Pastoren og rabbineren møtes ukentlig: – Fint å snakke teologi med noen som tar Gud på alvor

– Vi er midt i en krangel, ler Lars Christian Gjerlaug.

Tema er misjon. Rabbineren og pastoren er uenige.

– Du må da vel også mene at du har noe eksklusivt som du vil dele med andre? spør pastor Gjerlaug sin venn, rabbineren Michael Kohn.

Kohn har forsøkt å utgreie sine tanker om misjon i et internt dokument som Gjerlaug har fått lese, og nå diskuterer de artikkelen over deres ukentlige kaffekopp på Sankthanshaugen i Oslo.

De er begge trebarnsfedre, fra samme bydel og omtrent på samme alder.

Og de leder hver sin menighet.

– Også tilhører vi de to minst likte gruppene i Norge om dagen; jøder og klassiske kristne, spøker pastoren, som leder en av de raskest voksende menighetene i Norge, IMI-kirken Kollektivet.

Han mener de har mye å lære av hverandre.

Langvarig vennskap

Men på tross av likhetene, er det også vesentlige forskjeller på en ortodoks-jødisk og en pentekostal tilnærming til spørsmålene de ukentlig møtes for å diskutere.

I bunnen av diskusjonen ligger et vennskap.

De møttes opprinnelig i Oslo, men vennskapet ble vedlikeholdt mens Kohn studerte til å bli rabbiner i Israel, og Gjerlaug var på besøk.

Etter mange år i Israel og som rabbiner i Bern, tok de to for alvor opp kontakten da Kohn og familien flyttet til Norge i fjor høst.

– Det er veldig fint å ha noen å snakke teologi med, noen som tar Gud på alvor, erkjenner Kohn.

– Jeg har bare én venn som er interessert i å lese hva jeg mener om misjon, og det er Lars Christian. Den andre jeg kan snakke med om sånt er min far, ler han med henvisning til den kjente jødiske talspersonen i Norge, Ervin Kohn.

«Egotrip»

Begge beskriver den drøye timen ukentlig som en «egotrip».

– Å drikke kaffe på en av Oslos beste kafeer, mens jeg kan snakke om Gud og livet med en som har et annet utgangspunkt enn meg, og som så genuint og med så stor dedikasjon søker å forstå Gud bedre, gir meg mye, sier Gjerlaug.

Han slår deretter fast at Kohn er mer belest enn han selv.

– Jeg kjenner til omtrent halvparten av de kristne teologene han henviser til, ler han.

– Men han kan mye mer om Moses enn meg, kontrer Kohn som forteller at ortodokse jøder gjerne leser andre tekster vel så nøye som selve Toraen.

Gir større perspektiv

Begge betoner verdien av å kjenne en annen tradisjon for å forstå sin egen tradisjon bedre.

– Michaels jødiske tro og religionsfilosofiske inngang i samtalene våre hjelper meg ofte til å se min tro og mine daglige trospraksiser i et større perspektiv. Samtidig blir Jesu liv og tjeneste enda tydeligere for meg i møte med jødedommens lover og påbud, sier Gjerlaug.

Han har også lært noe om å skape varige rammer for troen.

– I en tid der samfunnet rundt oss ikke gir oss noe hjelp i forming av mennesker til kristen tro og karakter, blir vi tvunget til å tenke nytt om hvordan vi sikrer at våre egne barn blir grunnfestet, trygge og sterke i sin identitet. Her har vi veldig mye å lære av jødene, sier pastoren.

– Vi har forsøkt i over 2000 år å finne ut av hvordan vi skal få jødiske barnebarn, kommenterer Kohn.

Ulike bibelforståelse

De drar veksel på hverandres perspektiver i prekenarbeid.

Nylig drøftet de fortellingen om Abraham og Isak. Det var naturlig for Gjerlaug å vektlegge Abrahams overgivelse og tillit til Gud.

«Skjerp deg. Ikke les teksten sånn», var Kohns respons.

Rabbineren vektlegger Abrahams evne til å krangle med Gud.

– Du kan ikke gå inn i den teksten og tenke at du skal løse alle problemene ved den.

Hvis man sitter igjen med en Abraham som er villig til å ofre barnet sitt, er det en kjip Abraham, mener Kohn.

Det er problemene man sitter igjen med man må være oppmerksom på, ifølge rabbineren.

– Dersom Gud hadde trodd at Abraham var villig til å ofre sønnen sin, ville han ha funnet noen andre som stamfar, sier Michael bestemt.

– Jøders evne til å slåss med teksten, vri, vende og endevende den, kan fort oppleves fremmed for meg. Men jeg har lært at en en ærlig kamp med teksten handler om en dyp respekt og vilje til å ta den på dypeste alvor, sier Gjerlaug.

Samtalen dreier seg om en lang rekke temaer; fotball, barneoppdragelse, politikk og mat.

Å utvikle en religion

De kommer også inn på idéen om å «utvikle religionen».

– Det her er balansegang på stram line, utbryter Gjerlaug.

– I møte med Michael har det blitt tydelig for meg hvor mye vekt ortodoks jødedom legger på rabbineres tolkning. Deres vektlegging av Talmud i forhold til Toraen er sterkere enn jeg trodde, forteller han.

I Kohns «utvikling» av jødedommen, er det viktig at man finner igjen nye tanker og tolkninger i respekterte skrifter eller hos anerkjente rabbinere fra religionens historie.

– Det er litt vel pretensiøst å komme med noe som ingen har vært inne på tidligere.

Misjonens dilemmaer

I løpet av samtalen er misjon et gjentagende tema.

Det har lenge hersket en forestilling blant jøder om at det ikke spiller noen stor rolle hvorvidt en er jøde eller ikke. «Det er bedre å være en god kristen enn en dårlig jøde», er et uttrykk rabbiner Kohn ofte har hørt.

– Det er et uttrykk for at de ikke skjønner hvorfor de er jøder. Kristne ville aldri sagt det, sier Kohn.

Gjerlaug nikker.

– Vi kan ikke være motstandere av misjon fordi det ikke på noen måte er fordelaktig å være jøde. Jødedommen inneholder noen sannheter andre ikke har, akkurat som andre trosretninger.

– Men det er store etiske utfordringer ved misjon som burde adresseres, fortsetter Kohn.

– Traurig, uintelligent og mørkt

De snakker også om norske jøders situasjon i dag.

Som Dagen har omtalt tidligere, vurderer flere jøder å flytte fra Norge.

Gjerlaug er opptatt av at han som pastor ikke snakker politikk, men han har både forfattet et opprop mot antisemittisme, deltatt som taler på en demonstrasjon og tatt initiativ til et arrangement der det ble lagt ned blomster utenfor den israelske ambassaden i Oslo etter 7. oktober.

– Som kristne bør vi gå fremst i kampen mot alle former for rasisme, og akkurat nå er det en skjebnetid for den jødiske befolkningen i byen vår, mener han.

– Jeg kan ikke se for meg noe mer traurig, uintelligent og mørkt enn å lefle med det tankegodset som førte menneskeheten til sitt definitive bunnpunkt med Holocaust, fortsetter han.

Pastoren understreker at det berører ham å vite hvordan jødiske familier har det.

– Jeg håper at politiske og religiøse ledere sammen med alle andre samfunnspåvirkere fremover kan gjøre det klinkende klart at det er nulltoleranse for antisemittisme i gatene våre, sier Gjerlaug.

Vranglærer?

Gjerlaug vil vite om Kohn ser på ham som en vranglærer.

– Kanskje ikke, sier Kohn.

Han har brukt mye tid på å undersøke treenigheten, og tenker at kristendom trolig er en monoteistisk religion. Da blir det vanskelig for ham å kalle det vranglære.

– Når geniet Peter van Inwagen mener det, er det vanskelig å mene noe annet, sier Kohn med henvisning til den kristne filosofen fra USA.

Smart løgn

Kaffetreffet nærmer seg slutten, men en runde innom prekenarbeid om Isak tvinger seg frem.

Når kaffen er drukket opp, må de travle menighetslederne løpe videre.

En siste misjonsdiskusjon trenger seg på, men rabbineren og pastoren blir ikke enige i solen på Sankthanshaugen.

I neste uke fortsetter diskusjonen.

– Det er plass til seriøse temaer når vi møtes, men det er stort sett tull og fjas. Ikke fremstill oss for smarte og seriøse. Det ville vært løgn, avslutter en lattermild Gjerlaug.