Roser ungdomskulturen for 100 år med liv på bedehuset: – Følte jeg fikk slippe til

– Det opplevdes ekte, og de var virkelig interessert i å bli kjent med oss, sier Mai Kristine Vik.

Hun sitter på en benk i hagen på Bjørnstad bedehus i Sarpsborg kommune i Østfold.

Ektemannen Jan Ivar nikker bekreftende. Rundt dem er det norske flagg, vimpler, et hoppeslott og en sukkerspinnmaskin. Litt lenger borte, noen meter over bakken, er en gutt i gang med bruskasseklatring.

I år fyller bedehuset 100 år, men ut ifra jubileumsfesten denne helgen er det ingen tegn til at jubilanten skal trappe ned.

Ble inkludert

Familien Vik har tilhørt bedehuset siden 2012, da de flyttet fra Oslo.

De besøkte ulike menigheter, men på Bjørnstad opplevde de å bli inkludert med én gang.

Mai Kristine har vært medarbeider i Soul Children, et av korene som er tilknyttet bedehuset. Jan Ivar har vært med på å starte en mannsgruppe.

Hoppeslott og blikkbokser

Det er spesielt viktig for dem at de to sønnene deres også trives på bedehuset. De forteller at Benjamin på 17 år spiller i band og er medarbeider i ungdomsmiljøet.

– Ungdomsmøtene skal i størst mulig grad drives av ungdommene selv, mens vi voksne er med på sidelinjen. Det fører til at ungdommene får et eierforhold til stedet, sier Mai Kristine.

I dag hjelper Benjamin til ved hoppeslottet som er leid inn i anledning 100-årsjubileet, og Ruben på ti år er bare innom for å bli tatt bilde av før han setter kurs for blikkboksene der han skal hjelpe til.

En lang vei

Jan Ivar tilhørte Normisjon da han var yngre, mens Mai Kristine var i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).

At Bjørnstad bedehus er tilknyttet begge disse organisasjonene, er ikke viktig for paret.

– Det er ikke noe vi tenker over, sier de.

Likevel; prosessen fra å være to foreninger til å bli én forsamling, var lang og omstendelig.

Atskilt

Bak bedehuset står Yngvar Titterud og griller.

Han kan fortelle at det opprinnelig var grendeforeningen som eide huset, men Indremisjonen og Misjonssambandet sto for virksomheten.

De to hadde imidlertid ikke felles samlinger, men holdt seg atskilt og hadde møter annenhver søndag.

Noen aktiviteter, som Vårlys guttelag, var det Misjonssambandet som sto for. Guttene laget gjenstander som ble loddet ut, og inntektene gikk til Misjonssambandet.

Yngres forening og ungdomsforeningen var det Indremisjonen som drev. Den tradisjonelle søndagsgudstjenesten fant sted i den lokale kirken, og for mange var det den eneste gangen i løpet av uka at de var i kirken.

Om kveldene og i hverdagen var det bedehuset som var samlingsstedet for de troende på Bjørnstad.

La ned

Etter hvert fremsto denne måten å drive på nokså upraktisk for alle parter.

– Foreningene hadde ikke eierskap til huset, og vi hadde ikke felles møter. Dette ville vi endre på. Gjennom en lang prosess som ble fullført i 2006, la vi ned begge foreningene og stiftet én selvstendig forsamling, forteller Titterud.

Forsamlingen er den første i Norge med tilknytning til både Normisjon og NLM, og nå har de gudstjeneste på bedehuset hver søndag formiddag.

– Det var et ønske om å bli en helhet, sier forsamlingsleder Ingunn Pinaas, men understreker at det ikke er organisasjonskartet som gjør Bjørnstad til et attraktivt sted for barn og unge.

Fikk bidra

Hun tror nettopp ungdommenes plass i forsamlingen er av stor betydning for at bedehuset hver uke fylles av mennesker, 100 år etter oppstarten.

Her er det to barnekor, fredagsklubb, ungdomsmøter og søndagsskole.

Så å si hver kveld er det aktivitet. Pinaas er selv et produkt av bedehusets satsing på barn og unge.

– Jeg følte at jeg fikk slippe til som ungdom. Jeg fikk bidra og ble hørt når noe skulle gjøres.

Fellesskap som sitter igjen

Titterud kjenner seg igjen. Han forteller at han allerede som 16-åring ble med i styret i ungdomsforeningen, og han var dirigent i ungdomskoret i 18 år.

– Det har alltid vært mange ungdommer på Bjørnstad, og de eldre viste stor omsorg for oss. Vi fikk utfordringer, og når vi tok dem fikk vi klapp på skuldra og anerkjennelse for at vi bidro, minnes han.

Denne mentaliteten ga ungdommene videre til dem som kom etter, og dermed ble de utfordret og oppmuntret på samme måte.

Når han møter igjen mennesker som ikke lenger går på bedehuset, er det fellesskapet og miljøet de husker best.

Kom med kosten

Men et bedehus er også en bygning, og dette ble bygd i 1924, med tømmer som de fikk gratis.

Det var 360 stokker som ble fraktet fra Glomma til en lokal sag. Steinen til grunnmuren fikk de også gratis.

– Det har kommet mange mennesker til bedehuset gjennom bygging og oppussing, sier Pinaas.

I 1965 ble det bygd på, men da en ny utvidelse ble planlagt på begynnelsen av 80-tallet, var noen skeptiske. Bonde og kirketjener Kristian Tune holdt seg unna bedehuset i denne tiden, for han mente det var feil at de skulle utvide.

Han var en respektert mann, og det ble lagt merke til at han var imot. Titterud var med på byggingen og husker det godt.

– Da vi skulle heise de nye limtre-buene, ble bygget mye høyere og mer synlig. Plutselig så vi Kristian Tune komme på sykkelen sin med en feiekost bakpå. Han hadde sittet hjemme på kjøkkenet og sett at buene ble reist. Så sa han at fra nå av kunne vi regne med ham i byggingen, forteller Titterud med et smil.

Idet klokka bikker 13.00 er det ikke tid til mer mimring, for det kalles inn til Lego-konkurranse i bedehuset.

Lego-bedehus

Deltakernes oppgave er å bygge sitt drømme-bedehus i Lego, og på scenen står Kjetil B. Larssen. Han deltok i Lego Masters på TV 2 i 2021 og er dommer i konkurransen.

– Vær så god, bygg deres drømme-bedehus, utbryter han.

En klokke starter på storskjermen, og fra nå har deltakerne én time på seg til å fullføre oppdraget.

– Dette er en veldig morsom måte å engasjere både barn og voksne på, sier Larssen med et stort smil og ser ut på de mange byggmesterne som er i full gang med å finne klosser og komponere sitt bedehus.

Utenfor tar forsamlingsleder Pinaas ansvar for at Marion Elén Vatvedt (10) får ansiktsmaling. Mamma Linn Merethe Vatvedt Graff forteller at de aldri har vært på Bjørnstad før. De tilhører Normisjon i Degernes, en bygd fire mil fra Bjørnstad.

– Det er veldig fint å se at det er et aktivt bedehus med mennesker i ulike aldre her, sier Linn Merethe

– Hvordan skal dere møte fremtiden?

– Det er viktig å fortsatt gi plass til barn og unge. Vi ønsker at dette skal være et sted for fremtiden, og vi ønsker å være her sammen, avslutter Ingunn Pinaas.