Slik gikk det da Rebecca (23) inviterte bygda på julefeiring

Tidlig 24. desember ville Rebecca Helland (23) vanligvis sittet i julepysjen og kost seg med familien, «Tre nøtter til Askepott» på tv og julebrus i glasset.

Men dette året har den utdannede kokken byttet ut familie med fremmede, pysj med forkle og eventyr med virkelighet.

Drømmen om å arrangere «Trivelig jul» for ensomme i bygda si, Brandbu i Innlandet, har 23-åringen båret på i flere år.

Pinnekjøtt, ribbe, pyntet tre, gaver og julesanger. Helland ønsket å gi gjestene «full pakke» – fritt for rus og inngangspenger.

– Jeg synes det er gøy å hjelpe andre. Alle som sitter alene i jula bør ha et tilbud å gå til, sier Helland.

Dagen fikk gleden av å følge feiringen på selveste julaften.

Flere bidragsytere

To langbord er dekket med granbar, lys og stjerneservietter. Julesanghefter med håndskrevne oppmuntringer ligger ved siden av asjettene. Og et stort, pyntet juletre med gaver under seg ruver i midten av rommet.

Rebecca Helland har siden midten av november lagt sjela si i at «Trivselshuset» i Brandbu skal være et varmt sted å komme på julaften.

En etter en har butikker, bedrifter, kommunen, lokalavisen Hadeland og frivillige krefter stilt opp med mat, gaver, oppmerksomhet og tjenester.

Hun har også fått hjelp av sin venn og medarrangør Martin Hagen (30), som har bidratt så mye han kan ved siden av jobb.

– Jeg er veldig takknemlig og rørt over engasjementet og alle som ville hjelpe. Alt fra butikker som tok hele matregningen og de gamle tantene som strikket ørevarmere til gave, sier Helland.

Nå er klokka 16 og like før gjestene kommer. Lukten av julemat og lyden av Sølvguttene fyller rommet med julestemning.

– Hvis folk går hjem med en følelse av at jula ble litt hyggeligere enn de så for seg, er jeg fornøyd, sier Helland.

Vervet seg som frivillig

En av dem som ville hjelpe til på julaften er Kari Nordhagen fra Lunner i Viken.

Hennes barn skulle feire hos far dette året, så planen var å feire jul med mor, tante og kusine.

Men da hun fikk høre om 23-åringens initiativ ble hun beveget.

– Jeg synes det var en fantastisk idé og merket på måten hun skrev tilbake til meg på at dette virkelig var drømmen hennes. At en som er så ung har en slik iver og ikke minst besluttsomhet er enestående, sier Nordhagen.

Hun bestemte seg derfor for å «gå utenfor komfortsonen» og bryte med alle tidligere tradisjoner. I kveld er hun Hellands assistent og skal for første gang i livet feire jul med en flokk fremmede.

– Det har vært en blanding av glede og nervøsitet i forkant. Men så mener jeg vi alle trenger å vise mer medmenneskelighet. Det er lett å bli bundet av tradisjoner. Jeg merker i alle fall at jeg har godt av å «bryte opp» litt, sier Nordhagen.

Gjestene kommer

Klokken 17:30 begynner de første gjestene å komme inn døren.

På utsiden er det mørkt og gradestokken viser tosifret med minusgrader. Noen av de rundt 30 påmeldte har dessverre måttet melde avbud på grunn av sykdom.

Men de som er her blir møtt med varm gløgg og et like varmt håndtrykk.

Noen gamle, noen unge. Noen lokale, noen flyktninger fra Ukraina.

De bruker noen minutter for seg selv, men så finner de sakte, men sikkert sammen i grupper og under middagen går praten fritt.

Serhii behersker engelsk godt og oversetter mellom gruppene.

– Jeg er glad for at vi ble invitert og inkludert. Det er spennende å møte nye mennesker, lære om norske juletradisjoner og smake norsk julemat, sier Serhii som har forsynt seg med både pinnekjøtt og ribbe.

Men krigen som fremdeles herjer i Ukraina er vanskelig å fordøye.

– Det er vanskelig for oss å feire slik vi gjorde før. Alle tradisjoner er endret. Bursdager, ferier og ikke minst julen. Vi går bare rundt og venter og håper. Å planlegge for noe er umulig, sier Serhii.

Han leder en chat-gruppe med 500 ukrainere som deler små og store utfordringer i Norge. En gjenganger er store sosiale behov og ensomhet.

– Derfor er det så fint å komme her hvor vi får sett andre, både nordmenn og ukrainere. Jeg er så glad for at noen har tatt seg tid til å ordne i stand et slikt selskap for oss, sier Serhii.

Et behov for å møte andre

Etter en mektig julemiddag, riskrem til dessert og godterier blar Rebecca Helland opp sangheftet.

Alle versene til «Julekveldsvisa» og «Jeg er så glad hver julekveld» synges rundt bordet.

Tor Stein Brenna fra Brandbu er en av de lokale som har meldt seg på arrangementet. Han ønsket å delta på julefeiringen for å «prøve noe nytt».

– Jeg kunne valgt den samme regla med jul hos søsken og deres familie, men synes det er fint å prøve et annet spor også.

Brenna er enslig og begge foreldre har gått bort. I flere år hadde han vært på utkikk etter en alternativ julefeiring.

– De har det i Oslo, men det synes jeg ble for fjernt. Og å skulle trenge seg på hos en annen familie ble litt voldsomt. Arrangementet til Rebecca ble helt perfekt for meg.

På motsatt side av bordet har han fått god kontakt med Irene Ødegården som også var på let etter et «fristed» på julaften.

– Jeg hadde behov for å se andre mennesker denne jula. Det er veldig hyggelig her. Men vi kunne nok vært enda flere. Til de som måtte tenke at terskelen er for høy, kan jeg si at det er absolutt verdt å komme, sier pensjonisten.

Hun sier hun gjerne skulle kunnet ukrainsk for å komme tettere på noen av gjestene.

– Men det er så flott at de også kunne være med her. Jeg er så utrolig imponert over de som har arrangert, sier Ødegården.

Gaver og oppmuntringer

Mot slutten av kvelden er det tid for julegaver.

Gavene er gitt av lokale sponsorer, både private og offentlige.

Gjestene setter seg i ring rundt juletreet og Helland deler ut presangene i tur og orden. Stemningen i rommet er bokstavelig talt glødende.

Alle får også et håndskrevet julekort med personlig hilsen og en oppmuntring om at de er «verdifulle» og «elsket».

Serhii tar imot gaver til sin kone og seks år gamle sønn som ligger hjemme med vond hals. Han tar bilde av pakkene og sender dem til kona.

Kveldens yngste gjest, Maxim (16) får den største pakken. En nesten ny Playstation.

Han ser på Rebecca med et stort smil før han legger hendene rundt gaven.

– Tusen takk, sier tenåringen som har sin mor Svitlana ved siden av seg.

Håper på reprise

Etter gaveutleveringen rusler de fleste av de drøyt 20 gjestene hjem. Fulle av mat, takknemlighet og gode minner.

– Julen 2022 vil bli for alltid bli stående som et spesielt godt minne, sier Brenna idet han setter kursen tilbake til gården sin.

Noen få blir igjen og skravler litt til, mens Helland og hennes hjelpere rydder vekk restene og pynten.

– Kvelden ble veldig bra. Masse hyggelige tilbakemeldinger og det virket som folk koste seg, sier vertinnen.

– Ble arrangementet slik du så for deg?

– Ja, men jeg skulle ønske det kom enda flere, spesielt unge. Men kanskje trenger folk å se at det gikk fint første året før de tar steget neste gang.

– Blir det en neste gang?

– Jeg håper det. Da satser vi på at det kommer minst dobbelt så mange. Dette har gitt mersmak, sier den blide 23-åringen.

Men i morgen skal hun slappe av hele dagen, for første gang på flere uker. Dagsplanen har hun klar:

– Det blir sofa i pysjen, julebrus og «Tre nøtter til Askepott».