Bli med på innsiden av en skyteøvelse på en amerikansk bibelskole

Bak døren til toalettet står om lag 50 kvinner tett i tett.

Noen har på seg høye heler, andre har joggesko.

Alle har vi et nøkkelbånd rundt halsen med navnet vårt, bilde av oss, og en unik kode.

Luften er tett med en blanding av parfyme og generell dolukt. Det er helt stille.

En kvinne har akkurat stengt døren og tråkket på boltemekanismen.

Nå kan ingen ta seg inn fra utsiden. Heller ikke de kvinnene som ikke rakk å komme seg inn.

Masseskyting på timeplanen

Jeg befinner meg på en bibelskole i fjellene i den amerikanske delstaten Colorado.

I løpet av de siste månedene har vi hele fire ganger hatt masseskyting som tema på timeplanen.

To timer har gått til å orientere de 1.200 elevene om hva vi skal gjøre hvis en person plutselig åpner ild.

Ytterligere to timer har gått til praktisk øvelse i hva vi skal gjøre i nettopp det tilfellet.

I dag er en sånn dag.

Må barrikadere dørene fort

I det tegnet blir gitt reiser hele auditoriet seg. Lydnivået er på et minimum.

Ingen løper.

Ettersom dette er en kontrollert og planlagt skyteøvelse, tar kvinnene tilflukt på kvinnetoalettene og mennene på herretoalettene.

Denne høfligheten hadde selvsagt blitt tilsidesatt hvis trusselen var reell.

Ingen bryr seg om en gutt på jentedoen hvis studenter ligger skutt og drept i gangen.

I forrige time om masseskyting ble vi instruert i å barrikadere døren så fort vi var mange nok inne på kottet eller toalettet.

Vi har flere ganger blitt forsikret om at det er nok sikkerhetsrom på området til å huse alle.

Men det må skje fort.

Hvilken nytte gjør det med avanserte boltesystem hvis døren er vidåpen og gjerningspersonen kan plafre løs.

Du vil ikke somle og ende opp med å vandre desperat rundt i gangene på leting etter et gjemmested.

Når døren først er barrikadert får vi ikke lov til å åpne den for noen. Selv ikke for ektefellen.

Her blir man altså bokstavelig talt utestengt. Og konsekvensene kan bli dødelige.

Kristne samlingplasser er et mål for masseskyting

Skyting på kristne samlingssteder er dessverre langt vanligere enn man skulle anta.

Den dødeligste masseskytingen i en kristen menighet fant sted i First Baptist Church i Sutherland Springs, Texas i 2017. Der ble 26 mennesker skutt og drept.

Det utgjorde omtrent halve menigheten.

Fra 2006 til 2016 var det 147 tilfeller av skyting inne i ulike amerikanske menigheter. Hendelsene resulterte i til sammen 240 skadene og 84 drepte.

Den samme statistikken viser at i 2019 oversteg antallet voldelige hendelser i kristne menigheter for første gang over 1.000.

Det viser tall fra research-plattformen Gitnux.

Drepte kirkegjengere på parkeringsplassen

I fjor rapporterte CNN at det farligste tidsrommet i USA hver uke nå er klokken 11 på søndag formiddag.

Altså kirketiden.

Og det skjer ikke bare på andre siden av landet.

Bare en time fra bibelskolen min ligger megakirken New Life Church.

I 2007 åpnet en 24-åring ild mot kristne som var på vei ut av menigheten etter gudstjenesten på New Life.

To unge kvinner ble drept og tre såret før en bevæpnet vakt fra menigheten skjøt gjerningsmannen.

Enkelt å kjøpe våpen

USA har som kjent en svært liberal våpenlov, og delstaten Colorado er intet unntak.

I likhet med mange delstater i dette landet, så kan alle over 18 år kjøpe og eie våpen.

Det er nedfelt som en menneskerett i grunnloven.

Det eneste unntaket er hvis en person er domfelt for enkelte typer kriminalitet.

Men selv da er det flust av måter å skaffe seg et våpen på.

Tall fra våpennettstedet Ammo viser at mer enn 45 prosent av amerikanere eide et våpen i 2023.

Statistikkbyrået Statista bekrefter at tallet ligger på mellom 42 og 47 prosent.

Gjennomsnittsamerikaneren eier mellom ett og fem våpen.

En helt vanlig dag

Så tilbake til det barrikaderte toalettrommet på bibelskolen.

Minuttene har gått. De aller fleste kvinnene står fortsatt helt stille.

Det er litt uvant: Så mange kvinner og jenter, og ikke en eneste antydning til fnising. Det må være første gang.

Men nå har vi vært her en stund. Ingenting skjer.

En og annen benytter nå muligheten (og beliggenheten) til å gjøre sitt fornødne. Lyden av spylingen fra toalettet skjærer gjennom stillheten.

Etter ytterligere noen minutter får vi «all-clear» meldingen.

Bolten i gulvet fjernes og vi vandrer ut i gangene igjen.

Jeg gjenforenes med ektemannen min som tok tilflukt på herredoen.

Vi går hånd i hånd ut i foajeen. Rundt oss har våre medstudenter umiddelbart gått tilbake til normalen. Folk snakker, ler og spiser lunsjen sin.

Tanken slår meg mens jeg går forbi kafeen hvor køen allerede fyller seg opp med kaffetørste amerikanere som ler og koser seg:

Var dette opplegget virkelig nødvendig?

Har jeg egentlig akkurat kastet bort 50 minutter av livet mitt?

Jeg håper det.