Slik var norske Cornelias møte med Asbury-vekkelsen: – Det har tent en ny ild i oss alle

– Jeg kjenner en nød etter mer. Jeg har fått en ny begeistring for Bibelen og en ny sult og lyst til å søke Gud, sier Cornelia Støle Wittussen (26).

Hun reflekterer tilbake på møte hun fikk med Asbury-vekkelsen for en uke siden, og opplever at noe har endret seg.

– Det har tent en ny ild i oss alle.

Wittussen er dette semesteret i USA, hvor hun går på en disippeltreningsskole med Ungdom i Oppdrag.

Møte uten ende

I nesten to uker har et uavbrutt møte foregått i Hughes Auditorium på Asbury University i Kentucky, USA.

En gruppe studenter ble igjen for å fortsette og be etter den faste studentsamlingen onsdag 8. februar. Siden har bønnen og lovsangen fått lyde døgnet rundt.

Folk strømmer til spontan vekkelse: – Et verk av Gud

Det som skjer har blitt kalt en vekkelse.

Fox News melder at så mange som 50.000 mennesker har vært innom Asbury University i løpet av de to ukene møtet har foregått.

Underviste om vekkelse

På disippeltreningskolen til Wittussen, er undervisningen organisert i ukentlige temaer.

Forrige uke var temaet vekkelse.

– Læreren var selv med på en vekkelse på 70-tallet, og fortalte at det er det sterkeste han har opplevd.

– Selv om han har undervist om temaet mange ganger, har han aldri opplevd å gjør det samtidig som det foregår.

Istedenfor å bare lære om det, bestemte de seg for å dra til Asbury for å se og oppleve vekkelsen selv på nært hold.

Etter tre dager full med undervisning, la studentene ut på den åtte timer lange bilturen til Kentucky. Fulle av forventning.

Timeslang kø

Wittussen forteller at etter å ha ankommet sent på onsdag, sto de opp tidlig neste morgen for å få plass i kapellet.

Utenfor hadde det allerede rukket å stille seg opp en lang kø.

– Vi sto i kø utenfor i to og en halv time.

Hun forteller at atmosfæren utenfor kapellet var spesiell.

– Det var en entusiasme og begeistring, for vi alle visste at der inne skjer det noe spesielt.

– Folk ba for hverandre og sang lovsang i køen. Samtidig som det også var hverdagslige samtaler.

Trygghet

Omsider fikk Wittussen komme inn i bygget.

– Jeg var inne i fem timer, men det føltes ut som et blunk.

Et ord som går igjen for Wittussen, er trygghet. Selv om det var mange mennesker som aldri hadde møtt hverandre, fra så mange ulike steder i USA, var det en følelse av enhet og at det var et trygt rom å være i.

– Det var en opplevelse av at vi er en familie. Vi er Kristi kropp. Vi er hans kirke.

– Jeg tror alle satt igjen med en følelse av å være med på noe større.

– Var det folk som grein, knelte, ba, løftet hender?

– Jeg var innom alle, sier hun og ler.

Enkelt møte

Wittussen beskriver møteformen som enkel, uten noen forkynnelse og med mye lovsang.

Lovsangen var ledet av en på piano eller en på kassegitar. Det var ikke noe trommesett.

Det ble også gitt informasjon om hvordan møtene foregikk.

– Jeg var overrasket over at det var en form for struktur.

– De informerte om at det var mulig å komme frem og bli bedt for, hvor det var noen med skilt. Så sa de at de ikke ønsket at vi skulle be for folk vi ikke kjente.

– Hørte ikke mikrofonene

Universitetet har hatt fokus på at vekkelsen startet blant studentene, og at det er de som skal være i fokus, forteller hun.

Etterhvert ble de under 25 oppfordret til å komme frem å dele bibelvers og vitnesbyrd.

– I starten var det mest tårer, i alle fall fra min side. Men etter å ha hørt vitnesbyrdene om hva Jesus gjør i livene til folk, var det mest begeistring. Da var det ingen som holdt tilbake. Det var dans, klapping og jubel.

– Lyden som var i rommet. Å høre alle synge sammen. Vi hørte ikke mikrofonene fra scenen, bare stemmene i salen.

Smerten forsvant

Møtet var ikke helt slik Wittussen hadde forestilt seg.

– Jeg hadde nok selv en forventning av at det skulle være flere folk som datt i bakken. Men det var virkelig et nærvær der.

Særlig en opplevelse var ekstra spesiell.

– En av de i klassen vrikket ankelen like før vi skulle dra. Det var skikkelig ille og gjorde veldig vondt for henne.

De ba for henne, men opplevde ikke at det skjedde noe. Foten var fortsatt like hoven.

– Men når hun kom inn i rommet på Asbury, ble foten fin med en gang. Hevelsen og smerten var borte. Det bare skjedde, uten at vi ba for det der.

Vekkelse?

Karl Inge Tangen er forskningsleder ved Høyskolen for Ledelse og Teologi.

Han mener man bør være varsomme med å ta i bruk ord som vekkelse.

– Dette kan være bra og inspirerende, men det er for tidlig å si om det faktisk er en vekkelse.

Tangen vil heller beskrive det som skjer som et lokalt bønnemøte som varer og som virker som en fornyelse.

– La seg inspirere på avstand

For Tangen er det et spørsmål om det som skjer først og fremst er ment å revitalisere og fornye Asbury lokalt i den tradisjonen de står i.

Og han ser for seg at Asbury University har et ambivalent forhold til vekkelsesturismen.

– Man kan la seg inspirere på avstand. Søke det samme budskapet om å bekjenne sine synder, la seg overvelde av Guds nåde, og oppleve dette som en inspirasjon til at liknende ting kan skje.

Lang vekkelstradisjon

Forskningslederen påpeker at Asbury står i en historisk og teologisk kontekst med en lang vekkelsestradisjon.

– Hvis forkynnelsen som skjer der er talende for innholdet, så er det et ganske enkelt kristent budskap. Om at vi trenger å elske vår neste på praktiske måter, men at premisset for å elske vår neste er å oppdage at vi er elsket av Kristus.

– Dette er kjernen i en lang vekkelsestradisjon som går tilbake til John Wesley.

Vekkelse og hverdag

Vekkelsen har også en funksjon inn mot det mer hverdagslige kristenlivet, ifølge Tangen.

– Vekkelse kan revitalisere hverdagskristendommen. Vekkelsen er bare farlig hvis den gjør at man nedvurderer Guds arbeid i det daglige.

– Mange vitner om at ved den forrige Asbury-vekkelsen var det mange nominelle kristne som fikk en hverdagslig tro.