I denne norske barnehagen er det helt normalt å være jøde

Barn danser rundt et bord som er dekket med lys, blomster, druesaft og det jødiske sabbatsbrødet challah.

Ved bordet skal ekornet nøtteliten og noen andre bamser feire sabbatsmåltid. Akkurat som disse barna skal senere på kvelden.

– Challah er det beste med sabbaten, og å spise kylling og ris, sier en av jentene.

Eneste gang i livet

Å bake challah er et av høydepunktene i barnehagen hver fredag.

Leder i barnehagen, Cathrine London Adler, står på kjøkkenet og fletter deig.

Hun sier en stor del av barnehagens oppgave er å lære barna mer om sin jødiske identitet.

– For disse jødiske barna er det med all sannsynlighet den eneste gangen i livet de kan være i et fellesskap i hverdagen sin på denne måten, sier Adler.

– Unik

Den jødiske barnehagen i Oslo er den eneste i Norge. Mange av barna rundt bordet reiser langt hver morgen for å komme hit.

I barnehagen markeres alle jødiske høytider og barna får følelsen av å være majoriteten i et land hvor de i alle år har vært en minoritet.

– Jeg har alltid ment at dette er den viktigste barnehagen i hele verden. Den er såpass unik fordi vi er så få jøder i dette landet, sier Adler.

I år fyller barnehagen 40 år. Adler sier den jødiske barnehagen føles som en liten familie.

– Jeg gikk her selv da jeg var liten. Dette er et hjem for meg. Mine nærmeste venner er fortsatt dem jeg ble kjent med i barnehagen, sier hun.

Tenne lysene

På veggen henger det norske flagg og ord på hebraisk. De er fra bønnen det jødiske folk ber hver fredag når sabbatslysene skal tennes.

Snart kommer kantor i synagogen ned, slik han gjør hver fredag, for å velsigne og tenne lysene med barna.

Når kantor Amichai Davidovich endelig kommer inn døren er barna nesten ferdig med å bake. Han setter seg ned og later som han ikke ser sabbatsbrødet som står på bordet.

«Det er der! Det er der!» roper flere og peker. Når han endelig oppdager brødet hyler de små barna av fryd og klapper i hendene.

– Han gjør det der hver uke og de hyler like mye hver gang, sier Adler og ler.

Fremtiden

Amichai Davidovich sier til Dagen at han elsker å være sammen med barn.

– De er fremtiden og så viktig for menigheten.

Å markere sabbaten er viktig for å lære barna jødisk tradisjon.

– Vi synger mye sammen fordi det er lettere for dem å huske. Når de kommer til synagogen vil de også kunne kjenne igjen de samme sangene, sier han.

Davidovich skynder seg videre til avdelingen for de eldre barna.

Fellesskap

Barnehagestyreren har gjort seg ferdig på kjøkkenet og jobber på kontoret mens de ansatte leker, leser og er i hopperommet med barna.

Adler sier fellesskap er veldig viktig som jøde.

– Man kan ikke være jøde på en øde øy. Det er et fellesskap. Alt blir så mye hyggeligere når man deler det med andre.

Hun tror den jødiske barnehagens fremtid er skinnende lys, men håper på at flere barn skal begynne etter hvert.

– Vi trenger nok barn for å fortsette å drive en god barnehage.

Politibeskyttelse

Inne i barnehager er det fargerike vegger, leker overalt og høyt lydnivå. Utenfor er det rolig. Politiet står på sin faste post.

Den jødiske barnehagen er den eneste i Norge med politibeskyttelse 24 timer i døgnet.

– Det er klart det er spesielt å ha politibeskyttelse utenfor der vi har barnehage, men det er noe vi har vendt oss til, sier Adler.

«Er det verdt det?»

Hun sier noen foreldre helst skulle vært foruten politiets tilstedeværelse, mens andre synes det er betryggende.

– Jeg husker selv første dag da jeg leverte mine egne barn i 2014. Å levere dem over en politisperring føltes veldig unaturlig og skremmende. Man tenker: «Er det verdt det?», men den tanken kom og gikk ganske fort.

42-åringen sier det var viktig for henne at barna skulle få en jødisk oppdragelse og oppvekst.

– Jeg ville gi dem alt som finnes her i Oslo av jødiske muligheter, så får de velge selv når de blir store nok til det, sier Adler.

– Kan ikke være så redde

Nå som hun leder barnehagen hender det at barna spør henne hvorfor politiet er der.

– Da sier jeg at politiet passer på at ingen som ikke skal være i barnehagen vår får komme inn. Og at vi er kjempeheldig som har dem.

Barnehagelederen forklarer at barna aldri har sett gaten uten betongblokker eller politibiler.

Når barna er ute på tur hender det at noen spør hvilken barnehage de er fra. Da vil Adler at de skal være ærlig.

– Vi vil at barna skal være stolte av barnehagen sin, så de skal få lov å si hvor de går høyt og tydelig. Vi kan ikke være så redde at vi setter munnkurv på barn, sier hun.

– Uten å være redde

Adlers kontor er vegg i vegg med rommet hvor barnas lek kan høres. For dem er jødehat, antisemittisme eller terror helt ukjente begrep.

– De kjenner ikke begrepet antisemittisme eller at det finnes mennesker der ute som ikke ønsker oss her. Det skal de heller ikke vite, sier hun og legger til:

– De er barn og skal være stolte av sin jødiske identitet og bakgrunn så lenge de bare kan uten å være redde.

Huske

Å se barna bli bedre kjent med jødisk kultur og tradisjon er som å få en premie.

– Det er en «mission accomplished» følelse. Det betyr så mye for oss. Jeg håper fellesskapet og erfaringene fra barnehagen skal være med dem resten av livet. At de kan se tilbake på denne tiden og huske det.

Det gjør nemlig Adler.

Selv om det snart har gått 40 år siden hun gikk i barnehagen.