Motstanden fra sine egne fikk Sofie Braut til å tvile på underordning

Iført småblomstrede miniskjørt og mintgrønn kardigan kommer Sofie Braut smilende inn stamkafeen på Bryne.

Det tar ikke lang tid før samtalen er i gang – om spisesteder på Bryne‚ hvilke restauranter som regnes for å være kule, hvor det er overpriset og hvor man får den beste americanoen.

Ved første øyekast er det lite som røper at vi har med en apologet som hisser på seg toppolitikere og folkekirke-eliten så vel som konservative trosfeller – inkludert Dagen-redaktør Kari Fure.

– Det har vært litt surrealistisk, sier Sofie Braut om debatten hun startet i vår, helt uforberedt.

«Et gufs fra fortiden», sa venstreleder Abid Raja om meningene hennes. «Synspunkter som hører hjemme på 50-tallet» mente misjonskirkepastor, Sten Sørensen. «Kan føre til partnervold», advarte politibetjenter om Brauts syn på underordning i ekteskap.

Trebarnsmoren fra Bryne har satt Bibelen, kristen livsførsel og samlivsetikk på dagsorden slik få andre klarer. Men er det verd det?

Sofie Braut er ikke alltid sikker.

Fikk angst

Det begynte uskyldig april i år. Stavanger Aftenblad skulle bare snakke med fire kvinner om å leve et liv litt utenfor a4-normen.

– Jeg måtte dra fram noe som skilte seg litt ut. Synet mitt på underordning i ekteskapet var ett av eksemplene jeg brukte, forteller Braut.

Den påfølgende tittelen «Lever med mannen som overhode» kom som et lite sjokk.

– Jeg fikk en kort, men brutal angstreaksjon, innrømmer hun.

Eksponeringen ble lammende.

– Til forskjell fra andre debatter tangerte underordningen meg og mitt liv – familien min. Ektemannen min ble berørt. Ungdommene mine også.

«Har jeg bare spilt meg selv fullstendig ut på sidelinjen nå?», tenkte trebarnsmoren.

– Jeg mistet grepet – klarte ikke se hvordan jeg skulle håndtere debatten videre.

Det kom et par motforestillinger i leserbrev i samme avis, men det var først da Vårt Land plukket opp tråden at debatten tok av.

Usikker på egne meninger

– Hvordan opplever du motbøren fra konservative meningsfeller?

– Det var nytt å oppleve at andre konservative ser dette helt ulikt. Når jeg får mye motstand stopper jeg jo litt opp og lytter. Har jeg misforstått noe liksom? Jeg er jo ikke teolog akkurat.

Kjønnsforsker Jorunn Økland har blant annet beskyldt Braut for å iscenesette seg selv.

I Vårt Land sier hun «Viss ein i ein moderne samanheng vel å vere sjef i offentlegheita og dronning i sosiale medium blir det ein måte å iscenesetje seg sjølv (....) Viss du vel å underordne deg er du per definisjon langt vekke frå kjønnshierarkiet i gamle samfunn, og som Bibelen er ein refleksjon av».

Argumentet gjorde inntrykk på Braut.

– Motforestillinger som disse hjelper meg å se meg selv litt utenfra. Er jeg bare den verste cherry pickeren av dem alle sammen? En som bare klipper og limer det som passer livet mitt og lukker øynene for resten?

Litt senere i teksten kan du lese Sofies konklusjon på spørsmålene hun stilte seg.

Fikk angst

I skrivende stund er vi snart inne i tredje måneden med underordningsdebatt.

– De massive motreaksjonene har gjort inntrykk, og spesielt det at også kristne, som ellers kanskje er enig med meg, lurte på hva i alle dager jeg holdt på med.

Angsten gikk over av seg selv etter hvert, men fortsatt er jærbuen usikker på om debatten har vært konstruktiv.

– I stedet for å gå rett på å snakke om kvinner ved oppvaskbenken skulle jeg ønske vi som kristne kunne utforske sammen hva Bibelen mener om underordning og hvordan det kan se ut i livene våre, sier hun.

Vil ha siste ordet hjemme

– Hvordan ser underordning ut i livet ditt?

– For meg handler underordning om å utforske hele Bibelen. Det er noe Jesus formaner mange ganger – å ikke ta den øverste plassen ved bordet – ikke stille seg selv høyere enn andre. De fleste kristne er enige om at det er sympatisk, men det er den forbaska underordningen i hjemmet som er så kjip.

– Nevn noen eksempler i hverdagen der du underordner deg mannen din?

– Det er vanskelig, for det er mer en grunnleggende holdning om å underordne seg Gud som Herre og Bibelen som autoritet. Det er å være ydmyk og øve seg på å sette andres behov før sine egne. Det handler ikke om makt eller hvem som tar oppvasken, men at jeg ikke trenger å kjempe for å ha siste ordet hele tiden.

– Hvordan er det for en profesjonell samfunnsdebattant å ikke skulle ha siste ordet?

– I samlivet som ellers i livet, så er det vanskelig å innrømme når andre har rett.

Hun legger hånden over munnen og humrer mens hun ser ned på bordet.

– Jeg vil jo ha rett oftere enn det er kjekt å innrømme, utdyper hun.

Ikke bare «kvinnelig»

Foruten å være en av få kvinnelige samfunnsdebattanter på konservativ side er Braut fotballinteressert. Veldig fotballinteressert.

– Tiden kan fly når jeg spiller Fantasy Premier League, fniser hun.

Mobilspillet går ut på å være manager for et fotballag. Dette utføres ved å sette opp sin egen tropp på 15 spillere for et angitt budsjett.

– Fotballspill og tøffe debatter. Noen vil si det ikke er typisk kvinnelig?

– Det er sant.

– Er du født med teften for debatt eller er du blitt sånn?

– Kanskje en kombinasjon. Jeg vokste opp i et hjem der det var veldig rom for engasjement. Likevel har jeg måttet øve meg på å tenke at mitt bidrag i ordskiftet er viktig, særlig i saker der jeg har synspunkter som avviker fra normalen.

Må tøyle engasjementet

Sofie Braut har vært en del av det offentlige ordskiftet helt siden 2005, men det er først i de senere årene at hun er blitt synlig i den nasjonale debatten.

Hun gjorde seg bemerket som kirkepolitiker i 2016 og 2017, da debatten om likekjønnet vigsel raste som verst.

Den konservative trebarnsmoren med de sylskarpe formuleringene ble et yndet intervjuobjekt i kristen – så vel som sekulær presse.

Også på Facebook er hun ofte ute og mener noe.

– Med sosiale medier for eksempel blir det kort vei fra tanke til å hamre det ned på tastaturet, innrømmer hun.

– Det kan være skikkelig utfordrende noen ganger, men jeg tror det er helt nødvendig at vi som er veldig engasjerte ikke bare lar oss jage av gårde – at vi ikke alltid skal ha siste ordet i en sak, men underordner oss rett og slett.

Ofte har Braut to versjoner av en artikkel klar. Den ene er rund i kantene, den andre spissformulert. Før hun bestemmer seg hvilken versjon hun skal sende inn til mediene sender hun dem ofte rundt på høring hos en liten utvalgt krets.

– Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke er ute etter å provosere, men utforske hva det å leve etter Bibelen kan bety i hverdagen, forklarer Braut.

Dét er ikke alltid like lett.

Sliter med å leve bibelsk

– Hva synes du er det vanskeligste med å leve etter Bibelen?

– Jeg holdt på å si underordning.

Hun smiler lurt.

– Å ikke sette seg selv og egne ønsker først er en slitsom øvelse for meg. Jeg liker å ha siste ordet og det har vært vanskelig å være raus, slippe tak i pengene og gi av det jeg har. Jeg har ennå en vei igjen å gå på det området.

Brukte «ukristelig masse penger»

Med moderlig smil viser hun fram bilde av en lodden, liten pus på mobilen.

Winston heter katten, etter Storbritannias legendariske statsminister Winston Churchill.

– Jeg har nettopp brukt ukristelig masse penger på en rasekatt – en sibirkatt. Jeg vet ikke om jeg kan si hvor mye jeg betalte for den.

Sofie Braut blir rød i kinnene når hun snakker om katten sin. Ser langt mer forlegen ut nå enn når hun fremmer upopulære standpunkt.

Et kjapt Google-søk viser at sibirkatt fra en registrert oppdretter kan koste mellom 10.000 og 20.000 kroner.

– Det er jo galskap å bruke så mye penger på en katt, men ingen reagerer hvis du har brukt det samme på en hund. Andre bruker det på ferie. Jeg har altså brukt det på en katt til familien.

Er debattene verd strevet?

Det er ikke bare katten som er en kostnad i livet til Braut. Det har også eksponeringen rundt henne som person og meningene hennes vært.

– Det koster at folk ser litt rart på meg. Noen spiller tro opp mot tanke og antyder at du ikke er oppegående fordi du har uvanlige meninger. Det kan være en pris jeg kjenner på.

Som filolog utdannet ved Universitetet i Bergen, synes Braut det er utfordrende.

– Jeg har jo en utdanning og er et tenkende menneske, jeg også, selv om meningene mine ikke er som all andres og selv om resonnementene mine kanskje ikke er like systematiske som hos teologer.

Sympati vil hun likevel ikke ha. Medlidenheten i blikket til folk når de legger hodet på skrå og spør «hvordan går det med deg, Sofie?» synes hun er ubehagelig. De tause reaksjonene likeså.

– Spesielt her på Jæren, og kanskje blant kristne, lar vi kanskje være å si noe hvis temaet er ubehagelig. Mediedebattene jeg deltar i kan noen ganger bli elefanten i rommet. Det hadde vært bedre om folk bare konfronterte meg direkte.

Gir konservative en stemme

– Hva har du oppnådd etter snart 20 år i det offentlige ordskiftet?

– Å være en døråpner for vanskelige samtaler. Kanskje har jeg satt mot i folk. Jeg håper det.

Kanskje kan tilbakemeldingene hun forteller om å ha fått på mail og telefon gi en pekepinn.

«Nå fikk jeg ord for den uroen jeg føler». «Du setter ord på ting jeg brenner inne med, men ikke får sagt». «Jeg har ingen plattform. Takk for at du snakker for meg». «Jeg er ikke kristen i det hele tatt, men setter pris på at du er litt motstrøms».

Slike gode ord fra fremmede betyr mye for Braut.

– Senest i går måtte jeg grine en skvett av en tilbakemelding jeg fikk. Det var en dame som skrev hun følte jeg hadde vært skikkelig til hjelp for henne.

Dette angrer hun på

– Har du sagt noe du angrer på noen gang?

Hun trekker pusten dypt og legger hodet i hendene.

– Det blir fort noen spissformuleringer, som er litt for polemiske. Da kan jeg kjenne det etterpå.

– Koster synligheten mer enn den smaker?

– Noen ganger, men ordskiftet gjør livet mitt rikere. Det har formet meg, og noen ganger får jeg forme ordskiftet også.

Til avisen Norge Idag sa 45-åringen i vår at hun har slått seg til ro med at hun, i stedet for å unnskylde at hun er konservativ, må «våge å være den man er og sjekke ut om man kan bli tålt likevel».

– Har du venner som mener deg motsatte av deg?

– Jeg kjenner jo folk med andre meninger, men det er nå en gang slik at vi trives best med dem vi har mest til felles med.

Av motdebattanter får hun noen ganger høre at hun burde komme seg ut og treffe flere typer folk.

– Kanskje burde jeg det. Samtidig har samfunnsdebatten gjort at jeg snakker med folk jeg ikke ville snakket med ellers, lest ting jeg ellers ikke vil lest og stilt meg selv spørsmål ved ting jeg ellers ikke ville gjort. Det er ikke alle venner som utfordrer hverandre på den måten, selv om de er uenige.

– Tåler folk deg selv om de er uenige?

– Jeg synes det går forbløffende bra. Debatten om underordning og Pride-deltakelse viser at det er rom for meg og meningene mine i det offentlige ordskiftet.

Plutselig avbryter hun seg selv.

– Nei, nå holdt jeg på å gli over i idyllisering. Jeg må være ærlig. Noen synes jo jeg er helt fjern. Det er et konformitetspress, særlig i samtalen rundt Pride. Det er ikke bare jeg som har fått merke det, men vi kan ikke la oss stoppe av den grunn.

Så til spørsmålet om hun egentlig bare klipper og limer det som står i Bibelen og bruker det som passer henne.

Braut har konkludert.

– Dette har alltid vært en innvending kristne har måttet forholde seg til. Jeg tror alltid Bibelen er aktuell, ordet er faktisk levende og kan leves ut i den tida og den situasjonen enhver kristen befinner seg.

Begynner i ny Laget-jobb

Med dette som bakteppe er Sofie Braut klar for ny jobb i august. Hun har fått permisjon fra stillingen som lektor på Tryggheim VGS for å jobbe i Laget.

Braut skal utvikle Grill en kristen-konseptet videre.

Håpet er å sette mot i nye generasjoner trosforsvarere og gjerne også inspirere flere kvinner til å engasjere seg i debatten.

For få jenter gjør som Andrea

– Det blir kjempespennende. Jeg er veldig klar. Det er rette tiden nå, smiler hun lurt.

Først er det imidlertid tid for å hente yngstejenta. Sofie Braut har fått siste ordet. To kopper americano er tømt og nye gjester venter på å overta bordet vårt. Da er det bare å underordne seg.