Pilegrimer reiser kysten rundt for å fylle kiste med verdier

På solvarm vårdag tøffer skuten M/S «Granvin» innover den glitrende Byfjorden mot Bergen sentrum. Den snart hundre år gamle skuten er ute på en etappe i Verdiseilas 2024. Seilasen blir arrangert i forbindelse med tusenårsjubileet for kristenretten og 750-årsjubileet for Magnus Lagabøtes landslov.

Første dag etter pinse skal utstillingen for den siste loven bli åpnet i Bergen. Det var her den store lovkongen både ble født, levde og døde.

Jødisk-kristen tradisjon

Om bord er flere medarbeidere i den kirkelige pilegrimssatsingen og en flokk elever fra Bergen og Laksevåg maritime videregående skole. I toppen av masten vaier en vimpel med en kvinneskikkelse. Den symboliserer det som blir kalt «de fire søstrene» eller «Guds fire døtre»: Sannhet, fred, rettferd og miskunn.

– De er allmenne verdier som er tydelig forankret i jødisk-kristen tradisjon, men samtidig gode allmenne verdier å bygge et samfunn på, sier kystpilegrimsprest Einar Vegge.

Idealene er hentet fra Salme 85 i Det gamle testamente.

Dialog med kulturen

Skuespiller Ragnhild Gudbrandsen skal lese blant annet dette verset etter at båten har lagt til ved Shetland-Larsens brygge.

– Å inkludere barn og ungdom i landslovsjubileet tror jeg er veldig brobyggende for fellesskapet, sier Gulbrandsen til Dagen.

Hun står i rorhuset mens båten pløyer seg over det blå og blanke vannet.

I en årrekke har hun vært opptatt av å knytte kontakt mellom kirken og kulturlivet. Nå sitter hun i styret for det nyopprettede Kyrkjekultur vest som arbeider med nettopp dette krysningsfeltet.

– Jeg har sett behov hos publikum i å få fortellinger inn i kirkerommet. Det er noen som egner seg så godt der, sier hun.

Gulbrandsen synes det er meningsfullt å stimulere til samtale og refleksjon om hva sannhet, fred, rettferd og miskunn skal bety i dagens samfunn og i framtiden.

Skal ende i Trondheim

Dagens seilas avslutter den første av totalt fire etapper som skal gå langs kysten i løpet av sommeren. Den startet etter det felleskristne pinsestemnet på Moster første pinsedag og har gått via Halsnøy og Fjellebergøy i Sunnhordland.

Med på reisen følger Olavsflammen som ble tent i 2020 og skal holdes brennende helt til kristningsjubileet i 2030. Dessuten er det med en kiste med «verdibrev» som ungdommer blir utfordret til å utforme. Inspirert av «de fire døtrene» og begreper som makt, demokrati og likeverd skal de formulere hvilke verdier de ønsker skal prege Norge framover.

Kisten skal bli overlevert til Nasjonaljubileet Norge tusen år og preses Olav Fykse Tveit når den fjerde og siste etappen når Nidaros under Olavsfest i slutten av juli.

Overrasket av kristenretten

Framme i baugen står lederen for Bjørgvin bispedømmeråd, Oddny Miljeteig, og myser forover.

– Kristenretten og landsloven var nærmest et paradigmeskifte i Norge, sier hun.

Særlig legger hun vekt på at det ble forbudt å sette ut barn i skogen for å dø og hele forståelsen av menneskeverdet.

– Jeg må si for min egen del at jeg ikke har visst eller tatt inn over meg hvor viktig kristenretten var, sier Miljeteig.

Styreleder for Kyrkjekultur vest, Sissel Vartdal, synes ser noe symbolsk i at kisten med verdibrev blir tyngre og tyngre etter hvert som pilegrimsseilasen fortsetter.

– Det er helt genialt at man under jubileet bruker de fire f-ene: «Feire fortiden, forme framtiden»

Spør unge om råd

Framme ved Shetland-Larsens brygge blir båten tatt imot av blant andre ordfører Marit Warnecke (H) i Bergen, fylkesordførar Jon Askeland (Sp) i Vestland og biskop Ragnhild Jepsen i Bjørgvin.

– Vil vil si noe nå om hvordan vi vil at framtiden vår skal bli, og vi trenger unge mennesker til å gjøre det. Det neste tiåret vil vi spørre: Hva er viktig for oss, hva er viktig for oss å gi videre til våre unge og våre barn, sier biskop Jepsen.

På kaien synger hun sammen med to menn en sang om Olav den hellige som kappseilte med sin bror for å nå kysten av Norge. Så leder hun gruppen i prosesjon gjennom Bergens gater til domkirken, der Magnus Lagabøte ble gravlagt.

Mot kanselleringstkultur

Kystpilegrimsprest Einar Vegge synes det er verdifullt at pilegrimsvirksomheten kan stå i spennet mellom det kirkelige og det allmenne.

– Den kirkelige og kristne arven preger jubileet, men i respekt for at vi ikke eier det alene, sier han.

Han opplever at pilegrimssatsingen gir en mulighet til å kombinere kristen trospraksis med åpenhet for annerledes tenkende og troende.

– Det er trosutøvelse, men i dialog med kulturen, sier han.

– Hva preger verdibrevene som dere har fått fra ungdommer så langt?

– Jeg har lagt merke til at flere er opptatt av å ha et samfunn der vi er ett fellesskap, men kan mene forskjellige ting, sier Vegge.

I dette oppfatter han en kritikk mot såkalt kanselleringskultur.

– Ellers er mangfoldet ganske stort. Psykisk helse og retten til å være seg selv eller å være annerledes er viktig. Mange er også opptatt av å ta vare på naturen, sier han.

Kristen blindeorganisasjon tildelt pilegrimspris

Mystisk kvinne skrev begeistret reiseskildring om tidlig kristen påske i Jerusalem