Jesus-reklame er fredet, kors får hard kritikk

Striden om det fremste kristne symbolet oppsto sist etter at nybygde Skauen kirke i Skien – til enkeltes forargelse – skrudde på lyset i korset øverst på kirketårnet sitt.

Det er ikke første gang et lysende kirkekors skaper strid her til lands. Det er heller ikke noen nyhet at evangeliet spres ved hjelp av lyseffekter.

Fredet lysreklame

Først ut i så måte var trolig Stavanger der skiltet med teksten «Jesus verdens lys» har spredd det glade budskap i nærmere 100 år. Da den legendariske reklamen kom opp i Bergelandsgaten i andre halvdel av 1920-tallet, skal den sågar ha vært Norges aller første lysreklame. Ikke minst av den grunn er skiltet ikke bare akseptert i oljebyen, men omfavnet og hegnet om. Det er blitt en selvsagt del av bybildet og er sågar fredet.

Kristelig Pressekontor har ikke greid å finne dokumentasjon på strid om lysreklamen med den tydelige meldingen. Tvert om blir den tatt omsorgsfullt hånd om fra myndighetshold.

I kommunens reguleringsbestemmelser for området omtales skiltet som «selve eksponenten for bedehusmiljøet i Stavanger», og det understrekes eksplisitt at dette skal bevares. Skiltet er det eneste objektet som får en slik spesifikk omtale i bestemmelsene.

– Provoserende

Andre steder er holdningen til at det kristne budskapet lyssettes adskillig mer lunken. Da korset på Skauen kirke begynte å stråle, ble det for mye for enkelte naboer. Etter en skriftlig klage fra en av dem er saken nå oppe til behandling i byggesaksenheten i Skien kommune.

Det var Telemarksavisa (TA) som først skrev om saken. Overfor avisa begrunner klageren henvendelsen sin til kommunen slik:

– Det lysende korset er sjenerende fordi vi lever i et boligområde med et mangfold av livssyn. Og det virker provoserende fordi det er dominerende og lyser opp 24 timer i døgnet.

Klageren understreker samtidig at det ikke er lyset som er plagsomt, men symbolikken.

– Menigheten må gjerne ha et kors på utsiden av bygget, men det kan da ikke være nødvendig å ha lys i det, eller å plassere det så høyt oppe på tårnet, sier naboen.

Bråk på Bjølsen

For få år siden var det en nokså tilsvarende sak i Oslo. I mai 2017 satte Metodistkirken på Bjølsen opp et selvlysende kors på toppen av kirketårnet. Da ble det bråk. Og begrunnelsen var ikke helt ulik den som nå lyder i Skien, men til dels skarpere i tonen:

«Jeg vil gjerne ha meg frabedt en slik enorm reklameplakat for en ideologi som jeg mener hører fortiden til», skrev en klager ifølge avisa Vårt Land.

Samme avis gjengir følgende utbrudd fra en annen klager: «For en som for lengst har tatt avstand fra ­religions tragiske påvirkning av menneskers liv, er dette en form for reklame jeg veldig gjerne vil være uten. Vi har religions­frihet i Norge, og det betyr at jeg ikke skal behøve å påtvinges lys­reklame i form av et tortur­redskap fra jernalderen.»

Andre reagerte kun på hvor sterkt det strålte da strømmen utpå høsten ble satt på og lyste opp korset innenfra. Her er et knippe reaksjoner gjengitt av Dagsavisen:

«Et ekkelt hvitt lys inn i stua vår». «Lysforsøpling. Uansett hvor jeg ser ut, så er det bare dette korset jeg ser». «Som om noen har rettet en lyskaster ovenfra og ned inn i alle våre takvinduer». «Påtrengende og ubehagelig». «Flott med religionsfrihet, ikke greit med lysende neonkors».

Metodistkirken på Bjølsen – tidligere kjent som Immanuelkirken – sto ferdig i 1956. Da fikk den et stort kors på det flate tårntaket. Etter lang tid hadde råten tært så sterkt på korset at det måtte tas ned, men etter noen år ville menigheten sette det opp igjen. Den var i god tro da det nye korset uten forutgående søknad ble heist på plass 24. mai, 2017.

Ifølge Dagsavisen kom den første klagen til Plan- og bygningsetaten i Oslo alt samme dag.

På Bjølsen løste saken seg ved at lyset i selve korset ble slått av. Nå er det belyst utenfra.

– Vi måtte forholde oss til det som var det opprinnelige. Derfor skrudde vi av lyset inni og monterte et par spotter i stedet, forklarer pastor Steinar Hjerpseth som sier til KPK at det stort sett har roet seg, men at noen både positive og negative kommentarer er kommet.

– Flott kors

Fred Arve Fahre er prest i Det evangelisk lutherske kirkesamfunn (DELK) som har investert over 80 millioner kroner i Skauen kirke. Den er flunkende ny og ble innviet i august.

– Skien kommune har sendt oss en henvendelse, og vi er i dialog med dem, sier Fahre til Kristelig Pressekontor.

Han viser til at naboen som har klaget til kommunen, legger mest vekt på symbolikken.

– Det er korset i seg selv som er utfordringen, oppfatter Fahre som ikke kan se at korset kan være til særlig plage for omgivelsene.

– Vi synes dette er et flott kors. Det er ikke spesielt prangende eller stort, sier han og opplyser at noen andre naboer har henvendt seg til dem om lysstyrken og at denne først ble halvert i sommer og så justert ned to ganger til.

Telemarksavisa (TA) var de som først skrev om saken. Også konkurrenten Varden har dekket den. På disse avisenes Facebook-sider er det kommet en mengde kommentarer. KPKs uoffisielle opptelling viser at flertallet ikke ser problemet med et opplyst kors på et kirketårn.

– Jeg har sett mange kommentarer. De er stort sett positive fra alle hold, og mange har forståelse for at et kors hører hjemme på en kirkebygning, sier Fahre.

Langt unna

Kun en liten håndfull hus ligger mindre enn 50 meter fra kirka med det opplyste korset. Klageren er ikke blant Skauen kirkes nærmeste naboer, men bor over 300 meter unna.

I rett linje mellom kirka og klagerens hus ligger det flere villaer. I tillegg ligger det en fotballbane der med høye lysmaster som flombelyser banen når det er mørkt.

I byggesaksenheten hos Skien kommune blir det understreket at det er reguleringsplanen for området som bestemmer hva slags skilt eller belysning man kan ha på bygninger. Kors eller andre religiøse symboler er ikke nevnt i planen, men tomta der Skauen kirke står, er regulert til dette formålet. I etaten antydes det likevel at det nok burde vært søkt særskilt om tillatelse til å lyssette korset.

Menigheten har hittil ikke fått vite hvordan kommunen vil konkludere i saken.