Norsk prest vurderer å forlate USA hvis Trump blir president

Den norske lutherske Mindekirke i utkanten av Minneapolis. Den ble reist for 95 år siden. Nå er det få med norske aner i nabolaget, men flere med somaliske.

Det er den siste menigheten i USA der det fast holdes gudstjenester på norsk, bortsett fra sjømannskirkene.

– De aller fleste i vår menighet stemmer på Demokratene, og de har jo flertall i Minnesota uansett. Men jeg vet jo at det er en gruppe som stemmer republikansk, sier prest Gunnar Kristiansen som møter Dagen på menighetskontoret.

Ikke partipolitikk i kirken

Variasjoner i politiske holdninger mener man man må forvente i en menighet. Likevel har de valgt å legge bånd på seg.

– Vi har en regel om at vi ikke snakker om partipolitikk i kirken. Det er viktig i disse dager da familier bryter opp fra hverandre på grunn av politiske spenninger.

Presten har inntrykk av at dette er en vanlig tilnærming blant prester og pastorer.

Mer lukket Amerika

Da Kristiansen var prest i Mindekirken en periode sent på 1990-tallet, opplevde han at det var mye mindre anspent blant amerikanere.

– Det amerikanske samfunnet taper på at det er blitt mer lukket. De fleste blir vage når det er snakk om partipolitikk. Man sier kanskje bare til sine nærmeste venner hva man stemmer. Men i de fleste sammenhenger gjør man det ikke.

Usikker på om han blir

Presten legger ikke skjul på at han har en liberal holdning i de mest omstridte spørsmålene blant amerikanere, som innvandring, abort og samliv.

– Men visepresidentkandidat Tim Walz har fått kritikk for å gå langt i liberal retning med abortloven i Minnesota?

– Den er omtrent som abortlover i de fleste land i Europa. Den gir kvinnen selvbestemmelse over egen kropp.

Kristiansen er usikker på om han vil bli værende ut neste år, som planen egentlig er, hvis utfallet i presidentvalget blir annerledes enn han håper. Da tror han landet kan få en diktator.

– Hvorfor tror du det?

– Han har jo selv sagt det. Hans politiske idé er at landet trenger en diktator med fascistiske trekk.

Svakere Trump-støtte

Etter valgene i 2016 og 2020 fikk det mye oppmerksomhet at åtte av ti hvite evangeliale kristne stemte på Trump, ifølge valgdagsmålinger. Men nesten seks av ti «mainline»-protestanter gjorde det samme, ifølge Pew Research Center.

«Mainline» omfatter tradisjonelle konfesjoner som metodister, episkopale, presbyterianere - og lutheranere. Slike kirkesamfunn har opplevd betydelig tilbakegang i USA de siste årene. Fortsatt har de likevel millioner av medlemmer, betydelige økonomiske ressurser og store institusjoner.

Formet av familien

Mange av disse kirkesamfunnene har en mer liberal profil teologisk og andre prioriteringer politisk enn de som har sluttet mest opp om Trump.

– Mange av de politiske oppfatningene mine ble formet i familien jeg vokste opp i, forteller norskamerikanske Claire Hoyum til Dagen.

Hun går ikke i Mindekirken, men i en den større lutherske menigheten Gloria Dei i tvillingbyen St. Paul.

– Jeg har vært involvert i arbeid for bosetting av flyktninger og de siste årene i innsats for innvandrere.

Hjelp til funksjonshemmede

Foreldrene hennes engasjerte seg blant annet for funksjonshemmede og tok barna med til reservater for å se hvordan urbefolkningen i USA hadde det.

Hoyum er åpen om at hun har et liberalt grunnsyn.

– Mitt er et kall til å stå med de undertrykte, de fremmede, elske nåde og gjøre rettferdighet, sier hun.

Ser gode hensikter

– Hvorfor tror du det kristne høyre og det kristne venstre har veldig forskjellige oppfatninger om hva det betyr å være kristen i den politiske sfæren?

– Jeg tror folk kan ha gode motiver for mange posisjoner. Jeg tror det er mange på det kristne høyre som føler det er en kjærlig handling å bringe andre til Gud, til Jesus. Noen legger vekt på å få hjelpe mennesker til å vende seg bort fra handlinger de tror fører dem bort fra Gud. Det tror jeg påvirker menneskers syn på abort og på homoseksualitet, sier Hoyum.

- Men jeg forstår ikke hvordan det passer med folks strenge syn på innvandring, på sosial rettferdighet og sosiale velferdsprogram i landet vårt. Hvis du er imot abort fordi livet er hellig, mener du ikke det er hellig bare fram til det er født, men gjennom livet, vil jeg tenke, fortsetter hun.

Hoyum synes det politiske klimaet er blitt preget av en hardhet som hun tror alle taper på.

– Det vil bli en stor jobb for den neste administrasjonen å sette en tone for å oppnå helbredelsen som jeg tror vi trenger.

– Kirken like polarisert

Tidligere biskop Peter Rogness i Evangelical Lutheran Church in America peker på økt egeninteresse som et grunnproblem i amerikansk politikk. Han tror også at mange opplever et rasemessig mer sammensatt USA som en trussel.

I 2045 vil ikke lenger flertallet av amerikanerne være hvite, ifølge framskrivninger som er presentert av Brookings Institution.

– Den kristne kirke er ofte like polarisert som samfunnet ellers, sier Rogness til Dagen.

Omsorgen for innvandrere er etter biskopens oppfatning et fundamentalt spørsmål i Bibelen. Han mener innvandringspolitikken er en linse for å forstå dynamikken som preger USA.

– Noen har en frykt for framtiden og en lengsel etter å vende tilbake til et tidligere Amerika, mener han.

– Men er det sider ved denne frykten du kan forstå?

– Ingen er uenig i at det nåværende immigrasjonssystemet har brutt sammen. Det mangler finansiering og ansatte, sier han.

Men han mener det spres fordommer om kriminalitet og andre problemer som ikke er basert på fakta.

Savner felles visjon

Biskopen understreker at Donald Trump ikke oppfant den kulturelle splittelsen.

– Men han bruker den til sin fordel og blåser liv i flammene som skaper splittelse.

Rogness synes det er vanskelig å se hvordan amerikanerne skal gjenfinne en felles visjon om det gode de ønsker for landet, men ser noen håpstegn.

– Mange mennesker vil fortsette å se etter en bred visjon vi er som menneskeslekt. Et av håpene vi har, som må gjøres mer synlig, er hvordan livet er andre steder.

Han viser spesielt til samarbeid med misjonskirker i andre deler av verden.

– Vi er bare én menneskehet. For mange oppleves det som en trussel. Men mange av oss ser det som et stort håp for framtiden.

Reportasjereisen til USA er gjennomført med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.