Nordmenn i Israel valfartet til dette huset: Nå står det tomt

Beit Scandinavia i Israel var hjertebarnet til ekteparet Tånsberg fra Sørlandet.

Nå er de begge borte, men stiftelsen forsøker å skape et sted i ekteparets ånd med moderne justeringer.

Dette er del to av to, i en serie om norske stiftelser med eiendom i landet.

Beit Scandinavia: Det skandinaviske hus

I nabolaget Bat Galim i Haifa, fin plassert en hundre meter fra Middelhavet, ligger Beit Scandinavia. Fra første halvdel av 1980-tallet til omtrent år 2000 passerte tusenvis av skandinaver gjennom porten.

De gikk opp trappa til andre etasje, passerte kanskje den haleløse katten Monsen, og inn i verdenen til ekteparet Lilly og Torvald Tånsberg fra Kollevoll i datidens Vest-Agder.

I godt voksen alder hadde de to jobbet som frivillige på kibbutz. Det oppholdet var nok med på å trigge ideen om et hjem for skandinaver langt hjemmefra.

På den tiden var det ganske mange fra de skandinaviske landene som for kortere eller lengre tid reiste på kibbutz. Der jobbet de mot kost, losji og litt lommepenger. Så dro de enten hjem eller videre ut i verden med sekken på ryggen.

I Israel finnes det en rekke «norske» hus

Undertegnede, fikk også titt og ofte et innblikk i Beit Scandinavia midt på 1990-tallet. Lilly var utvilsomt sjefen, og den som styrte hverdagen. Mannen Torvald, som var litt eldre, drev fotsoneterapi for mang en Haifa-beboer, men han kunne også dra opp historier fra den tiden han var på sjøen.

Kjent sted for israelfarere

Det var ikke hvilken som helst tid. Torvald var krigsseiler og hadde krysset Atlanteren i konvoi og ligget på reia utenfor Normandie i forbindelse med D-Dagen i 1944. Etter krigen dro han på hvalfangst.

I motsetning til de mange historiene vi hører om krigsseilere i dag, virker det ikke som den gamle fyrbøteren hadde noen mén. Han var også av typen som kunne gi gode råd til ungdommer som følte de var litt langt vekke fra mor og far. Med sitt rolige sørlandske mål kom det råd som ble rolig levert og muligens var til hjelp.

Beit Scandinavia fortsatte reisen også etter år 2000, men tidene endret seg. Gruppen som en gang hadde dominert, forsvant gradvis da kibbutzene ble privatisert. I stedet for frivillige ungdommer, som ikke alltid var helt edru, ble det hentet arbeidskraft fra sørøst Asia.

Selv om Torvald døde i 2002, fortsatte Lilly å reise ruta Kollevoll-Israel i flere år etter. Hun gikk bort i oktober 2020. På slutten av 1990-tallet ble deres liv skildret av journalisten Vidar Falkum, som døde ung omtrent halvåret før Lilly.

Alle av Dagens lesere, som var innom dette huset mens ekteparet var i full vigør, vil huske hvordan det var. Risengrynsgrøt på lørdagen, katter som malte i sofaen og gutte- og jenterom med en del køyesenger til de farende.

Som navnet beit (hjem) indikerer skulle dette vitterlig være et hjem. Med Lilly og Torvalds væremåte var det mang en person som følte at det ble et hjem langt hjemmefra.

Fra forfall til hipster

Det er nesten umulig å gjenskape noe lignende når grunnleggerne ikke er mer. De to var selvsagt mennesker fra en annen tid. En tid da moderne kommunikasjon var avgrenset til telefon og brev.

Men stedet har levd videre de siste tjue årene også.

En gang hadde stiftelsen bare en etasje midt i bygget og nå eier de alle tre etasjene.

Da de unge skandinaviske frivillige tok seg fram hit, var nabolaget Bat Galim et sted som hadde sett bedre dager. Selv om nabolaget var utformet av en kjent jødisk arkitekt i Bauhaus stil på 1920-tallet, sto mange hus til nedfalls. En tur i området i dag viser stor byggeaktivitet og ikke så rent få unge hipstere i gata.

Det er igjen ungdommer her, men nå i hovedsak israelere.

Verden går videre, og det sier seg omtrent selv at det er umulig å finne et ektepar som Lilly og Torvald. Det blir som å hoppe etter Wirkola uten tilløp.

Nye krefter inn

Det nye styret i Beit Skandinavia har derfor en mengde spørsmål foran seg. Ikke minst hvordan stedet skal gå inn i det 21. hundreåret. Det ble selvsagt nedstengt under Covid og har vært stengt ned siden krigen begynte.

I tillegg har de en utfordring med at dette var et sted der alle kunne komme og betale etter evne. Tilbake i glansdagene, var også kostnadsnivået et helt annet i Israel enn det er i dag.

Lars Morten Røyksund er nyvalgt styreleder i stiftelsen Beit Scandinavia. Han var selv på kibbutz i Israel i 1992 og fikk oppleve hjertevarmen til ekteparet. Siden den gang har han drevet med andre ting, og det var først de senere år at han reiste tilbake på gamle tomter for første gang. Ett av stoppene var Beit Scandinavia.

– Hvordan har de siste årene preget dere økonomisk?

– Det er ikke 100 prosent kritisk ennå, men det er klart at det har vært lite normal drift de siste årene, sier Røyksund på telefon fra Vennesla.

– Covid var som du vet en pandemi som rammet hele verden, mens det nå er en krig som har skapt splittelse om hva folk tenker om Israel. Selv om vi skal være et sted for alle. Er det nok flere utfordringer nå politisk enn det var den gang jeg var volontør. Vi må også tenke litt på hva Beit Skandinavia ønsker å stå for fremover, sier han.

Gamle myter utfordrer

– Gjennom årene har det også oppstått en tro om at det er et sted man kan bo gratis. Det var kanskje noen tilfeller før hvor folk som og var blakke fikk lov til det, men slik som det er i dag er ikke det tilfellet med de fleste som kommer. Vi må se litt på noen modeller som kanskje ligger litt nærmere The Shelter i Eilat, hvor folk får en kvittering for det de har betalt og det forventes at de gjør opp for seg på en høvelig måte. Samtidig må vi se og finlese nærmere i statuttene for stiftelsen.

– Og de er ikke lette å endre?

– Nei, det vil i alle fall kreve et samlet styre og et vedtak på årsmøtet. Så det ligger en del spørsmål rundt dette.

– Hva så med det minkende antallet frivillige? Det er bare noen veldig få kibbutzer som har dem i dag?

– Her må vi nok også tenke litt nytt. Kan vi i stedet bli et sted for ungdomsgrupper som reiser ned på korte opphold? Er det mulig å ta imot grupper? Det gjelder også å finne ut hvordan vi kan informere bedre om hva som er mulig å gjøre både i Haifa og området rundt.

Nye grep

– Samtidig har vi tatt grep for å endre og oppdatere hjemmesiden vår bedre. Vi har også et aktivt styremedlem Elin C. Elkouby som er guide og legger ut innlegg på Facebook ofte. Så vi prøver å ta noen grep selv om huset nå står tomt, sier han.

At huset ikke står helt tomt, har også Elin C. Elkouby fortalt Dagen litt tidligere.

– Det er noen veldig få venner av Beit Scandinavia som har vært i Israel og har fått bruke huset noen dager, sier hun.

– Jeg kunne godt tenkt meg at vi kunne bruke huset til å hjelpe israelere i nød. Det er mange tusen interne flyktninger som kunne kommet og bodd der da krigen kom. Utfordringen er at vi ikke har bomberom og da er det ikke aktuelt, selv om det ikke har vært raketter i Haifa, sier hun.

Selv har hun vært med på å samle inn penger til et prosjekt hvor det skal bli bygget bomberom. Det vil gjøre det mulig for folk å være der, selv om situasjonen er spent.

– Dette jobber vi konkret med nå, men slikt tar tid, sier Røyksund.

Gamle hus og utfordringer

En annen ut fordring som preger Beit Skandinavia er at det er et visst etterslep på vedlikeholdet. Byggets første del ble bygget for 100 år siden. Det sier seg selv at det da dukker opp både nye utfordringer og praktiske ting som må fikses.

Siden styret er relativt ferskt og det er litt begrenset med hvor mye de kan reise ned til Israel om dagen, er det helst en venn av huset og nabo, som har det daglige ettersynet.

Samtidig har altså nabolaget gjennomgått et oppsving det siste tiåret. Det gjør også at nabolaget er mer interessant å oppholde seg i enn før.

Likevel vil det også koste å ta vedlikehold og få bygget bomberom.

Tenke høyt

– I løpet av flere år er det veldig mange som har gått inn og ut av huset. Noen av dem kunne kanskje ikke gi så mye den gang, men i dag er de besteforeldre og foreldre som kanskje har god råd. Vi må nok tenke litt på hvordan vi skal nå ut til denne gruppen, tenker Røyksund høyt.

Den høyttenkningen vil nok pågå fram til sommeren og diskuteres på styremøter fram til årsmøtet i august. For selv om det gikk mange tiår før Røyksund var tilbake i Haifa og Beit Skandinavia, brenner han for å finne ut en god løsning for dette stedet hvor nye generasjoner finner seg til rette.

Hans styrekollega, Elkouby, tenker også på at man må finne nye måter og benyttet stedet på i fremtiden. Hvilke svar de kommer fram til gjenstår å se. Men det kommer vi garantert til å høre mer om i nærmeste fremtid.

I mellomtiden går hipsterungdommene forbi huset med skiltet «Beit Skandinavia» hengende utenfor. Etter et israelsk nettforum å dømme er stedet en kjær nabo til beboerne i et Bat Galim i endring.