Jobb og aktiviteter tok det meste av tiden til Eilif: – Jeg måtte tilgi mange ganger, sier Marit

Marit og Eilif Haaland har vært gift i 51 år. De har fem barn, tolv barnebarn og tre bonus-barnebarn.

I podkasten «I gode og onde dager» snakker de om tilgivelse, som de mener er en bærebjelke i enhver parrelasjon.

Tre på tre år

De ble foreldre til tre barn på tre år. På denne tiden, tidlig i ekteskapet, jobbet Eilif som turnuslege.

– Jeg kunne jobbe opptil 90 timer i uken, opplyser han.

Marit husker at han knapt var hjemme da. Til slutt tok hun med seg barna og flyttet hjem til faren i noen uker, fordi det var bedre å være der enn hjemme uten ektemannen.

– I den perioden oppsto det problemer i kommunikasjonen mellom meg og Eilif. Samtidig var det da jeg innså at jeg hadde lent meg for mye på han og hans tro. Det resulterte i at jeg søkte Gud og hentet styrke der. Det negative ble til noe positivt for mitt personlige gudsliv, oppsummerer hun.

I spagat mellom hjem og jobb

Eilif på sin side opplevde at han sto i en spagat mellom hjem og jobb, og at mye kvalitetstid med kone og barn gikk tapt.

Ekteparet er takknemlig for småbarnstiden, selv om det ble i overkant krevende å få fem gutter på sju og et halvt år.

– Det var heftig, men vi hadde det fint som familie. Men den beste tiden som par har vi faktisk hatt etter at barna flyttet hjemmefra. Vi har fått mer tid til å ta vare på oss selv, og vi har også fått frigitt tid til å stå i tjeneste sammen, sier han.

Løse den andre fra gjeld

Siden 1998 har Marit og Eilif undervist på Hjertefokus. Eilif omtaler det som et «kurs i personlighetsutvikling etter Guds tanke».

– Dere har undervist om tilgivelse i mange år. Kan dere først si noe grunnleggende om hva som ligger i det ordet?

– For oss handler tilgivelse om å løse en annen part fra gjeld.

Eilif viser til at den greske roten av ordet er euphemia, som betyr å «løse» og «å sette fri».

Åndelige og sjelelige bånd

På kurset får deltakerne høre at når et menneske gjør en overtredelse mot noen, så oppstår det åndelige og sjelelige bånd fordi den andre kommer i et gjeldsforhold.

– Prinsipielt handler det om at «den andre» må ta ansvar for uretten som er begått og beklage det som har skjedd, sier Eilif.

– Og når det ikke skjer?

– Da styrkes opplevelsen av urett, og det kan oppleves ekstra vanskelig å møte vedkommende. Noen ganger kan det medføre at jeg for eksempel bare stikker innom en butikk for å slippe å møte den personen.

– Hva kan man gjøre når man har havnet i den situasjonen?

– Da kan jeg velge å ettergi den andre den gjelden som vedkommende har til meg, og jeg kan velge å si inne i meg at jeg vil tilgi.

Et helhjertet valg

Eilif understreker at det må være snakk om et helhjertet valg fra den fornærmedes side.

– Hva ligger i «helhjertet»?

– Helhjertet betyr tradisjonelt at «hele hjertet» er med i tilgivelsen. Men for oss kan det også bety at jeg tilgir vedkommende av hele mitt hjerte slik det er, også med min motstand mot å tilgi.

– Hvor grunnleggende er det med tilgivelse i et parforhold?

– Det er alfa og omega. For hvis ikke vi tilgir hverandre, bygger vi murer og begynner å leve på avstand fra hverandre. Derfor har vi vært veldig bevisste på å be om tilgivelse raskt. Noen ganger trenger man imidlertid mer tid, sier Marit og legger til at hun trenger kortere tid på å tilgi Eilif nå enn tidligere.

Bibelskole

Familien har hatt to opphold i utlandet. I tre måneder gikk de på en bibelskole i Canada. Noen år senere dro de til Hawaii på disippeltreningsskole i regi av Ungdom I Oppdrag.

– Å få undervisning i hva det vil si å være familie, endret mye for oss, sier Marit. Hun opplevde at det i etterkant ble et større samsvar mellom det Eilif sa og gjorde som far og ektemann.

– Jobb, fotball og korvirksomhet tok mye tid. Alt det er positivt, men det gikk på bekostning av familielivet. Jeg måtte tilgi mange ganger, minnes hun.

«Nå er det nok. Vi reiser hjem»

– Du har sagt at Eilif aldri gjør deg sint. Er du gift med en engel?

– Ja, jeg tror hun er det, skyter Eilif inn, noe Marit benekter.

Særlig da barna var små kunne hun bli fryktelig sint på ektemannen.

Hun trekker fram en episode fra Hawaii der han hadde lovet å komme hjem til kveldsstellet med barna. I stedet ble han sittende på biblioteket og studere. Marit forteller at hun ble «rasende og urimelig».

Da Eilif omsider dukket opp, lekset hun opp for ektemannen at «dette går ikke lenger. Jeg har alt arbeidet her, og du sitter der og studerer Guds ord, og du holder ikke avtaler. Nå er det nok, vi reiser hjem!» sa hun.

Ansvar for egen reaksjon

Etter en liten stund kom det fra ett av barna: «Har Gud virkelig sagt at vi skal reise hjem? Det var jo han som sa at vi skulle reise hit.»

Marit forteller at hun gjorde en oppdagelse i den situasjonen, og det var at hun hadde ansvar for sin egen reaksjon.

Episoden endte med at hun måtte be barna om tilgivelse for måten hun hadde utagert, mens Eilif måtte be om tilgivelse for at han hadde bidratt til å utløse sinnet.

Frihet til å velge

Eilif viser til Viktor Frankl, en forlengst avdød, verdenskjent jødisk psykiater som satt i Auschwitz under krigen.

– Det var et helvete av dimensjoner, men han oppdaget et prinsipp som har blitt veldig viktig innen medisin, psykiatri og sjelesorg. Frankl kalte det «den siste av menneskelige friheter»: «Du har alltid frihet til å velge din reaksjon på det som skjer med deg. Det er ikke din far eller en sur nabo som er skyld i at du blir sint.»

– Jeg måtte ta ansvar for at jeg hadde lagt forholdene til rette for at Marit ble sint den gangen på Hawaii, men måten hun forholdt seg til det som skjedde, var hennes valg, utdyper han.

Kraften i tilgivelse

Når de underviser på Hjertefokus får de oppleve kraften i tilgivelse og i det å bli forsonet.

Marit nevner konkret et ektepar som var iferd med å gå fra hverandre, men som fikk gå gjennom en prosess der de valgte å tilgi hverandre.

Da de dro hjem, sa kona at hun aldri hadde skjønt hva tilgivelse er.

Det har også skjedd at ektepar har revet søknaden om skilsmisse foran de andre kursdeltakerne.

– Det utløser en allmenn glede. Noen ganger har vi faktisk «viet» folk på nytt. I påhør av alle lover de evig troskap til hverandre, sier Eilif.

Finnes det grenser?

– Finnes det noen grenser for hva man kan tilgi?

– Vi tror ikke det, men det er en en timing for når man skal tilgi. Det er viktig at uretten blir satt grundig navn på, og ofte trenger man å gå gjennom en sorgprosess for det man har vært utsatt for. Det gjelder særlig når det er snakk om en større urett, som for eksempel utroskap og overgrep. Da kan man trenge lang tid for å få ut sorg og smerte.

– Men det kommer et tidspunkt der vi mener at alt kan tilgis, og at alt skal tilgis, for at den fornærmede kan bli fri fra overtrederen og ikke skal måtte være bundet til vedkommende for resten av livet, legger Marit til.