Kristiansund-keeperen har bibelvers på hanskene
Sean McDermott (28) lever av å stenge buret for høytflyvende Kristiansund BK. Men det var først da målvakten slapp inn Jesus at angsten slapp taket.
– Jeg fikk sikkert 50 personlige meldinger etter det intervjuet. Mest fra vanlige folk som sier tusen takk for at du er så modig og snakker om Jesus, og at du har slitt psykisk.
Målvakten for Eliteserie-klubben Kristiansund BK, Sean McDermott (28), forteller om hva som hendte på Intility Stadion i Oslo 16. mai - fotballens festdag i Norge.
Han har akkurat stått en praktkamp i målet til KBK mot den hardtsatsende hovedstadslaget Vålerenga.
En strafferedning og flere avgjørende involveringer sørger for at laget fra Nordmøre vinner kampen, og keeperen blir hanket inn til intervju med Dagbladet og VG, slik de mest fremtredende spillerne fra kampene gjerne blir.
Foran Norges to største aviser sier norsk-iren noe som slettes ikke er vanlig å høre fra fotballspillere her til lands:
– Jeg har hundre prosent fokus på Jesus og takker Gud for at det går så bra som det går på og utenfor banen.
De nysgjerrige journalistene biter seg merke i sitatet, stiller oppfølgingsspørsmål og ender begge opp med overskrifter hvor navnet Jesus går igjen.
McDermott er glad for at mediene valgte å vinkle på troen hans.
– Jeg hadde ikke turt å si noe hvis ikke det var for Jesus. Han tok alle mine bekymringer da jeg overga meg fullstendig til ham. Nå er jeg ikke redd for å være sårbar, fordi jeg vet at jeg blir tatt hånd om av Jesus uansett, sier målvakten.
High five med Fabregas og van Persie
Den 185 centimeter høye 28-åringen fra Sørlandet har akkurat fullført siste treningsøkt før Odd venter på motsatt halvdel hjemme på Kristiansund Stadion dagen etter.
I ukene etter medieomtalen fra Vålerenga-kampen er det mange som har tatt kontakt med KBK for å få en bit av klubbens stjernekeeper. Korsets Seier er blant de få utvalgte som har fått grønt lys.
– Livet er veldig bra akkurat nå. Du merker på humøret til innbyggerne i byen at vi har fått en god start på sesongen, sier McDermott og viser til 3. plassen på tabellen som kan bli til 1. plass om de vinner mot Odd.
– Har du alltid visst at du skulle bli profesjonell fotballspiller?
– Min far er helt fotballgal. Han trente lagene jeg spilte på og kjørte meg og brødrene mine rundt på samlinger uansett hvor langt det var. Interessen startet med ham, så fant jeg etter hvert ut at jeg hadde et talent som keeper. Da valgte jeg å kjøre det løpet hundre prosent, sier han.
Det virket som en god beslutning av unge McDermott. Som tenåring var han på prøvespill i flere storklubber i England som så et potensiale i ham. Tilbudene om kontrakt lot ikke vente på seg.
Avgjørelsen falt til slutt på London-klubben Arsenal.
– I England kan det vært ganske tøft for unge spillere å komme, men jeg synes Arsenal skilte seg ut som spesielt gode måter å inkludere spillere på.
McDermott forteller om en spesiell håndhilsen som alle spillerne hadde med hverandre. En slags dobbel high five, hvor man slo to ganger på klubbkameratens håndflate.
Det var veldig kult å være på hils med superstjerner som Fabregas, van Persie og Lehmann, smiler han.
Å slå gjennom som ung keeper i de største europeiske ligaene skulle vise seg å bli tøft for McDermott. Derfor dro han tilbake til Norge, hvor han opp gjennom årene har spilt for en rekke ulike klubber.
Det som er blitt hovedklubben er hans nåværende lag Kristiansund BK.
– Her føler jeg at jeg kan være meg selv. KBK er en veldig varm klubb som aksepterer at alle er forskjellige. Byen er ikke den største, men folk er så positive at det er lett å trives her.
Men tilværelsen har ikke alltid vært like trivelig for fotballproffen.
Angsten slapp ikke taket
På keeperhanskene til Sean McDermott, som han bruker i hver kamp, har han inngravert «2 COR 5:7». Det viser til bibelverset fra 2. korinterbrev, kapittel 5, vers 7: «For vi vandrer i tro, uten å se.»
– Når jeg spiller vil jeg ha søkelyset mitt på Jesus, ikke på meg selv. Det blir både som å fjerne press fra mine egne skuldre, men samtidig gi æren til han som har gitt meg styrke til å komme dit jeg er i dag, forklarer McDermott.
Nettopp det å være sterk er noe norsk-iren har strukket seg etter i karrieren. Ingen spillere i Norge var mer dedikert eller trente hardere, skal vi tro ham på ordet. Ambisjonene var skyhøye. Og det var ingenting som skulle stoppe Sean McDermott. Trodde han.
– Livet som fotballspiller kan være ganske monotont og ensomt. I 2016 begynte jeg å streve med vonde tanker som stjal mye energi. Jeg var mye ensom og slet med angst. Jeg kunne bråvåkne klokken ett på natta å være livredd. Mamma og pappa fikk noen sene telefoner fra meg på den tiden, forteller McDermott.
Keeperen tok raskt grep og kontaktet psykolog. Det hjalp ham å få på plass teknikker for å parere de vonde tankene som kom mot ham, som harde fotballer fra en skuddhissig spiss.
Problemet var at spissen ikke sluttet å skyte.
Overga seg på sengekanten
– Jeg ble sliten og frustrert av hele situasjonen. Livsgnisten gikk sakte, men sikkert ut av meg, og jeg følte jeg ikke fikk gjort noe med det, forklarer McDermott.
Med en katolsk far og protestantisk mor, vokste han opp med å gå i kirken. Men Jesus var noe han holdt på avstand.
– Jeg har alltid hatt et forhold til Gud, med sporadisk bønn og en og annen bibelstund. Men jeg har aldri virkelig sluppet ham inn i livet. Før den kvelden.
Keeperen sikter til en natt i leiligheten sin i Kristiansund i 2019.
Rundt ham er det like mørkt som han føler det på innsiden.
Han husker ordene moren brukte å si: «Sean, du må sette Gud som nummer en i livet ditt. Du må overgi deg til ham.»
McDermott legger seg flatt ut i sengen sin. Han lukker øynene og folder hendene. Så ber han Gud tilgi hans synder og at fra nå av er det hans vilje som skal få førsteprioritet. Han gir seg over til Jesus.
– Så sa det bare «poff». En strøm av frysninger går gjennom kroppen min, og jeg føler en ubeskrivelig fred. Jeg kan ikke forklare det på noen annen måte. Følelsen av en plutselig ro overgikk all min forstand.
Siden da har ikke Sean McDermott sett seg tilbake.
Fra passiv til aktiv
Angsten slapp taket. Det var som om den siste puslespillbrikken falt på plass den kvelden for skuddstopperen. Spissen som nektet å slutte å skyte, var borte vekk. Livsgnisten til eliteseriespilleren var tilbake.
– Endelig følte jeg meg fri. Jesus tok vekk de vonde tankene. Jeg er ikke lenger redd for skader, penger eller karriere. Heller ikke det å være på gyngende grunn, fordi jeg har fått et anker og en trygghet i livet, sier han.
McDermott forteller at han fikk en sult etter å lære Jesus enda bedre å kjenne etter hendelsen i 2019.
Han begynte å studere Bibelen nøyere, se forkynnere tale på Youtube og be over store og små valg i livet.
– Jo mer du søker ham, jo bedre kjenner du ham. Da vil du også kjenne igjen stemmen hans. Det er jo det som er så fantastisk med kristendommen; at vi har å gjøre med en levende Gud!
– På hvilken måte merker du at kristenlivet ditt er annerledes nå enn før?
– Jeg føler en ubetinget kjærlighet. Før kunne jeg tenke at Gud ble skuffet over meg hvis jeg feilet. Men Gud føler det virkelig ikke sånn. Han er en god far. Faller vi, så reiser han oss opp igjen. Det er dette som er så viktig å forstå.
McDermott snakker med overbevisning i stemmen.
– Gud er ikke der med pekefingeren. Det er en helt feil fremstilling, mener jeg. Mennesker trenger, kanskje mer enn noen gang, å føle seg elsket. Og det får du fra Gud. Å gå til psykolog hvis du har det vanskelig er kjempebra, men jeg anbefaler virkelig alle å gi Gud en sjanse.
– Mener du at man i større grad bør vektlegge tro i psykologien?
– Vel, tro kan ikke tvinges på noen. Gud er en gentleman. Han banker på, men det er du selv som må slippe ham inn. Det vi kan gjøre er å så et frø hos andre og spre kjærlighet. Som kristne handler det om å gå foran som et godt eksempel og vise til våre egne historier og erfaringer.
Forhandlet egen kontrakt
Fotballspilleren McDermott brukte tidligere mye energi på å se for seg hele sin fotballkarriere. Til tider tok det all hans oppmerksomhet.
Nå stresser han ikke lenger med fremtiden og nyter i stedet fotballtilværelsen i Kristiansund.
– Gud har en plan for min karriere. Jeg har kjent at han vil jeg skal fortsette med fotball, og da stoler jeg på at han vil legge til rette for min fotballfremtid, sier keeperen som selv sier han har mange gode år igjen som spiller.
Et eksempel han trekker fram er da han skulle forhandle ny kontrakt i KBK.
Fra å tidligere benytte seg av en agent, tok han hånd om forhandlingen selv. Eller, ikke helt.
– Jeg ba om Guds veiledning over hvert punkt i kontrakten og forhørte meg samtidig med mine nærmeste. Resultatet ble den beste kontrakten jeg noen gang har hatt, smiler McDermott.
Gir bort hanskene
Kampen mot Odd ble som ekspertene spådde tett og jevn. McDermott styrte troppene foran seg med sin dype og klare røst og tok seg greit av de få forsøkene som kom fra bortelaget.
De rundt 600 tilskuerne som fikk slippe inn på grunn av koronarestriksjonene sang av full hals for å inspirere sine lokale fotballhelter til å dra i land en seier. Og de fikk betalt.
Da fløyta gikk hadde hjemmelaget scoret to ganger, mens McDermott kan notere seg for enda en smultring i sin ende av banen.
McDermott tar av seg de hvite keeperhanskene med «2 COR 5:7» skrevet på håndleddet. Paret gir han alltid bort i gave til noen heldige, unge supportere.
– Hvis han eller hun som får hanskene selv opplever noe tungt senere i livet, kan det jo hende de får en opptur av å se hva tallene og bokstavene betyr. Det handler om å så små frø hele tiden. Vi kan gjerne gå med kors rundt halsen, tatoveringer eller keeperhansker med bibelvers, men til syvende og sist hjelper det lite om ikke atferden vår gjenspeiler det vi går med, sier han.
Uavhengig om medieinteressen skulle bli dempet i tiden fremover kommer keeperens helhjertede Jesus-etterfølgelse ikke til å avta, verken på eller utenfor banen.
– Gud har gjort meg til et bedre menneske og en bedre fotballspiller. All min styrke kommer fra ham. Å være en kristen er ikke en hobby for meg. Det er hundre prosent ekte. Hvis min åpenhet kan være en inspirasjon for andre, er det veldig gøy, men det er Jesus som fortjener all æren, sier Sean McDermott.