religionene.
– Jeg gjorde quigong sittende og stående, og jeg mediterte mye. Men helliggjørelsen uteble. Jeg ble ikke bedre, heller verre, sier han.
«Noe er på gang»
Gruppen vi får være med på startet med at Hamre og Mandelid begynte å lese Bibelen sammen.
Kort tid etter møtte han en annen som også ville være en del av fellesskapet. Så ble han kjent med Djønne, som spurte om han kunne ta med en kar til. Gruppen har et aldersspenn fra 29 til 85 år.
Hamre, som aktivt har delt evangeliet i mange år, har en klar opplevelse av at «noe er på gang».
– Jeg føler at jeg får være med på noe stort nå, sier han.
Resultat av bønn
Selv tror forkynneren at den åndelige oppblomstringen er et resultat av bønn og deler en historie som har blitt til stor inspirasjon.
Den handler om en liten gruppe fra Voss som gikk bønnevandring i Granvin.
En dag, mens de sto ytterst på kaien, så de en båt komme innover. Ifølge de som var der var det en åpning i skydekket over båten, og vakkert sollys flommet ned.
De står der fortsatt da båten legger til kai. Båtføreren slenger opp et par flotte sei og spør om de vil ha.
«Det er rart,» sier han. «Jeg har aldri fått så mye fisk før».
For de som ba, og for Hamre selv, ble det nærmest som et profetisk utsagn om «en stor fiskefangst i Granvin».
– Kom til duk og dekket bord
Da Djønne møtte Jesus i april 2020, var det en ting som sto klart for ham: Han kunne ikke gjøre noe for å bli frelst.
– Det var så åpenbart at jeg kom til duk og dekket bord. Det handlet ikke lenger om mitt strev.
Han er takknemlig for at Hamre har vært en trofast forkynner i mange år, og for tjenesten hans blant barn og unge.
– Jeg tenker at Gud skal ha æren for det som skjer, men Kåre kan jo få en takk han også, sier han med et smil.