Petra tok farvel med Norge foran tusen hylende fans

De er blitt sammenlignet med Bon Jovi, Aerosmith og The Eagles, kristenrockerne i Petra.

Det en gang så omstridte bandet har holdt koken siden 1972.

25. august avsluttet de turnésommeren i Norge foran 1.000 deltakere på Jærgårdsfestivalen i Klepp på Jæren.

Blant dem er venninnene Sarah Kleppe Akselsen (21), Mathea Nilsen (20) og Cecilie Øgreid (21).

De to førstnevnte er her sammen med fedrene sine og en lillebror. Alle tre har de vokst opp med Petra på bilstereoen.

– Petra lager bra stemning og har bra budskap, sier en forventningsfull Sarah før konserten.

– Ja, de har veldig bra tekster, tilføyer Cecilie.

Mathea var på første Petra-konsert da hun var fire måneder gammel. Far, Geir Arild Nilsen, har vært fan i 30 år.

Nå gleder han seg til ellevte og kanskje siste konsert med Petra.

Onde rytmer

Mens familien Nilsen og Akselsen venter tålmodig på at heltene deres skal innta scenen, tar gitarist Bob Hartman og bassist Gregory Keith Bailey en prat med Dagen-redaktør, Tarjei Gilje, til podkasten Tore og Tarjei.

Hartman, som har vært med i bandet helt siden 1972, minnes en tid da rock ikke var for kristne.

– Det var en idé hos mange pastorer at musikken og rytmene vi spilte var ond, minnes 75-åringen.

Rundt dem var 68-erne på offensiven. Ungdomsopprøret var synlig overalt. Petra så sitt snitt til å nå ut til dem med rocken.

Det gjorde også de som jobbet med ungdom i kirkene.

– De var desperate etter å nå de unge. Gjennombruddet vårt kom ved hjelp av ungdomspastorene, forteller Hartman.

Årene gikk. Ungdomspastorene ble hovedpastorer og Petra ble stuerent.

Endelig skulle Jerusalem ut med nytt album. Da fikk Uffe kreft. – Det ble en fight med Gud

Siden gang har bandet vunnet en rekke Grammy-priser og solgt rundt ti millioner plater, men det er ikke dermed sagt at kristenrocken blomstrer i dag.

– Kristenrocken har stagnert

– Hvilken rolle spiller kristen rockemusikk i dag? spør Gilje Hartman og Bailey.

– Den har kanskje stagnert litt, sier Bailey og forklarer:

– Mye av musikken i dag skal følge en oppskrift, men det er ikke slik det fungerer i den åndelige verden.

Hør hele samtalen med Petra på Dagen-podkasten Tore og Tarjei – i episoden som slippes straks.

– For spesielt interesserte

Det er like før konsertstart.

Lovsangsleder Markus Urstad er på plass foran scenen, sammen med far, Endre.

Han kjenner seg igjen i Bailyes mistanke.

Det er langt mellom de unge rockerne med tjafsete hår og hvinende riff på de kristne musikkscenene i dag.

Markus skulle gjerne sett flere som Hartman & co.

– Det er kult at ikke all kristen musikk bare er rolige lovsanger, men Petra er nok for spesielt interesserte.

Selv er 19-åringen blant de spesielt interesserte. Han vokste opp med Petra i bilen sammen med faren.

– Nå går de på repeat i bilen min også, sier Markus.

Begeistret tweens med rocka lovsang

Som lovsangsleder har Markus prøvd å følge Petras eksempel og gå litt utenfor lovsangsboksen.

– Det skal jo være gildt å lovsynge, påpeker han.

– Men hva synes dagens unge om rock i lovsangene sine?

– Det er mange som ikke forstår noen ting, så er det noen som synes det er helt konge også.

Da Markus ledet lovsang for 10 til 13-åringer denne sommeren opplevde han lovsangsrocken ble mottatt med begeistring.

Kristen barneleir gikk fra 37 til 450 deltakere: – Har tatt veldig få grep

– De er kanskje ikke like satt i musikksmaken, som eldre ungdommer, sier 19-åringen.

Trang fødsel

Musikkonseptet «Salmer på pub» har fått i oppgave å varme opp de rundt 1.000 publikummerne i Kleppeloen denne søndagskvelden.

Men når Petra kommer på scenen er det fortsatt mange som ikke er varme i trøya ennå.

Det går stille og rolig for seg i moshpiten.

Ingen headbanging, ingen armer i været, ingen jubel.

På en benk langt bak slumrer en ung jente i kjærestens favn. To småjenter holder seg for ørene.

Det er vanskelig å se for seg at alle her er spesielt interessert i de gamle rockerne.

Men så, en time uti konserten skjer det noe.

Tar publikum med storm

Petra skifter gir og drar publikum med på 90-tallets store lovsangshit, Lord, I lift your name on high.

Moshpiten våkner til liv.

Markus Urstad klapper seg på brystet. Sarah, Mathea og Cecilie veiver armene i takt.

Tresko, cowboyboots og vernesko tramper i samstemt takt.

Allsang fyller Kleppeloen. Til og med en av vaktene fra Norsk Folkehjelp later til å nynne med etter hvert som kvelden siger på.

Vokalist John Schlitt avslutter med en utfordring:

– Vær et vitne for Jesus Kristus, stå opp for ham overalt hvor dere er, på skolen, på jobb og i hjemmet ditt, for jeg vet det vil bety en forskjell, i Norge og i hele verden. Amen.

Idet ekstranummeret er over kan Petra takke for seg til en jublende folkemengde.

Tre unge jenter iler bort til gjerdet for å sikre seg en autograf av de gamle rockestjernene idet de kommer ned fra scenen.

– Helt sykt

– Helt konge, helt sykt, sier en fornøyd Markus Urstad etter konserten.

Lovsangslederen har latt seg inspirere av kontakten som John Schlitt og de rockelegendene skapte mellom scene og publikum.

– Er det deg som står her om 60 år og holder Petra-arven i live?

– Ja. Det er meg, sier Markus Urstad og gliser.

Petras kanskje aller siste konsert i Norge over, men musikken deres har kommet til Norge for å bli.

Etter konserten dundrer Petra fortsatt ut fra høyttalere i Kleppeloen og fra biler som forlater festivalområdet. Heller ikke Dagens utsendte klarer dy seg og setter for første gang på Petra i bilen.

I Kleppeloen denne kvelden ble alle spesielt interesserte i Petra.