Lillian (18) vil hjelpe russ å forebygge utenforskap: – Sett ord på uenighetene før det er for sent
Å være avholds i kristne russemiljøer er ingen selvfølge. Det har skapt konflikt på Tryggheim videregående skole.
Forventningene til russetiden på Tryggheim var høye da Lillian Husveg begynte på den kristne videregående skolen som 16-åring.
– Tryggheim er kjent for fellesskap og samhold mellom folk. Det var kjekt å se hvordan vi som gikk i første og andre klasse ble inkludert i aktiviteter, samtidig som det var egne arrangementer bare for russen, for å styrke samholdet mellom dem på trinnet.
– Jeg gledet meg til å oppleve det samme som russ selv, forteller Husveg.
Dagen møter den sprudlende 18-åringen alene i fugleparken på Nærbø, ikke langt fra skolen. En innholdsrik russetid er snart forbi.
Som medlem av russestyret har Husveg selv vært med å planlegge arrangementer som Kongen Befaler, Tryggheim Oscars og nissefest. Men å planlegge hvordan de skulle forebygge utenforskap var det ikke mange som tenkte på.
Fokus på utenforskap
Nylig skrev Dagen om Oscar (18) som ville være russ, men følte seg utenfor fordi han ikke hadde en russegruppe.
Lokalmedier landet over har brukt de siste ukene på å belyse samme fenomen: utenforskap som forsterkes i russetiden.
Husveg tror utenforskap kan ramme alle. For å hjelpe fremtidig russ deler hun sine erfaringer.
Ville inkludere alle
På Tryggheim startet det hele med en åpen russegruppe for jentene som skulle være russ i 2023.
Ifølge ung.no er en russegruppe en gjeng venner som for eksempel deler russebuss, er sammen på sosiale sammenkomster og russetreff. Ofte har gruppene et felles konsept med spesialdesignede klær.
– Vi tenkte vi skulle avslutte tiden vår i lag og bli skikkelig kjent på tvers av studieklassene, minnes Husveg.
De snakket ikke om hvordan de ville ha det sammen mens gruppen ble dannet. Etter hvert viste deg seg at medlemmene hadde ulike mål for russetiden.
Noen ville for eksempel ha alkohol på gruppearrangementene. Andre ikke.
Ikke forberedt på uenigheter
Husveg var ikke forberedt på hvordan uenighetene skulle komme til å prege det sosiale samspillet.
– Jeg ønsker jeg var hun som kunne ha det like gøy på fest selv om hun ikke drikker alkohol. I stedet ble jeg usikker. Jeg vil ikke at folk skal føle seg dømt av meg fordi jeg er avholds, eller at de skal tenke mer over hvordan jeg oppfører meg, fordi jeg har en «bedehuspils» (Eplemost) i hånden og de har noe annet.
Hun tror mangelen på tydelig kommunikasjon fra starten av kan ha svekket samholdet i gruppen.
– Kanskje det hadde vært enklere at alle jentene som skulle være russ samlet seg for å finne ut om det var rom for å ha en felles russegruppe eller om vi skulle dele oss opp i mindre grupper, med dem vi hadde mest til felles med.
– Avklar forventninger på forhånd og pass på at alle blir hørt, råder Husveg fremtidig russ. Hvis man ikke gjør det, kan det lett oppstå konflikter.
Russepresident: – mister venner
Russepresident Sondre Åsbø mener drikkepress er den største utfordringen med å være kristen Tryggheim-russ i år.
– Det har oppstått uenighet blant jentene om de skal ha alkohol på arrangementene sine eller ikke. Alle er kristne, men de har ulikt syn på alkohol, forteller han til Dagen.
Tryggheim-jentenes russegruppe var tenkt å være en gruppe for alle jentene på studiespesialisering. Nå har nesten halvparten trukket seg ut, ifølge russepresidenten.
– Mange føler seg frosset ut fordi de ikke vil drikke, er hans inntrykk.
– Jeg vet om folk som opplever å ha mistet venner på grunn av alkohol-diskusjonen. De kjenner seg alene, sier han.
Det liker russepresidenten dårlig.
– Som russ er vi forbilder for dem som kommer etter oss. Vi må vise samhold og inkludering på tvers av uenigheter.
Rektor: – anerkjenner problemet
Også rektor Gjermund Viste bekrefter at alkoholbruk og utenforskap i forbindelse med russegrupper har vært et problem i årets russekull.
– Ikke alle elever tar det så nøye hva rektor sier om alkohol. Ulike syn på alkohol splitter russegrupper. Det er blitt mye negativitet rundt dette.
Han har merket seg at det ikke lenger er like selvsagt å være avholds i kristne sammenhenger, heller ikke i foreldregenerasjonen til dagens russ.
– Tryggheim er ikke et parallellsamfunn. Vi har mange av de samme utfordringene som russ ved andre skoler, sier Viste.
Trapper opp innsatsen
Russepresident Åsbø berømmer skoleledelsen for å ha tatt tak i utfordringene i form av russeveiledere, temakvelder og en egen saksbehandler.
Allerede nå i vår blir andreklassinger ved skolen invitert til en «sammensveisingshelg» på Tonstali, der de skal lære om utenforskap, konflikthåndtering og drikkepress.
– Vi vil gi dem noen formaninger før russetiden begynner, sier rektor Gjermund Viste.
Han lover å trappe opp innsatsen mot drikkepress og utenforskap.
– Vi må nok tenke forebygging og å bygge samhold helt ned på VG1-nivå, sier rektoren.
– Er russemiljøet på Tryggheim tryggere og bedre enn ved offentlige skoler?
– Når jeg tenker på tryggheimsrussen blir jeg mest glad og takknemlig for det flotte arbeidet de gjør. Noen russ her satt i bibelgruppe til halv ett i går. Andre har vært og besøkt misjonsprosjektet og kommer hjem og inspirerer alle, så Tryggheim er et trygt valg, sier Gjermund Viste og utdyper:
– Tryggheim vgs. er et tilbud med et kristent verdigrunnlag. For mange elever er det et bevisst valg – disse ønsker vi å støtte til å ta noen gode valg i livet. Andre elever går her fordi Tryggheim har et faglig godt tilbud. Hver enkelt er skapt og elsket av Gud, står det i vår pedagogiske plattform. Vi ønsker å skape forutsetninger for at alle elever, uansett ståsted, kristen og ikke-kristen og med forskjellige syn, skal føle seg respektert og akseptert.
– Snakk om det!
Lillian Husveg er glad over å høre at skolen tar utfordringen fra henne og russepresident Åsbø om å starte forebygging tidligere.
Selv om hun ikke var forberedt på alt som ventet henne i russetiden er hun glad hun er russ på Tryggheim.
– Skolen har stort fokus på å være sammen på tvers av trinnene, og du kjeder deg ikke. Jeg har kost meg i russetiden og arrangementene har vært kjempekjekke, understreker hun.
– Hva er det viktigste du har lært om å bevare samholdet når uenigheter oppstår i russetiden?
– Russetiden kan både styrke og svekke samholdet. Derfor er det viktig å respektere at andre mennesker kan ha ulike intensjoner og mål for russetiden. Det er mulig å ønske forskjellige ting og likevel fungere sammen, sier Husveg.