Matkasser fra menighet ga tobarnsmoren håpet tilbake i 2021. Nå forteller hun hvordan det har gått

Helt siden hun fikk vite at hun var gravid for ti år siden har Charlotte Ilmari Onerva hatt samme mål:

Å være et forbilde for barna sine, inspirere dem til å få seg en utdanning og klare seg selv.

Men livet går ikke alltid som planlagt.

En endring i livssituasjonen for tre år siden gjorde at hun falt mellom alle stoler i Nav. Inntektene ble betraktelig redusert. På et tidspunkt var hun ikke engang sikker på om hun kunne skaffe mat på bordet til seg og de to sønnene.

Så kontaktet moren og stefaren Norkirken Vigrestad sin nystartede hjelpeorganisasjon, Med hjerte for Hå. De meldte Charlotte på matkasse-ordningen.

Et håp ble tent.

Hver uke får Mari og sønnene «engler» på besøk

To og et halvt år senere treffer Dagen henne igjen for å gjøre opp status. Har matkassene hjulpet henne videre i livet? Og hva betyr det diakonale arbeidet for lokalsamfunnet?

Høyeste prisvekst siden 1982

18. januar kom nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som viser at 102.600 barn tilhørte en husholdning med vedvarende lave inntekter i perioden 2020 til 2022.

Det er en nedgang på 8.100 barn, sammenlignet med perioden 2019 til 2021.

2023 ble likevel et hardt år for norske husholdninger, med uvanlig høy prisvekst, melder SSB.

Særlig ble det dyrere å spise, drikke og leie bolig.

Det merkes rundt om i de norske hjem.

Dropper kjøtt og grønt

Den kristne hjelpeorganisasjonen Med hjerte for Hå har vokst i takt med prisene. Da organisasjonen startet opp oktober 2020, delte de ut mat til fire husstander. I 2024 er tallet 80.

– Heldigvis. Jeg hadde ikke klart meg uten, sier Charlotte Ilmari Onerva om matkassene.

I snart tre år har hun fått kjøtt, grønnsaker, kanskje noen ferdigretter eller litt yoghurt levert på døren, hver uke.

Men fremdeles er det vanskelig å få endene til å møtes.

Hun får 16.000 kroner i arbeidsavklaringspenger og 2.000 kroner i sosialhjelp månedlig. Men husleien alene koster 11.000 kroner. Strømprisen ligger på mellom 3.000 og 4.000 kroner hver måned.

– Det er mye. Ekstremt mye når jeg er alene, sier Onerva.

Hun har særlig kuttet ned på kjøtt- og grønnsaksforbruket. Det vanskeligste har imidlertid vært å ikke kunne ta barna med på ferie eller aktiviteter i helgene.

– Barna trenger forutsigbarhet, og vi elsker for eksempel å gå på teater sammen. Nå er det helt slutt på det, sier hun.

I stedet har tobarnsmoren samlet på utstyr som kan brukes til hobbyaktiviteter i helgene.

– Hva har matkassene betydd for deg gjennom dyrtiden?

– De har jo tatt bort litt av tankekjøret i hverdagen om hvordan jeg skal få regnskapet til å gå i hop, sier den 36 år gamle tobarnsmoren.

– Nå kan ungene mine få en varmrett hver dag.

Da hun begynte med matkassene var håpet å frigjøre ressurser til å tenke på mer enn bare å skaffe mat på bordet. Hun ordnet seg jobb og planla å ta sertifikat.

To år senere har hun verken lappen eller jobb.

– Det ble for overveldende med alt som ikke ble gjort hjemme og stuet bort. Stresset med økonomi og forpliktelser overfor barna ga meg ingen valg. Jeg måtte si fra meg jobben, forteller hun.

Hun roser Med hjerte for Hå for å være på tilbudsiden, men tror ikke fattigdom kan bekjempes av hjelpeorganisasjoner.

– Det er politikerne som må komme på banen nå. Støtteordningene må bli bedre og folks lønn må opp, fastslår Onerva.

Ordfører: – Forferdelig dumt

Hå kommunes nyvalgte KrF-ordfører, Andreas Bjorland, har selv vært med å dele ut matkasser for Med hjerte for Hå.

Han roser ordningen.

– Vi lever i et samfunn der vi har det vanvittig godt alle mann, så er det dessverre noen som har det striere enn andre. Med Hjerte for Vigrestad klarer å fange opp noen som kommunen ikke klarer fange opp. Det er et godt initiativ som kommunen vil støtte, sier han.

– Hva tenker du om at kommunen din ikke klarer fange opp mødre som knapt har råd til å gi barna sine middag?

– Det er forferdelig dumt.

– Nivået på ytelsene ligger ikke til kommunen, men det er dumt når de ikke strekker til. Det går utover ungene, som ikke får være med på aktiviteter andre unger får være med på, sier Bjorland.

Kommunen presser opp leieprisene

Han erkjenner han at kommunen også må ta sin del av ansvaret for prisveksten den siste tiden.

– Vi stiller opp for at ukrainske flyktninger skal få et trygt sted å bo i kommunen vår. Det er kjempeviktig, men leieprisene stiger når kommunen leier flere og flere boliger.

– Det et er noen vonde sirkler her som ikke er bra, påpeker Bjorland, som setter sin lit til de frivillige organisasjonene.

– Bedehus, idrettslag, korps, drill og turn gjør alle en viktig jobb for oppvekstvilkårene i kommunen. Hvis de ikke hadde vært her, hadde de kommunale oppgavene steget gigantisk. Akkurat likt er det inn mot helse og pleie også. Å bidra frivillig, gir også mye igjen for de som hjelper. Derfor trenger vi mer frivillighet, ikke mindre.

Menigheten fikk en øyeåpner

Med hjerte for Hå tar ordføreren på ordet. I disse dager har de akkurat signert kontrakt på lokaler til en stor gjenbruksbutikk med rom for møteplass og servering.

Helt siden Arvid Vigrestad tok initiativ til arbeidet for 3,5 år siden, har målet vært det samme.

– Matteus 25 er vårt mandat: : «For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg», sier Vigrestad.

I menigheten hans, Norkirken Vigrestad, har de ikke godhetsuke, men godhetsår.

– Vi hjelper med småting som flytting, maling, leverer gratis mat og ved til alle som trenger. Det har vært en øyeåpner for menigheten å bli kjent med all nøden som er rundt oss, sier Vigrestad.

Innsatsen har ikke gått ubemerket hen i lokalmiljøet.

NRK-aktuelle Arvid Mæland ga nylig 150.000 kroner i mat til Med hjerte for Hå. Det lokale næringslivet har også vært ivrige bidragsytere. Det samme har vanlige folk i lokalsamfunnet.

For å få matkasse av Med hjerte for Hå er det kun ett krav: De må være hjemme når maten bli kjørt hjem til dem.

– Hvordan unngå at all den gratis maten blir en hvilepute?

– Vi har god kontakt med alle som får mat av oss, og vi ser de trenger det, understreker Vigrestad.

– Det var som damen sa etter de fikk julegave av oss: «Nå kan kanskje jeg også unne meg en kaffe latte.»

– Man trenger ikke gå på kafé for å overleve, men det handler om verdighet.

– Redde for å bli avvist på bedehuset

I 2021 var håpet å få i gang et samarbeid mellom menigheter og forsamlinger i kommunen, slik at folk som ønsker det kan få lokal menighetstilknytning. I løpet av de årene Med hjerte for Hå har eksistert, har to personer blitt kristne. En av dem går på Alpha-kurs nå.

– Mitt mål er at alle menighetene skal ha åpne tilbud, men det er ikke enkelt å komme inn i et etablert miljø, medgir Vigrestad.

– Det er noen uskrevne regler og folk mener ting og kjenner hverandre. Mange er redde for ikke å bli godtatt. Da er det lettere å avvise eller å bli avvist.

Vigrestad brenner for at alle skal kjenne seg likeverdige.

Likevel er Charlotte Ilmari Onerva fremdeles skamfull over å få matkasser levert på døra i en bygd, omgitt av veletablerte familier, store gårder og åpne landskap.

– Den ene dagen var det faren til en i sønnen min sin barnehage som delte ut matkassen til meg. Det oppleves som at flere og flere rundt meg kan se at jeg er fattig, sier hun.

Også eldstegutten merker at moren ikke har råd til å kjøpe det samme til ham som det kameratene får. Derfor prøver hun å lære ham å spare selv, hvis han vil ha noe.

– Sist sommer sparte han over 4.000 kroner helt selv over et helt år. Det ble en veldig stor mestringsfølelse, og jeg var veldig stolt over ham, sier moren og smiler.

Bedring i sikte

Etter to år med skyhøy inflasjon og 14 rentehevinger fra Norges Bank, spår økonomene nå bedring i 2024.

Veksten i økonomien går ned, inflasjonen kommer under kontroll, uten at mange mister jobben. For folk flest kan også privatøkonomien bli litt bedre, ifølge eksperter TV 2 har snakket med.

Onerva vet ikke hvor lenge hun kan vente på at prisveksten skal avta.

Hun vurderer å flytte til en leilighet med lavere husleie, men er redd for å ta valg som kan få negative konsekvenser for ungene.

– Jeg vil legge til rette for at guttene kommer seg opp og fram i verden. Det er mitt mål, sier hun.

Tobarnsmoren ser for seg at eldstemann kan jobbe med teknologi og yngstemann med idrett, en gang i fremtiden.

Hun har ikke sluttet å drømme, i alle fall ikke på vegne av sønnene.