Norges helgenøy: – De som ikke tør å søke Gud, møter Gud her
Til tross for uenigheter om legenden om Sankta Sunniva og seljumennenes historisitet, sås det liten tvil om øyens egenart.
Publisert
Sist oppdatert
«Og når solen mer ei skinner, Jesu navn det lyser enn», synger katolske pilegrimer mens de går i prosesjon over nordsiden av øyen Selja.
Solen gløtter fram fra skyene, til tross for at det opprinnelig var meldt regn denne formiddagen.
Annonse
Ifølge katolikk og styreleder for foreningen «Venner av Selja kloster», Ragnhild Aadland Høen, er hinnen mellom himmel og jord spesielt tynn på Selja.
– Jeg har hørt besøkende si: «Nå må jeg dra fra øyen, før jeg blir kristen».
Stedet der kirken i Norge ble født
Det er ingen tvil om at Selja er en spesiell øy, men hvor mye kan vi vite sikkert om Sunniva-legenden og de påståtte miraklene?
Selja er en liten øy i havgapet sør for Stadlandet, på grensen mellom Vestland fylke og Møre og Romsdal.
Ruinene av Selja kloster ligger åpent ut mot havgapet på vestsiden av øyen.
Øyen er et populært mål for turister og pilegrimer fra hele verden. Ifølge legenden skal de første kristne ha ankommet Norge på Selja fra Irland for godt over 1000 år siden.
Nyere forskning antyder at Sunnivakirken ble påbegynt under Olav Tryggvasons levetid, og er da trolig Norges eldste kirke.
Annonse
«Martyrenes blod er Kirkens såkorn», sa Kirkefaderen Tertullian på 200-tallet e.Kr. Sankta Sunniva og seljumennene ble ifølge tradisjonen Norges første martyrer på 900-tallet på Selja.
Derfor kalles Selja for «stedet der kirken i Norge ble født.»
Rosenkrans og salmesang
Hvert år går norske katolikker pilegrimsveien langs stien på nordsiden av øyen på vei mot Selja-klosteret.
I år består gruppen av alt fra ungdommer og barnefamilier til studenter og pensjonister. Med norske flagg og rosenkransen klar, begir de seg ut på vandringen. Været er fint, og stemningen tilsvarende god.
Langs pilegrims-strekningen ledes forsamlingen i salmesang over et megafon-anlegg som en av pilegrimene bærer på ryggen. De har alle fått utdelt et hefte med hymner.
Pater Ole Martin Stamnestrø leder an i salmesang, mens en diakon leder rosenkransbønnen. Denne består av trosbekjennelsen, Fadervår og gjentatte Hill deg Maria-bønner i vekselvirkning mellom diakonen og forsamlingen.
Pilegrimene ber og synger mens de går over lyng og myr. Selv om de ser ned i salmeheftene sine, er det ingen som snubler.
Annonse
Seljumannamesse
Selja kloster er endemålet, for der skal det skal holdes messe til minne om Sankta Sunniva og seljumennene – altså Seljumannamesse.
Hvert år samler både protestanter, katolikker og ortodokse seg fra hele Norge for å feire Seljumannamesse på hvert sitt vis.
Katolikkene slo på stortrommen i år med tredagersfeiring, mens protestantene og de ortodokse holdt seg til messe på lørdag og søndag.
Katolsk messe og ortodoks bønn
Når pilegrimene ankommer klosterruinene, gjør de seg klar for messefeiringen.
Den katolske feiringen preges av latinsk messing, salmer og bønner på norsk, svingende røkelse og regelmessig korsing.
Ministranten, ikledd en brodert tunika, løper rundt for å holde mikrofonen for liturgen og passe på at alteret ser presentabelt ut.
Annonse
Hendene forblir foldet gjennom hele messen.
Flere av kvinnene bærer slør på hodet for å vise sin overgivelse til Gud.
Underveis i liturgien titter nysgjerrige turister fram blant klosterruinene, og mens fader Stamnestrø klargjør nattverden, ankommer også ortodokse munker og nonner øyen.
I hulen
Det ortodokse turfølget, bestående av munker, nonner, lekfolk og noen turister, beveger seg oppover mot et spesielt sted på øyen Selja.
De beveger seg sakte opp mot «Sunnivahulen», mens katolikkene fullfører messen nede i klosterruinene. I år inkluderer det ortodokse følget 14 personer som har tatt turen helt fra Georgia.
Innerst i hulen er det gjort klart et alter for Sta. Sunniva med ikoner, blomster og et lys. Fader Mamuka Tekhvedlidze fra Georgia leder forsamlingen i bønn og liturgi.
Her er flere nasjonaliteter samlet, så Fadervår bes både på norsk, engelsk, gresk, russisk, rumensk og georgisk.
Annonse
Sangene er mange, og overgivelsen stor. Det vises tydelig på en av de eldre georgiske kvinnene.
Hulen fylles av gjallende toner mens solen skinner inn på det gullbelagte Sunniva-ikonet.
Bønnestunden avsluttes med at den georgiske faderen korser følget med hellig olje.
Flere av munkene og nonnene kneler også for Sunniva-ikonet, i tillegg til at de kysser det.
Før feiringen av Sankta Sunniva avsluttes, beveger følget seg nedover de bratte bakkene for å drikke fra Sunniva-kilden.
Aadland Høen fortalte i et intervju med Dagen nylig, at hun drakk av denne kilden i en periode der hun og ektemannen hadde forsøkt å få barn, uten hell. En måned senere var hun gravid, fortalte hun.
«Kirkens livmor i Norge»
Sunnivahulen, som den kalles, er ingen hvilken som helst hule. Ifølge legenden skal det være her Sankta Sunniva og seljumennene søkte tilflukt da de ankom øyen på 900-tallet.
Annonse
Aadland Høen har tidligere skrevet at «historien om Sunniva er både legende og virkelighet, og ingen vet helt hvor grensen går.»
– Selv tenker jeg at Sunniva og hennes venner var historiske personer som levde et hellig liv og fikk en salig død her på Selja, sier Aadland Høen i et intervju med Dagen.
Katolikken forteller at det er flere som har opplevd å få budskap fra engler her, og henviser til Håvard Sands bok Drømmen om Norge.
– Selv sekulære nordmenn erkjenner at det er noe spesielt med dette stedet. De som ikke tør å søke Gud, møter Gud på denne øyen, sier Aadland Høen engasjert.
Selja-vennen har tidligere delt historien om hvordan hun endte opp med å selge alt hun eide for å bygge kloster på Selja.
– Det var i denne hulen Sunnivas levninger ble funnet, og fram til de ble ført til Bergen lå de i Sunnivakirken fremfor helleren. Jeg pleier å kalle Sunnivahulen for «kirkens livmor i Norge», sier Aadland Høen, og legger til:
– Selja er en uoppdaget perle.
Sankta Sunniva: Et trosforbilde for vår tid
Annonse
Arkeologen Alf Tore Hommedal fra Universitetsmuseet i Bergen er med på Verdiseglasen langs kystpilegrimsleia som en del av 1000-års markeringen av kristenretten.
På hvert stoppested mellom Florø og Selje holder han foredrag om Sankta Sunniva og seljumennene, basert på sine egne arkeologiske utgravninger på Selja.
Hommedal forteller at utgravningene viser at mennesker har levd i den nåværende Sunnivahulen allerede i perioden ca. 300–600 e.Kr., flere hundre år før Sankta Sunniva og seljumennene skal ha blitt drept der.
– Vi vet at de også kunne gravlegge sine døde i disse hulene, og det har trolig også skjedd i hulen hvor Sunniva og seljumennene etter legenden ble funnet, sier arkeologen.
Funn viser at det rundt år 800–1000 ble påbegynt jordpåfylling foran hulen på Selja, noe som er uvanlig for slike steder og trolig knyttet til etableringen av helgenkulten der.
– At legenden om Sunniva vokste fram i perioden før 1170 for å rotfeste troen i Norge, forklarer hvorfor messen ikke fikk navnet Sunnivamesse.
Hommedal mener funn av menneskebein kan ha blitt tolket inn i en legendarisk ramme om hellige fra vest, og ført til etableringen av Seljumannamesse som festdag.
– Sunniva har nok ikke eksistert som historisk person, men som idé – et trosforbilde, sier Hommedal, som selv er katolikk.
Annonse
Han forklarer videre:
– Poenget med fortellingen er at den angår meg. Den tilliten Sunniva og seljumennene ifølge legenden hadde til Gud kan jeg ha som forbilde.
Hommedal legger til at legendens båtflyktninger fra vest, og den måten de ble mottatt på, kan være en øyeåpner for hvordan vi også i dag møter flyktninger som kommer til Europa over havet.
Viktig for Norge
Sankta Sunniva er Norges nasjonalhelgen sammen med Olav den hellige. Olav knyttes til Nidarosdomen i Trondheim og Sunniva til Sunnivakirken på Selja.
– Jeg sammenligner Selja og Nidaros med Betlehem og Jerusalem, sier Aadland Høen, og legger ut:
Selja er Betlehem hvor kirken ble født. Her står Sunniva ved begynnelsen av kirkehistorien som representant for alle som kom fra vest til Norge, forklarer hun.
Nidaros er Jerusalem hvor kristningsverket fullføres av Olav den hellige. Kristenfolket og den kristne nasjonen vokser fram i Nidaros, og Olav har dermed fått tittelen «Norges evige konge».
Annonse
– Sunniva er på samme måte som Olav veldig viktig for Norges historie.
