Lovsangsaktuelle Marcus (24) vil synge mer om tvil, gudsfravær og sinne
Gir ut klagesang i håp om å rive ned fasadene i Kristen-Norge.
Artikkelen ble først publisert i juni 2023.
På scenen har lovsangartisten Marcus Jekteberg stått med løftede hender og sunget om å være i Guds nærhet.
Bak scenen har han han sunket sammen i fortvilelse og bedt til Gud, uten å oppleve å få svar.
– Lovsangstekstene jeg var vant med manglet et språk for det vonde i livet, sier 24-åringen fra Stavanger.
I sommer slipper han med klagesangen «Take over me». Målet er å bane vei for flere sårbare og ærlige sangtekster i Kristen-Norge.
Bør moderne lovsangstekster bli mer sårbare og ærlige? Les hva en av Norges fremste lovsangsforfattere mener litt lenger nede i saken.
Lovsangsaktuell og deprimert
I Kristen-Norge er lovsangsartisten Marcus Jekteberg blitt kjent som den bortkomne sønnen, han som var kommet hjem, frelst og fri.
– Jeg ble nok satt litt på en pidestall, innrømmer han.
De siste par årene har 24-åringen fra Stavanger reist land og strand rundt for å tale, dele vitnesbyrdet sitt og lede lovsang.
Alt tilsa at livet gikk oppover etter den radikale omvendelsen.
– Men det stemte ikke, i alle fall ikke på innsiden, sier Marcus Jekteberg i dag.
I mars døde en nær familievenn uventet. Snaue fire uker senere valgte en kristen kompis å avslutte livet sitt.
– Det kom som et sjokk, sier han.
Sakte, men sikkert kom håpløsheten og tvilen fra fortiden tilbake.
Ba uten å få svar
Spørsmålene han bærer på på er store og uhåndterlige.
«Burde ikke jeg fikse livet? Alle andre klarer det jo», «Bryr ikke Gud seg likevel?», «Har jeg gjort noe galt for å fortjene så mye motgang?".
Når Jekteberg deler vitnesbyrdet sitt, pleier han å fortelle hvordan Gud reddet ham fra å dø, da han selv prøvde å ta sitt eget liv.
Ofte lurer han på hvorfor ikke det samme skjedde med kompisen.
Han finner ingen gode svar.
Savner sårbare lovsanger
Depresjonen har festet grepet om den populære lovsangsartisten.
– Paulus sier han har en torn i kjødet. Mørket og ensomheten inne i meg er min torn, men jeg holder ikke på det lenger, sier han og smiler matt.
– Jeg har gitt alt til Gud.
Hjertet er fortsatt svakt og sorgen dyp. Likevel ledet han lovsangen på The Send pre-gathering i Klepp, samme uke som han ble utskrevet fra sykehuset med hjertebetennelse.
Jekteberg ledet også lovsang på UV-Rogaland, et tverrkirkelig arrangement for unge voksne, søndagen etter kompisen begikk selvmord.
– Jeg hadde ingen ting å stille opp med selv, men valgte å stole på at Gud kunne virke i meg og gjennom meg, sier han og legger til:
– Kanskje kan min sårbarhet på scenen skape en frihet og forløsning i rommet.
– Har du savnet sårbare og ærlige sangtekster som lovsangsleder?
– Absolutt. Livet er jo ikke bare oppturer.
– Når man opplever mye motgang, tap av folk man er glad i og kommer til kort i ulike relasjoner, da er det vanskelig å være ærlig overfor Gud, spesielt når ikke lovsangene tar med de delene av livet. Det er synd å ha et sangrepertoar som ikke rommer den siden av troslivet, som etter min erfaring omhandler største delen av livet her på jord, sier Jekteberg.
Prest: – Stiller høye krav til troslivet
Han får støtte av ungdomsprest Anne Margrethe Ree Sunde.
Hun jobber med unge voksne i Ukirke i Stavanger og leder Sårbarhetspodden, der sårbarhet, tro og livsmestring er tema.
– Den hengivne troen i lovsangene kan lett bli utfordret i møte med livserfaringer, sier hun.
Som prest snakker Sunde ofte med unge som strever med forventninger til tro og gudsnærvær.
– Noen kjenner også et stort ansvar for å gå ut av komfortsonen og fortelle andre om Jesus. Det kan oppleves ganske vanskelig for de som strever med å finne sin egen trygghet, sier Sunde.
– Mer variasjon i salmesanger
Ukirke-presten tror moderne lovsanger kan gi et ensidig bilde av troslivet.
– Den hengivne troen i lovsangene kan lett bli utfordret i møte med livserfaringer, sier hun.
Men slik trenger det ikke være, ifølge presten.
Hun minner om at troende har lang tradisjon for å klage til Gud, for eksempel i Salmenes bok i Bibelen og i salmene som gjengis i Norsk salmebok.
– Mens noen av de moderne lovsangene beskriver mer hva vi skal oppleve av Gud, beskriver de gamle salmesangene mer hvem Gud er for oss, påpeker hun.
Kristen låtskriver: – Enig
Hjernen bak mange av de moderne hengivenhetslovsangene er Filadelfia-pastor, David André Østby. Han har vært med å skrive 150 utgitte kristne låter.
– Jeg er helt enig i at lovsanger ofte hopper over det problematiske i livet, skriver låtskriveren i en e-post til Dagen.
Han har selv vært åpen om tunge perioder i livet.
– Det å forstå at Gud ikke bare vil ha min «takk», men også mitt «akk», har vært befriende for meg personlig, innrømmer han.
Østby er enig i at de gamle salmesangene gir større rom for å klage til Gud, men er skeptisk til å blande for mye nød og elendighet inn i lovsangen.
– «Lovsang» er et norsk samlebegrep på en rekke hebraiske og greske ord, som Bibelens forfattere brukte for å beskrive ulike sider ved gudstilbedelsen. For eksempel skiller Salmenes bok nettopp mellom klagesanger og lovsanger, fordi innholdet er så vidt forskjellig, påpeker han.
– Jeg tror vi skal la lovsang være nettopp det – sanger som lover Gud for hvem han er og for hva han har gjort.
Den profilerte låtskriveren er likevel ikke fremmed for å gi klagingen større rom, både i sangtekster og gudstjenester.
– Men jeg skulle gjerne sett at vi hadde funnet flere begreper og former, uten å nødvendigvis kalle alt «lovsang», skriver han.
Om lovsangen
På den nye lovsangs-EP-en til Marcus Jekteberg er det fire spor. På det første snakker Jekteberg om hvordan han har hatt det de siste månedene. Deretter følger den første låten som heter «Give it all to you» der han blant annet setter ord på sin egen tvil: «You died on that cross, but I still feel so lost, still I give it all to you».
– Hvem er låten til?
– Gud. Meg selv – og alle som har kjent det litt som man går i en tåke, sier 24-åringen.
Lovsangsartisten vil inspirere kristne til å være ærlige og sårbare, både som venner, lovsangsledere, og i bønn til Gud.
– Hvis vi skal tilbe Gud i ånd og sannhet, må vi la masken falle og tilbe med hele oss, sier han.
Han mistenker at kristne har en vei å gå på dette området.
– Vi har litt flink pike-syndrom i Kirke-Norge.
– Når vi spør hverandre hvordan det går, svarer alle at det er bra, men hvis det ikke stemmer klynger vi oss til fasaden, mer enn til Jesus. Derfor trenger vi sårbarheten, sier Marcus Jekteberg og forsikrer at han vil prøve å gå foran med et godt eksempel, i tiden som kommer.