ULIKT: Selv om mange mødre velger å bli hjemmeværende er ikke dette en mulighet for alle, sier trebarnsmoren Rebekka (27).

Rebekka har tre små barn:– Hvis jeg kunne velge, ville jeg vært hjemme med dem

Trebarnsmoren har ikke råd til å være hjemmeværende på fulltid. Hun skulle ønske kontantstøtten varte lenger.

Publisert Sist oppdatert

I 2021 gikk hele 93,4 prosent av norske barn i alderen 1–5 år i barnehagen. Det viser tall fra Utdanningsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå.

I forrige uke skrev Dagen om Mette Fladstad Aleksandraviciene (26) som ble mor for første gang i februar.

Hun ønsker ikke å følge strømmen med å sende barnet i barnehagen, men vil å være hjemmeværende.

– Jeg velger heller tid med barnet mitt, sa Aleksandravicien.

Det er likevel flere som ikke kan ta seg friheten til å være hjemme.

Rebekka Khursid (27) er en av dem. Khursid er gift og har tre barn på 8, 5 og 2 år. Hun skulle gjerne vært lenger hjemme med barna, men for at økonomien skal gå opp, må både hun og ektemannen jobbe.

«Hvis jeg kunne velge»

– Hvis du kunne velge, hva ville vært den beste løsningen for dere?

– Jeg skulle ønske at kontantstøtten varte til de begynner på skolen, sier Rebekka Khursid.

Khursid har benyttet seg av kontantstøtte for alle de tre barna sine og har hatt flere hjemme samtidig. Siden støtten alene ikke var nok, hadde ektemannen flere jobber.

Når yngste jenten nå er fylt to år, må hun i barnehage mens mor må tilbake på jobb.

I april offentliggjorde regjeringen at de vil kutte i kontantstøtten. Støtten for barn mellom 20–23 måneder er nå foreslått avviklet.

https://www.instagram.com/p/CvnRsKmNzve/?utm_source=ig_web_copy_link&igshid=MzRlODBiNWFlZA==

– Det er kjedelig at de kutter støtten og bestemmer over familiene, sier Khursid.

En annen løsning Khursid kunne tenke seg, er deltidsplass i barnehage. Hun forteller at i Vennesla, hvor hun bor, har de nå kun tilbud om heltidsplass.

Khursid savner derfor større valgfrihet.

Godt å være sammen

Trebarnsmoren verdsetter tiden sammen med barna høyt.

Det har nå vært sommer og god tid til å være sammen. De har vært ute i hagen, reflektert sammen, spilt brettspill og besøkt venner.

– Jeg kan være til stede når de leker og se hvordan de blir fascinert av alle småting, sier Khursid.

MOR: Rebekka Khursid ønsker å prioritere familien over jobben.

Prøver frem

Tidligere jobbet Khursid som barne- og ungdomsarbeider på en skole i Vennesla.

Hun har nå bestemt seg for å begynne i en vikarstilling innen rusrehabilitering. Slik kan hun jobbe noen ettermiddager og være med barna på dagen, når de er våkne. Den minste skal derfor veksle mellom dager i barnehage og hjemme, selv om hun betaler for en heltidsplass.

Det er likevel ikke utelukket at hun må ta noen ekstra timer i sin gamle jobb på skolen for å få økonomien til å gå opp.

– Ellers måtte mannen min ha jobbet veldig mye, sier Khursid.

Med en ettermiddagsjobb får hun mer tid med barna på dagen, samtidig som det kan gå på bekostning av den eldste, som kommer hjem fra skolen ikke lenge før mamma må ut på jobb.

– Det er tidsklemma, sier Khursid.

Ikke nok å prioritere

Magne Gundersen er forbrukerøkonom i Sparebank 1 og kjent som programleder i Luksusfellen. Han sier at han ikke har en oversikt over antallet mødre som er i samme situasjon som Khursid, men at det sikkert finnes flere.

Hva kan du anbefale disse familiene?

– Man må være villig til nedprioritere andre ting. Det kan være bilen du har og hvordan du bor. Du har kanskje ikke råd til å bo i et stort hus. Behovet for to biler blir kanskje også mindre når du har en voksen som er hjemmeværende.

Han understreker samtidig at det ikke nødvendigvis er nok med slike prioriteringer, for å kunne ta seg friheten til å være mer hjemme.

EN UTFORDRING: – Det er ikke lett å få til alt, sier økonomen Gundersen.

– Norge er stort sett bygget på at barnefamilier har to inntekter. Hvis det kun er en forsørger, sliter ofte familien.

Han påpeker videre at er mulig å jobbe deltid, ta ettermiddagsvakter eller prøve å begrense timer i barnehagen. Samtidig vil dette gå utover tiden med ektefellen og inntekten blir lavere.

– Det er ikke lett å få til alt. Det er også helt individuelt fra familie til familie, understreker han.

Gundersen bekrefter at det finnes en reel utfordring for dem som ønsker å være med barna, eller jobbe mindre.

– Det store er å prioritere tiden med barna og være villig til å kutte på utgifter og være mye mer økonomisk og nøysomt, oppsummerer han.

Guds vilje

Rebekka Khursid har lest og hørt om mødre som velger å bli hjemmeværende. Hun påpeker at det ikke er alle som har mulighet til å ta et slikt valg.

Det handler i stor grad om å hvilken jobb foreldrene har, understreker hun. Hvis den ene ektefellen har god utdannelse og tjener nok, er det ikke noe problem i å bli hjemme for den andre.

– Sånn er det ikke i vårt tilfelle, sier hun og legger til:

– Men man kan selvfølgelig prioritere også: ikke gå på kafé, droppe en dyr ferie.

SAMMEN: Rebekka og Rizgar Khursid ber og snakker sammen om hva som er det beste for familien.

Hun er takknemlig for muligheten til å ta vakter på rusrehabiliteringen på ettermiddagene og understreker at man må tørre å prøve seg frem for å finne det som er best for familien.

– Du må stole på det Gud har lagt på hjerte ditt. Gjøre det, og se hva kan skje videre.

Rebekka Khursid spør stadig Gud om hva hans vilje er for henne.

Hun kjenner på at svaret er å være med barna. Det er å leke med dem, hjelpe dem å vokse.

– Dette ansvaret vil jeg ikke gi til andre voksne, det er jo jeg som elsker dem høyest, sier trebarnsmoren.

Powered by Labrador CMS