Jarle tar initiativ til å snakke om følelser. Olene trenger starthjelp for å komme i gang

– Kvinner har ikke tatt patent på å snakke om følelser, sier Jarle Mong.

Vi sitter rundt spisebordet i stuen med utsikt mot Hardangerfjorden. Ferske boller og kaffe står på bordet, og samtalen skal dreie seg om det å leve sammen i gode og onde dager.

Klesskapet i Narnia

Jarle Mong holder seminar om det å være kristen mann i vår tid og har etter hvert blitt en kjent samfunnsdebattant. Han virker fryktløs og macho når han fyrer løs på tastaturet, men mener selv at han ikke oppfyller stereotypen av en mann.

Ekteparet jobber som lærere på Framnes videregående skole. De har vært gift i snart 18 år og har fire barn.

Jarle sammenligner ekteskapet med det berømte klesskapet i C. S. Lewis sine bøker om Narnia.

– Du går gjennom. Plutselig befinner du deg i Narnia og må orientere deg på nytt. Det var vår oppdagelse.

– I Narniabøkene er det bare vinter, aldri sommer. Er det slik det er å være gift?

– Det er kanskje litt frost til å begynne med, men så blir det etter hvert sommer når man finner ut hvordan ting skal være, sier han lett filosofisk.

Tror hver dag er en fest

I ekteskapet mellom Olene og Jarle er han den som bekymrer seg mest, mens Olene tror hver dag er en fest.

Han tror det har med gener og arv å gjøre og skylder på «en litt frynsete familie».

– Tidligere, da jeg spilte fotball på Bryne, kunne jeg grue meg enormt til kampene. Jeg kunne egentlig sagt da dommeren blåste kampen i gang at jeg burde bli byttet ut, for jeg hadde brukt opp all energien på å grue meg.

Han synes derfor det er litt irriterende at Olene tar så lett på ting og ikke evner å bekymre seg.

Eldst og yngst

Hun tror det handler litt om hvor de er i søskenflokken. Hun er yngst, mens Jarle er eldst.

– Som den yngste har jeg fått mye oppmerksomhet og kan nesten ikke huske at de andre søsknene mine var med på ferie. Jeg var nærmest enebarn.

Olene erkjenner at hun har en tilnærming til livet som handler om at alt ordner seg.

– Jeg kan få en regning, legge den i skuffen og glemme den. Det kan kanskje virke litt provoserende, sier hun.

Tar sorgene på forskudd

Jarle mener at Olene har en optimistisk, håpefull tilnærming til virkeligheten og kan noen ganger bli sjokkert av at hun tenker at alt skal gå bra.

– Jeg tenker mer «worst case scenario». Jeg tar sorgene på forskudd og tror alltid at motstanderlaget skal skåre på overtid.

På hjemmebane er det Olene som gjør mest. Hun elsker å bake og å prøve ut nye oppskrifter. Hun er praktisk og har ikke problem med å skru sammen en IKEA-hylle.

Når ekteparet er på tur, er det ofte hun som kjører og leser kart. Ifølge Jarle er hun bedre til å rygge med tilhenger enn det han er uten tilhenger.

Skifter dekker og griller

Jarle på sin side skifter dekk på bilen og griller – i likhet med mange andre menn.

– Men hvis Olene hadde skiftet dekk, så hadde hun nok gjort det raskere enn meg. Hun har et talent for å gjøre praktiske ting, sier han og legger til at det er ikke sånn at han outsourcer alt det praktiske til kona.

– Jeg støvsuger og vasker badet, men jeg lager ikke mat. Men som mann tenker jeg at jeg burde reparert ett eller annet, bygd et uthus eller en terrasse sånn at vi kan utligne litt. Men det blir lite av det, sier han og legger til at «vedlikeholdsfritt» er et av hans favorittord.

Samlivskurs

Han og Olene har holdt flere samlivskurs i regi av Ungdom I Oppdrag, og de har selv deltatt på slike kurs.

Han kjenner seg ofte ikke igjen i de klassiske stereotypene som tegnes opp av kvinner som er gode på å snakke om følelser og menn som rømmer inn i sin «mancave» og vil holde på med sitt.

Olene synes på sin side at det kan være vanskelig å være i kontakt med følelsene og sette ord på dem.

– Og når jeg synes det er vanskelig, lar jeg det heller være. Da kan jeg bli taus og sur og gå inn i min egen verden. Da hjelper det at Jarle er god til å lese meg. Han er sensitiv på stemningen i rommet. Han forstår gjerne ikke hvordan jeg har det, men han er flink til å stille spørsmål og få meg til å snakke.

VM i venting

– Det handler jo ikke primært om at jeg har lyst til å snakke om følelser, men at vi uttrykker følelser ulikt. Jeg er lett å lese, slik er det ikke med Olene.

Den største ulikheten mellom Olene og Jarle blir kanskje mest tydelig når det oppstår konflikter.

– Da kan jeg tenke at nå er det Olene sin tur til å ta initiativ, og at nå skal jeg vente. Så går jeg og demonstrerer noen timer. Jeg blir litt sånn taus og kort og mutt. Jeg viser med hele kroppsspråket at ting ikke er greit mellom oss, i håp om at hun skal fange opp signalene. Så blir jeg enda mer frustrert når Olene ikke ser hvor vondt jeg har det.

Jarle sammenligner det med «VM i venting» der tiden går sakte.

– Hadde vært greit om Olene brølte ut

Høylytt krangling er det lite av hjemme hos ekteparet Mong. Det er mer snakk om surmuling.

– Men noen ganger hadde det vært greit om Olene brølte ut, og at vi ble ferdige med konflikten. Det er slitsomt når det drar ut i langdrag, synes han.

– Jeg ser for meg at krangling handler om å være uenige om en sak. Det trenger ikke å handle om at det er noe i relasjonen mellom oss, eller at vi bare er uenige. Faktisk så er Jarle og jeg sjelden uenige.

Olene legger til at ting som er veldig viktige for henne, ikke er så viktige for han.

Pause fra «kalenderlivet»

For sju år siden tok familien en pause fra «kalenderlivet» og dro på disippeltreningsskole i regi av Ungdom I Oppdrag. Det ble en opplevelse for hele familien som frister til gjentakelse.

– Jeg tenker at vi burde hatt en sjuårssyklus der vi kan løfte blikket og invitere inn Gud, for ofte blir man gående i en tralt. Men å stoppe opp og gjøre noe annet, ikke bare en gang, men flere ganger, tror jeg kan være lurt, sier Jarle.

Hele intervjuet med Olene og Jarle Mong kan du høre her: