Pastor i Kurdistan: – Vi er overlatt til oss selv

Kirken ligger i utkanten av Ankawa, den kristne bydelen i det kurdiske regionsenteret Erbil. Kontrolltårnet på flyplassen skimtes ikke langt unna.

I mars traff tolv iranske raketter den amerikanske basen ved flyplassen. Rakettene gjorde skade på det nybygde amerikanske konsulatet og lokalene til tv-kanalen Kurdistan24.

Hadde iranerne siktet litt dårligere, kunne de like godt truffet bebyggelsen i Ankawa. Og kirken.

Pastor Ghassan Yalda leder en sårbar flokk i et urolig hjørne av verden.

Vokser

Med støtte fra Fritt Ord har Dagen fulgt utviklingen for kristne i Irak gjennom flere år.

I en serie artikler forteller vi hvordan det går med dem nå.

De evangeliske kristne i Irak er få, og de presses fra mange kanter. Likevel vokser de i antall.

Hvem er de?

Det skal være rundt 3500 evangeliske kristne i hele Irak, men ingen vet helt sikkert, for mange av dem holder troen hemmelig.

Rundt 2500 av dem har arabisk bakgrunn. Av disse kommer de fleste fra de tradisjonelle kirkene. Resten er konvertitter fra islam. Mellom 600 og 1000 er kurdere, opplyser en kilde til Dagen. Han har levd tett på irakisk kirkeliv i lang tid.

– Tallet på kristne vokser. Når kirkene ikke vokser tilsvarende, skyldes det at også konvertitter emigrerer ut av landet, sier kilden, som ønsker å være anonym.

De fleste evangeliske kristne bor i det selvstyrte, kurdiske området i Nord-Irak. Det er noen få evangeliske/protestantiske menigheter i Bagdad.

– Kommer til tro

I pastor Ghassan Yaldas kirke, Ankawa Assembley of God Church, finner en både folk med kristen bakgrunn og konvertitter fra islam.

– Vi ser stadig at mennesker kommer til tro, men de er redde. Presset er stort, sier han da han møter Dagen på kontoret sitt.

Kontoret er tradisjonelt møblert med skrivebord og hyller i mørkt tre. Et kurdisk flagg og en shofar er plassert på bordplaten sammen med en figur med ordene faith (tro) utskåret i tre.

Han tar plass i en stol i svart skinn og byr på kruttsterk te.

– Du trenger ikke drikke, hvis du ikke liker den, sier han og smiler.

– Lengter etter frihet

Han tror det store omfanget av ekstrem islamistisk vold, utført av IS og andre grupper, kan være noe av forklaringen på at muslimer tiltrekkes av den kristne troen.

– Mange muslimer reagerer rent menneskelig. De får ikke volden til å stemme med forventningene til sin egen religion.

For kurdiske konvertitter finnes det i tillegg en annen forklaring, mener han.

– At kurdere kommer til tro handler også om en lengsel etter frihet, både personlig og som nasjon.

Den aller første

Han var selv med og grunnla menigheten sammen med to andre familier på begynnelsen av 1990-tallet. Ghassan var ganske ny i troen. Menigheten var den første evangeliske i Ankawa.

Lenge møttes de i hemmelighet i hjemmene, alltid forsiktige for å unngå å bli oppdaget av Saddam Husseins spioner. For selv om Kurdistan ble et selvstyrt område i 1992, var diktatorens allierte fremdeles en trussel for innbyggerne.

Etter Saddams fall i 2003 ble tilværelsen lettere.

– Da kunne vi endelig annonsere åpent at vi skulle ha møter.

Lett var det likevel ikke. De var stadig en bitte liten evangelisk minoritet i et muslimsk samfunn. Pastoren forteller at de også ble møtt med skepsis av de tradisjonelle kirkene.

– Det ble satt ut rykter om oss. Vi ble beskyldt for å være sionister med bånd til USA, som støttet jødene mot araberne. Dette var falske påstander som satte oss i stor fare, sier han.

Konvertitter

Selv om Kurdistan er kjent for mer toleranse for religiøse minoriteter enn resten av Irak, er situasjonen for kurdiske kristne med muslimsk bakgrunn blitt vanskeligere, heter det i Åpne Dørers siste årsrapport.

De melder blant annet at kurdiske pastorer med muslimsk bakgrunn sier at de føler seg mindre trygge enn før.

De viktigste årsakene til forfølgelse av kristne i Irak er ifølge Åpne Dører undertrykkelse fra radikal islam, det tradisjonelle klansamfunnet, korrupsjon, kriminalitet og at autoritære myndigheter trakasserer dem.

Pastor Ghassan bekrefter at konvertitter med kurdisk og arabisk bakgrunn opplever sterkt press fra familien, stammen og lokalsamfunnet.

For konvertitter som kommer fra nabolandet Iran, er det annerledes:

– De opplever ikke samme press fra omgivelsene her i Kurdistan, men er livredde for det iranske regimet. De stoler ikke på hverandre, fordi de frykter at andre landsmenn samarbeider med den iranske etterretningen, sier han.

Tradisjonelle kirker

Åpne Dører nevner dessuten kristen proteksjonisme som en årsak til forfølgelse i Irak. Altså at tradisjonelle kirker kan forsøke å motarbeide kristne med annen bakgrunn.

Også dette blir bekreftet av pastor Ghassan.

I 2018 sendte syv irakiske biskoper et brev til kurdiske myndigheter, der de hevdet at de evangeliske kirkene svekket kristenfolket og forstyrret relasjonene mellom kristne og muslimer.

Pastor Ghassan synest det anspente forholdet er trist og vanskelig.

– Vi ønsker å oppmuntre kristne til å lese Bibelen. Noen kirkeledere opplever dette som en trussel. De er redde for å miste kontrollen, men vi mener at det motsatte vil skje. For når de kristne virkelig kjenner Bibelen, vil de også være i stand til å forsvare troen sin. Da har de svar på muslimenes spørsmål.

Tror Gud beskytter

Han oppsummerer nøkternt: Kirken hans lever altså med trusselen fra militære angrep fra Iran i øst og fra Iran-vennlig milits fra Ninivesletten i vest. De blir møtt med mistenksomhet fra de historiske kirkene og forfølgelse fra radikale muslimer.

– Men dette er livet vårt, og her blir vi uansett, sier han og fortsetter:

– Jeg tror fullt og fast at Gud beskytter meg. Selv hvis jeg skulle få en pistolmunning rettet mot tinningen, dør jeg ikke før Gud vil.

Han smiler lunt, tar en slurk av teen og forteller at han er far til tre på 11, 20 og 24 år.

– Selv om jeg ikke frykter for mitt eget liv, er det noe annet med barna. Som foreldre er vi mer redde for barna enn for oss selv.

Tilbakeholdne

Kirken har et greit forhold til kurdiske myndigheter.

– De har gitt oss godkjenning, men jeg opplever at de er tilbakeholdne. De avlegger for eksempel ikke offisielle visitter i kirken vår, slik de gjør hos de tradisjonelle kirkene, sier pastoren.

Han tror dette skyldes at myndighetene vil unngå reaksjoner fra kirkeledere og muslimske lærde.

– Avhengige av Gud

Pastor Ghassan understreker at myndighetene ikke lager problemer for dem, men opplever samtidig at menigheten er overlatt til seg selv.

– Hvis noe skjer, tror jeg ikke de kan beskytte oss.

– Hva tenker du om dét?

– Det er hardt å leve på denne måten, men det styrker også troen vår, fordi vi tvinges på kne i bønn. Vi er helt avhengige av Gud, svarer pastoren.

Fordi menigheten lever med trusler tett på livet, tror han også de kommer nærmere Gud.

– Vi får se Guds hånd bevege seg. Han beskytter, forsørger og skaper enhet, sier han og fortsetter:

– Vi ser mennesker komme til tro. Og vi får se mirakler. At folk blir helbredet ved bønn. At de blir berørt av Herren. At Den hellige ånd arbeider. Og vi ser at mennesker er villige til å dø for å spre evangeliet.

Jesus-troende

Per Ove Berg, pastor i Credokirken i Bergen, har samarbeidet med menigheter i Kurdistan siden 2010. Han har sett på nært hold at det er krevende å være evangelisk kristen i Irak.

– Muslimer med arabisk og kurdisk bakgrunn som kommer til tro, opplever mye forfølgelse. De kaller seg gjerne ikke kristne, men Jesus-troende, sier Berg, som mener forfølgelsen har økt i det siste.

– Forfølgelsen kommer ikke så mye fra myndighetene, men fra klansamfunnet og islamistiske partier. Hvis konvertittene er i slekt med lokale imamer, kan presset bli særlig høyt. Da har de i noen tilfeller fått drapstrusler.

– For muslimer i Mosul eller sørlige deler av Irak er det direkte farlig å konvertere til kristen tro. Der risikerer de martyrdøden. De som flytter bort fra hjemtraktene sine, klarer seg bedre, sier Berg.

Vokser

Han har et klart inntrykk av at den evangeliske kirken i Nord-Irak vokser.

– Blant annet har flere jesidier kommet til tro på Jesus. Men det er ikke lett å måle antall, siden de fleste konvertittene holder seg unna offentlighetens lys, sier Berg.

Frykt for ekstremister

I møte med biskoper fra historiske kirker har Per Ove Berg merket at de er redde for å bli rammet av ekstra forfølgelse fra muslimske ekstremister, fordi muslimer kommer til tro på Jesus gjennom evangeliske troende.

– Muslimene skiller ofte ikke mellom historiske kristne og evangeliske troende, forklarer han.

– Min respons har vært at kristne må stå sammen for å overleve i regionen og for at evangeliet skal bli forkynt. Faktum er at evangeliske kristne lokalt og fra hele verden har hjulpet de historiske kristne svært mye under seneste årenes kriger og forfølgelse, sier Berg.

Motsetninger

Frykt for å miste medlemmer, er noe av forklaringen på de tradisjonelle kirkenes skepsis til de evangeliske, mener den nevnte kilden med lang erfaring fra Irak.

– Det er ingen god relasjon mellom evangeliske med arabisk bakgrunn og de historiske kirkene. Dette skyldes blant annet at enkelte evangeliske kirker har drevet evangelisering i kristne landsbyer, mener han.

– De historiske kirkene følte at «sauene» deres ble stjålet.

Reportasjeturen til Irak ble støttet av Fritt Ord.