Konservativ konferanse: – Vi må ta over institusjonene

Rundt 80 dresskledde menn og en håndfull kvinner er samlet på Chateau Neuf i Oslo.

Diskusjoner om alt fra råmelk, politikk, og kjernekraft til idéhistorie, teologi og øl flyter sømløst i gangene.

På arrangementet «Den konservative fremtiden» snakkes det høyt om hvordan man kan «bruke medier til å bidra til seier for konservative krefter» og hvordan «woke» kan knuses en gang for alle.

For snaut sju år siden var Foreningen for alle konservative studenter (FAKS) en liten gjeng på Blindern i Oslo. Nå er de en landsdekkende forening for politisk konservative studenter.

En virkelig høyrebølge?

De har 150 medlemmer og en haug av interesserte ikke-studenter som møter opp på arrangementer.

Den såkalte høyrebølgen er et av temaene som drøftes i løpet av dagen.

Flere er spørrende til om det virkelig er en høyrebølge på gang; «det kan jo være ren opposisjon».

Blant de fremmøtte er tyngdepunktet unge menn. Antallet kvinner kan telles på én hånd.

– Hvor er kvinnene?

– FAKS er en intellektuell, høyreorientert greie. Det viser seg at det primært er menn som er interessert i det, sier FAKS-leder Knut Skaug Haraldsen (23).

– De som er interessert i konservatisme er velkomne. Vi har ingen medlemskrav eller rekrutteringsstrategier, fortsetter han.

Han forteller at en god del av medlemsmassen, som teller 150 personer, er kristne.

Foreningen han leder ble startet i 2017 av en gjeng konservative studenter som opplevde at det ikke var plass til dem i studentpolitikken.

– Det var et tidlig tegn på det vi har sett de siste årene: den unge generasjonen er konservativ, sier Haraldsen.

Bred begrepsbruk

Endagskonferansen i Oslo ser på rammene konservativ politikk og tenkning har utenfor Norge, ved statsviter Øyvind Østerud – og konservatismens historie i Norge ved idéhistoriker Rune Slagstad.

Sistnevnte konkluderte med at konservatisme i Norge har vært «mild og liberal».

Ellers rådet ingen klar konsensus rundt selve begrepet konservatisme, utover at nevnte Slagstad brukte nærmere en time på å forklare dens ulike manifestasjoner i norgeshistorien.

– Vi har hatt et religiøst konservativt Kristelig Folkeparti, et folkelig konservativ Senterparti, og en betydelig konservativ venstrefamilie; Klassekampen er en venstrekonservativ avis. Og vi har hatt et institusjonskonservativt Høyre, fastslo statsviter Asle Toje senere på dagen.

Han mener for øvrig at konservative på sitt beste er «forsvarere av sunt bondevett».

To prester

Blant de fremmøtte var to prester fra det lille kirkesamfunnet Den lutherske kirke i Norge (LKN), der nevnte Toje er et aktivt medlem.

Prestene Håvard Evensen og Eirik-Kornelius Garnes-Lunde opplever FAKS som et forum der ulike typer konservatisme møtes.

– Jeg er her for å støtte opp om gode ting, sier Håvard Evensen, som presiserer at de ikke representerer kirkesamfunnet sitt på arrangementet.

– Som prest vil jeg støtte opp om gode initiativer selv om mitt kall ikke er politiske verv, fortsetter han.

Eirik-Kornelius Garnes-Lunde deltar for å få del i nye perspektiver.

– Som prest og kristen er det naturlig å arbeide med spørsmål om staten og familiens rolle, mener han.

– Dypest sett handler det om hva slags samfunn vi skal ha, fortsetter han.

Kristendommens rolle

I tillegg til foredrag og matpauser inneholdt konferansen to panelsamtaler, som begge handlet om konservatismens nåtid og fremtid i Norge.

Først var det «de unge» som fikk ordet:

KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland, Skjalg Stokke Hougen fra Civita og tidligere leder for Europeisk Ungdom Kristine Meek Stokke, snakket om hvorvidt unge er opptatt av ideologi, men diskuterte også kristendommens relevans for det norske samfunnet i fremtiden.

– Jeg tror den kristne troen kan spille en viktig rolle i usikre tider, sa KrFU-leder Bjuland.

– Nedgangen i antall kristne i Norge er i ferd med å flate ut, flere søker til religion i urolige tider og det virker som om flere søker mot tydeligere rammer i en «woke»-tid, mente ungdomspolitikeren.

Statsviter Skjalg Haugen henviste til den kjente nyateisten Richard Dawkins, som nylig kom ut som «kulturkristen»:

– Det er naturlig at flere søker til en form for kulturkristendom nå, var hans refleksjon.

Fra salen kom flere innspill:

• Unge kvinner har en tendens til å legge seg til venstre politisk. Det kan være et problem for dem som ønsker mer konservativ politikk.
• Andre pekte på at høyrebølgen ikke nødvendigvis er et reelt fenomen. Det kan være dårlig nytt for dem som tror på blå dominans. – Dette må ikke være en høyrebølge, det kan like gjerne være en opposisjon, sa en.

Konservatismens fremtid

Så var det de «voksne» sin tur. Temaet var norsk konservatisme i fremtiden.

Panelet besto av en tidligere Høyre-mann, en uavhengig statsviter og en skribent fra det omdiskuterte nettstedet Document. Den frittalende komikeren Ole Asbjørn Ness ledet samtalen.

– Vi har en betydelig høyrebølge i dag, fastslo Minerva-redaktør Alexander Zlatanos Ibsen.

Unge Høyre er nemlig ikke lenger er et liberalistisk korrektiv til moderpartiet, men et konservativt korrektiv, blant annet på innvandring, familiepolitikk og bistand, ifølge nyhetsredaktøren i den borgerlige avisa.

– Hvis vi ikke tenker på konservatisme som en ideologi, men mer som et pessimistisk syn på tilværelsen, tror jeg de unge har tatt til seg en mer realistisk tilnærming til verden enn det politisk etablerte har per nå, fortsatte Ibsen.

Kathrine Jebsen Moore, som bor i Skottland, argumenterte for at politikken som føres i Storbritannia og Norge, preges av at venstre- og høyresiden er omtrent identiske.

– Vi konservative må forsøke å mane fram et alternativ. Midt i denne mørke middelalderen trenger vi en ny konservativ opplysningstid. Vi håper vi er i begynnelsen av den nå, sa hun.

«Ikke vær fæl»

Ness bidro også med noen egne refleksjoner: han mener unge konservative bevisst må gå inn i «liberale» institusjoner og «ta over» makten.

– Budskapet må være at de må ta over institusjonene. De unge som er her, de må inn og ta over, sa en engasjert Ness.

Avslutningsvis tok Toje til orde for å bevare en form for norsk konservatisme.

– Det er farlig å bedrive importvirksomhet av unyansert og hatsk debatt fra USA og plugge den inn i en norsk kontekst, sa han.

– Det aller, aller verste jeg vet er fæle konservative, som det er en del av i USA. La oss ikke være fæle konservative, fortsatte han, til høylytt samstemmighet fra salen.

Avslutningsvis konkluderte han med å sammenligne konservatisme og «bondevett».

– Jeg tror at konservative på sitt beste er forsvarere av sunt bondevett, disse tingene som du vet i din sjel er sant. Jeg håper norsk konservatisme vil være det fremover.