Ny menighet opplever voldsom vekst: – Gud vil bruke oss til å redde byen

«Jesus er Herre».

«Jesus er Herre».

«Jesus er Herre».

Forsamlingen responderer høylydt:

«Amen!»

Strofen gjentas noen titalls ganger gjennom kvelden.

Vi får høre det fra en rekke av de unge fremmøtte kristne: på fransk, portugisisk, ukrainsk, tigrinja, swahili, amharisk, norsk, engelsk, rwanda, oromo, lingala, serbisk, italiensk, spansk, arabisk, ghanesisk, et togolesisk språk, polsk og nederlandsk.

– Flere språk skal det bli, sier Nahom Zenawi, som forklarer at språkrunden gjennomføres for å vise at Gud ønsker enhet gjennom det han gjør i «Shalom New Creation».

Rask vekst

Zenawi er hovedleder i en ny type menighet som har dukket opp i Oslo sentrum.

De møtes i kjelleren til Filadelfiakirken i Oslo.

Den har vokst fort og består av unge mennesker med ulik kulturell bakgrunn. Sammen med fire andre ledere, har han forsøkt å holde tritt med veksten.

Fellesnevneren i «Shalom New Creation» er at de primært er andre- og tredjegenerasjons innvandrere, og tar opp i seg flere kulturer.

De kalles gjerne «bindestreksnordmenn».

Mange av dem vi møter har også til felles at de har slitt med å finne seg til rette med foreldrenes tro og menighetsliv.

– Våre foreldres menighet er rettet mot deres kultur, men vi går på norsk skole og lever i et norsk samfunn, forteller Becky Mebrahtu, som er en av lederne i den nye menigheten.

Norske menigheter blir i mange tilfeller også fremmed for dem som er aktive i den nye menigheten.

I denne spenningen mellom ulike kulturer, har det nye fellesskapet vokst fram.

Flere kulturer

Å besøke menigheten oppleves på mange måter som ganske likt en norsk, pinsekarismatisk studentmenighet.

Samtidig tar menigheten, som medlemmene, opp i seg flere kulturelle uttrykk på én gang.

Kanskje kan menigheten kalles «bindestreksmenighet». Kanskje er det ikke så viktig.

– Alt handler om Gud, forkynner de fra scenen.

Vektleggingen av at de fremmøtte er «nye skapninger» når de er blitt kristne, er sterk.

Når det gjelder den raske veksten, peker noen på at medlemmene er aktive gateevangelister. Andre viser til fellesskapet; at man møter likesinnede.

En av hovedlederne, Nahom Zenawi, er ikke i tvil:

– Dette er bare Guds nåde. Det er han som har startet det. Det er Guds hånd i hele vår historie, sier han.

Toårsfeiring

Dagen får overvære menighetens toårsmarkering, der lovsang på både norsk og engelsk rammer inn markeringen.

Den dreier seg i stor grad om vitnesbyrd om hva Gud har gjort i menigheten de siste to årene.

– Vi skal se på hva Gud har stelt i stand de siste årene, sier Nahom Zenawi fra scenen.

– Det er ikke vi som har gjort det. Dette er bare Guds verk, gjentar han.

Hele veien responderer forsamlingen med applaus, jubel og tydelige tilrop.

– Det største vi kan gjøre er å takke Gud, fortsetter Zenawi, før han gjør nettopp det.

Godt over 100 personer er døpt i den unge menigheten de siste årene.

Flere av de døpte har hatt muslimsk bakgrunn, ifølge ledelsen.

Fikk nytt syn på kirke

Under søndagsmøtet er det fullt.

Flere må stå, for stolene er opptatt.

En av dem som vitner om Shalom-fellesskapets betydning, er Noah Samuel (21).

Han ble kristen da ungdomsmenigheten Shalom Youth var i startfasen.

– Da jeg kom inn i fellesskapet, var jeg ikke alene lenger.

Han som tidligere hadde hatt sterk motstand mot kirken, begynte å glede seg.

Samuel har også et budskap han deler med forsamlingen:

– Gud vil redde Oslo. Og han vil bruke oss til det, forkynner han.

– Den enheten han har skapt blant oss, vil han bruke så vi kan kjempe sammen for denne byen, fortsetter 21-åringen.

For tiden arrangerer fellesskapet møter, bibelstudier, bibelgrupper, bønnemøter, evangelisering, alphakurs og «tjenestekurs», for å nevne noe.

At fellesskapet skulle bli så stort og vitalt på så kort tid, var det få som hadde sett for seg.

Fantes få tilbud

Da Nahom Zenawi ble med i modermenigheten Shalom i 2019, fantes det få tilbud for ungdommene i menigheten.

På sommerleir samme år, fikk han og Becky Mebrahtu ansvar for å «henge» med barn og ungdom.

– To netter på rad satt vi fra klokken ni på kvelden til klokken seks på morgenen, forteller han.

Hele tiden stilte de tolv ungdommene spørsmål. Zenawi og Mebrahtu forsøkte å svare etter beste evne.

– Sånn startet det, forteller han.

Noen uker senere ville de samme ungdommene starte ungdomsarbeid.

Så, mens foreldrene møttes til gudstjeneste, tok Zenawi, Mebrahtu og en gjeng unge voksne ansvar for ungdomsmøtet.

De kalte det «Shalom Youth», og rettet seg mot ungdommer mellom 13–19.

Omtrent 50 ungdommer møtte opp.

Møtet var enkelt.

– Vi hadde en kort tale. Resten av tiden var vi bare sammen, forteller Zenawi.

Preget av korona

Så skjøt det fart.

I august, på det andre møtet, kom det flere.

Gjennom høsten dukket stadig flere opp.

Koronapandemien satte imidlertid en effektiv stopper for det nye fellesskapet.

– Vi fortsatte å møtes digitalt, men pandemien bremset utviklingen litt, forteller Zenawi.

Da koronarestriksjonene opphørte, og de igjen startet møtevirksomheten, kom det nærmere hundre.

– At det skulle bli en sånn vekst midt i koronatiden, er et bilde på at det er Gud som driver dette arbeidet, mener Zenawi.

Samarbeid om de unge

Det har imidlertid vært krevende for Mebrahtu og Zenawi å veilede de mange unge på troens vei.

Men de har fått god hjelp, understreker de.

– Vi har fått mye hjelp og støtte fra modermenigheten, forteller Mebrahtu.

For to år siden startet de altså opp «New Creation»-fellesskapet, som Dagen besøker denne søndagskvelden.

Målgruppen er unge voksne, fra 20 år og oppover.

Nå samler både Shalom Youth og Shalom New Creation rundt 200 personer til sammen.

Noen av dem som var med i «Youth» har blitt med i «New Creation».

– New Creation har blitt et veldig stort og multikulturelt fellesskap på kort tid. Og det kommer mange nye hele tiden, avslutter Nahom Zenawi.