Skulle diskutere kristenretten på litteraturhuset: Måtte bytte sal for å få plass til alle

Onsdag kveld var det fullt hus på Litteraturhuset i Oslo.

Samtlige 180 plasser var fylt opp, under tankesmien Skaperkraft og organisasjonen Fagsjekk sitt arrangement «1000 år – mer enn en bagatell?»

Så stor var interessen at arrangørene måtte bytte sal. Likevel ble ytterligere 100 personer stående på venteliste.

Jubileer

I år er det tusen år siden kristenretten ble innført på Moster, og 750 år siden kong Magnus Lagabøtes landslov ble Norges første og blant de eneste riksdekkende lover i Europa.

Men er disse lovene noe å feire? Og hvilken betydning fikk kristenretten for utviklingen av Norge? Hvilken betydning hadde kristne verdier for landsloven?

Dette var noen av spørsmålene som ble diskutert på Litteraturhuset onsdag kveld av noen av landets fremste eksperter på tematikken.

Skapte en kristen samfunnsstruktur

Eivor Oftestad er professor i kristendomshistorie ved Høgskolen i Innlandet, og ledet panelsamtalen onsdag.

– Er kristenretten noe å feire?

– Det er absolutt verdt å feire det.

– Det er et dokument der den kristne lovgivningen først kommer inn i det norske samfunnet. Det var flere konger som forsøkte å kristne Norge, men først med Olav den hellige og kristenretten på Moster kommer det inn i lovverket – i landskapslovene.

Kirkehistorikeren forklarer at det først er ved innføringen av kristenretten at kulturen og samfunnet begynte å få en kristen struktur.

Med kristenretten kom også innføringen av kirkeåret, kristne helligdager og søndagen som hviledag.

Verdier

Om vi kan trekke direkte linjer fra innføringen av kristenretten til flere av verdiene som ligger til grunn for det norske samfunnet i dag, er hun usikker på.

– Et av poengene til Jørn Øyrehagen Sunde (paneldeltaker og rettshistoriker, journ.anm.), som vi hørte i kveld, er at det kommer inn regler som gir alle mennesker verdi og som beskytter menneskeverdet. Man skal ikke lenger sette ut barn for å dø. De har en beskyttelse i loven. Når selv barn har det, så har alle mennesker en verdi.

– På den andre siden tenkte man ikke på verdier på samme måte som i dag. Kristenretten forklarer ingen verdier, men det er et regelsett. Men den strukturen har spor av noen verdier, som vokser seg større og større.

Etterhvert, 250 år senere, fikk disse verdiene fotfeste i kulturen og samfunnet var blitt mer humant, forklarer hun.

– Kristenretten er starten på en prosess som ble fullført med innføringen av landsloven.

Skapte samfunnsreform

– Når vi feirer Magnus Lagabøtes landslov, er det fordi det var en landsdekkende lovbok som varte i 400 år, sa Jørn Øyrehagen Sunde.

Sunde er rettshistoriker og professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Han ga nylig ut en boken «Kongen, lova og landet» om nettopp Magnus Lagabøte og landsloven, til rosende anmeldelser.

Ifølge Sunde hadde loven stor innflytelse i datidens Norge, og i europeisk sammenheng var den enestående.

– Loven er et uttrykk for en bred og storstilt samfunnsreform av en type kvalitet som vi ikke har sett, forklarte han.

Kristent verdigrunnlag

Ved innføringen av kristenretten i 1024, kom den radikale tanken om at alle mennesker er skapt av Gud i hans bilde inn i lovverket, forklarer Sunde. Og med kristenretten kommer et kristent verdigrunnlag.

– Det er verdier vi kjenner i dag.

Professor mener kirken forvandlet Norge: – Kristne innførte hjelp til de svake

Blant annet ga det utslag i en allmenn omsorgsplikt, der man ikke lenger bare hadde omsorg for sin egen ætt.

Fortsatte prosessen

Kristenretten startet en prosess, som ble fullført ved kong Magnus' lov.

Kong Magnus vokste opp ved fransiskanerklosteret som lå i Bergen i middelalderen. Han så på seg selv som en konge som skulle forvalte Guds interesser på jorden, gjennom å gi rettferdige lover, forteller Sunde.

– Da Magnus gir landsloven, sier han at det bare er en fortsettelse på det som startet ved innføringen av kristenretten.

Utfordring i dag

Under panelsamtalen ble det et spørsmål om hva som burde markeres og feires i tilknytning til de to jubileene.

– Vi får en del verdier her, som vi alle forholder oss til i dag. Det er ikke dermed sagt at det er nøyaktig de samme verdiene, men det er begynnelsen på et verdisett som vi enes om i dag, sier Sunde.

– Samtidig var det ikke slik at kristenretten ble et endepunkt. Det var starten på en utvikling som vi fortsatt står i.

Nettopp siden kristenretten og landsloven startet en prosess, ønsker rettshistorikeren også å bruke markeringene til å se fremover.

Han rettet oppmerksomheten mot en utfordring vi opplever i dag: Akkurat som Norge i middelalderen var et trellesamfunn, har vi i dag mer «tvungen arbeidskraft» enn noensinne. Mennesker som blir tvunget til å arbeide, og mennesker som er utsatt for «trafficking».

– Vi må også se på hvilke verdier vi ikke er ferdig med og fortsatt må slåss for.

Haaland og Ødegaard

– Vi fikk tak i Erling Braut Haaland og Martin Ødegaard her, sier Bjørn Are Davidsen om paneldeltakerne.

Davidsen er tilknyttet både Skaperkraft og Fagsjekk og er primusmotor for temakvelden.

Han forteller at både Jørn Øyrehagen Sunde og Tine Berg Floater er like anerkjente forskere innen sine felt som de to fotballspillerne.

Myter

Davidsen og Fagsjekk arbeider med å motvirke misforståelser og myter om kristen tro og middelalderen som har fått satt seg i kulturen og i lærebøker i skolen.

En slik myte er at den kristne middelalderen var en mørk tid, og at det var først i opplysningstiden at det moderne samfunnet og verdiene våre begynte å spire fram.

Davidsen påpeker at både Sunde og Floater i sin forskning har sett noe som flere har mistet av syne.

– Hele bakteppet for utviklingen av Norge som skjedde gjennom middelalderen og hvor viktig det har vært for hvordan Norge har blitt.

Tror mange vil lære

Davidsen var svært fornøyd med oppmøtet.

– Vi hadde først bestilt et rom som tok 70 personer. Da kapasiteten ble sprengt, tok vi mot til oss og bestilte det største rommet. Kapasiteten på det rommet ble også sprengt.

– Det er tydelig at det treffer en tone i tiden. Jeg tror mange er interessert i å lære mer om kristenretten og landsloven.

Davidsen er også fornøyd med å se at arrangementet treffer bredt. Han har møtt folk både fra kirkelig hold, medlemmer av Human-Etisk Forbund og personer med generell interesse for historie.

– Det viser at dette er noe som er viktig for mange å lære mer om.