Inspireres av Bibelen:– Jeg vil gjenskape det guddommelige i det jeg jobber med
Kristendommen er sentralt i alle maleriene hans, men når vi spør om han tror på Gud må han tenke seg om.
William Heimdal holdt kun ut én dag på videregående skole før han droppet ut. I dag er 20-åringen maler av yrke.
Når han skal male lar han seg inspirere av kristendommen, som fungerer som en rød tråd gjennom maleriene hans.
– Det gir et slags helhetlig verdensbilde. Det er ikke kaos, men bilder fra et univers som er et kristent verdensbilde. Selv om det ikke alltid er eksplisitte kristne motiv, har maleriene kristne undertoner.
Heimdal er med i kunstnergruppen Memorosa sammen med blant andre Öde Nerdrum kjent fra Farmen Kjendis på TV 2. Kunstnergruppen maler i såkalt klassisk figurativ stil, med kunstnere som Rembrant, Caravaggio og Tizian som forbilder.
Allerede som 14-åring fikk han lovord av kunstner Vebjørn Sand, som beskrev ham som «en sjelden begavet gutt», ifølge Adressa.
En takk til Gud
Dagen møter ham i en liten leilighet, hvor han bor sammen med sin kjæreste. I stua, som også er atelier bruker han flere timer hver dag på lidenskapen sin.
Heimdal beskriver kunsten sin som en takk til Gud.
Han forteller at han elsker følelsen av å være mett, å drikke når han er tørst, og å få en varm klem.
– Jeg fråtser i sanselige ting store deler av tiden.
Han ønsker derfor å gi noe tilbake til Skaperen av universet, som en takk.
– Jeg prøver å vise frem skaperverket, kaste lys på det guddommelige og takke Gud for det han har skapt.
Han forklarer at vi med malerier, bøker og ting som er hugget i stein, kan ta vare på det som finnes i dag og gi det til fremtidige generasjoner.
– Så det jeg kan som halvgod maler, er å gi den sanselige verden evig liv.
Mennesket søker Gud
20-åringen tror det er noe i alle mennesker som søker oppover mot Gud.
Han gir et eksempel:
Hvis noen går igjennom noe tøft, men holder motet oppe og ikke blir bitter, er det noe i dem som søker oppover, mener han.
Det er dette Heimdal forsøker å få fram i maleriene sine.
– Jeg har som mål å gjenskape det guddommelige i det jeg avbilder.
– Tror du på Gud?
– Uff, det er et godt spørsmål.
Han tar seg en lang tenkepause.
– Jeg er nok det du kan kalle en lunken kristen. Jeg er ikke i kirken så ofte og jeg hengir meg ofte til sanselige gleder.
– Samtidig består hele mitt livsverk i å gi takk til Gud. Så det er kanskje der jeg er mest troende, i mitt arbeid.
– Er du fornøyd med det?
– Nei, jeg sliter jo en del med dårlig samvittighet. Jeg synes det er veldig hardt i perioder at jeg ikke er en god nok bror, god nok venn, god nok sønn og heller ikke god nok kjæreste, sier han og legger til:
– Det religiøse burde hatt større plass i livet mitt, utenom malingen også.
Judas
Heimdal har malt flere bibelske motiv. Både av Jesus, David med Goliat sitt hode og Judas' død.
Maleriet av Jesus har han gitt til en kirke. Det av David og Goliat er del av en privat samling. Bildet av Judas har han i leiligheten.
– Vil du se det? Jeg skulle egentlig strekke det før du kom, men fikk ikke tid.
Heimdal mener han er den første seriøse maleren som har laget et maleri av Judas' død.
– Ingen har avbildet skjebnen hans. Hva hadde skjedd hvis ikke Judas hadde forrådt Jesus, spør han.
– Jeg har prøvd å avbilde ham som et edelt menneske, ikke som en skurk.
– Hva prøver du å få fram gjennom å gjøre det?
– Han var et menneske, og det er vi alle. Når folk setter seg nyttårsforsetter søker de oppover, men etter noen dager driter man i å gå på treningssenter og spiser chips i istedenfor, sier han og fortsetter:
– Da bedrar du det i deg som søker oppover til fordel for midlertidige goder, akkurat som Judas.
– Det er et selvportrett, legger han til.
Inspirasjon fra Bibelen
Kunstneren henter mye inspirasjon fra de bibelske historiene.
– Hvis jeg er interessert i en ting går jeg helt inn i det. Jeg blir helt oppslukt. Jeg kan gå i ukevis å tenke og tenke på en kort historie for å prøve å forstå hva den går ut på.
Han nevner historien om Adam og Eva som et eksempel.
Adam og Eva falt da de spiste fra Kunnskapens tre. Søken etter å forstå er altså ikke nødvendigvis et gode.
– Hvis det du prøver å få kunnskap om, er hvordan du mest effektivt kan drepe og torturere så mange så mulig, så er ikke det bra, nevner han som et eksempel.
– Hva er det du finner i Bibelen som du ikke finner i annen litteratur?
– Et samfunn må ha en syndebukk for å takle alle feilene som gjøres. I noen samfunn har det vært jøder, under koronapandemien var det de uvaksinerte, sier han og fortsetter:
– Det kristne svaret er at «jeg» er syndebukken. Du må ta på deg skylden selv. Du må ta ansvaret selv.
I maleriene hans kommer dette til uttrykk gjennom at han vil vise at et menneske har flere sider.
– Et usselt menneske er ikke bare et usselt menneske.
Selvportrett
Det er ikke bare gjennom å vise de positive sidene av menneske at man setter lys på det guddommelige, forklarer Heimdal.
Han viser oss et selvportrett han snart er ferdig med.
– I dette maleriet er jeg overlegen i kroppsspråk og går i elegante klær. Det er en ovenfra-og-ned-holdning, men studerer du bildet på nært hold kan du se at jeg er ganske rød i øynene, jeg har et usikkert uttrykk. Det er fordi stolte mennesker ofte er usikre.
Verden er et brutalt sted, forklarer Heimdal.
Da er det to måter å møte verden på. Man kan være stolt, eller man kan være ydmyk.
– Du kan være hovmodig og tenke du er god nok som du er, som ikke fører til forbedring. Eller du kan være villig til å kle av deg den falske drakten og møte verden med ydmykhet.
Heimdal forklarer at ved å visualisere stolthet, kan man bedre forstå hva ydmykhet er.
– Jeg kan avbilde en tragedie, for eksempel modersynden stolthet. Gjennom at jeg viser hva som skjer med et menneske når det blir besatt av stolthet, viser jeg også det motsatte, sier Heimdal.
Som de store mestrene
William Heimdal tror ikke det er mulig å gjenskape det guddommelige gjennom kun et maleri. Men når livet hans en gang er over, håper han at alle maleriene til sammen kan være et betydningsfullt bidrag til verden.
Målet hans er intet mindre enn å bli som de store mestrene i kunsthistorien.
– Jeg vil føye meg inn i deres rekker.