Som 9-åring bodde Timothy (34) på gaten i Nord-Korea

Som barn bodde Timothy Choi i et av verdens mest lukkede diktaturer.

– I Nord-Korea visste jeg ikke hvem jeg var og hvilke valg jeg kunne ta. Det var et liv fylt med lidelse, forteller han.

Cho har i sommer tatt turen til Norge og deltatt på både The Send og ungdomsfestivalen UL.

– Det er utrolig sterkt å være her. Tenk om dette er øyeblikket vekkelse begynner, sier han med tårer i øynene.

På UL hadde han seminar hvor han fortalte historien sin.

Beskriv livet på gaten.

Cho vokste opp i Nord-Korea.

– Jeg ble født inn i en vakker familie. Begge foreldrene mine var lærere. Som barn elsket jeg å gå på skole, forteller han.

Likevel var tilværelsen i Nord-Korea tøff og livet med det undertrykkende regimet førte til at mange ønsket å flykte landet.

Da Cho var 9 år rømte faren hans til Kina, og ikke lenge etterpå dro moren etter.

Cho husker øyeblikket da toget forlot togstasjonen med moren som vinket fra togvinduet. Han sto igjen alene på perrongen.

– Jeg gråt hele natten, holdt klærne deres og luktet på dem.

Sov på gata

Som ni år gammel gutt måtte han dermed klare seg selv.

– Jeg sov og spise på gaten. Livet mitt besto av å vandre rundt uten mening.

Cho forteller at en av de vanskeligste tingene som skjedde var at han ikke fikk lov til å gå på skole.

– Siden faren min hadde begått en forbrytelse ved å rømme fra landet, ble konsekvensen at jeg mistet retten til å gå på skole.

Når en person begår en forbrytelse i Nord-Korea, straffes de neste tre generasjonene.

– Jeg fikk merkelappen sønn av en forbryter. Jeg ble diskriminert på alle tenkelige måter.

Hver dag satt han på gaten og så på at de andre barna gikk på skole.

Sultkatastrofe

I midten av 1990-årene ble Nord-Korea rammet av en akutt sultkatastrofe. Dette var et resultatet av uår i landbruket på grunn av tørke og flom.

Mellom to og tre millioner mennesker døde i denne perioden, ifølge Store Norske Leksikon.

– Jeg var tøff og overlevde. Vi visste ingenting om hva som skjedde i omverdenen, forteller han og legger til:

– Om man så noe man ikke burde sett, måtte man bare late ingenting.

Rømte til Kina

Som 16-åring ble Cho nektet å bli med i militæret. Dette var en stor skuffelse.

– Jeg opplevde det som å bli forlatt av mitt eget hjemland, sier han.

Dette førte til at han valgte å flykte til Kina selv.

– Det var en helt annen verden. Folk hadde ulike frisyrer og gikk med forskjellige klær. I Nord-Korea var det regler for hvilke frisyrer og sko man hadde lov til å ha. Jeg fikk skikkelig kultursjokk, sier han.

Ikke lenge etter at han kom til Kina ble han invitert til å bo i en kristen misjonær sitt hjem.

Cho visste ikke at mannen var kristen, men skjønte det raskt da han så et kors rundt halsen hans. I Nord-Korea hadde han lært at kors var forbannet og veldig farlige.

– Jeg ble redd og følte meg ikke trygg.

– Fikk ingen svar

På grunn av denne hendelsen rømte Cho nordover til grensen til Mongolia. Der opplevde han å bli skutt på av kinesiske soldater.

Da husket han at den kinesiske misjonæren hadde sagt at om han var i en vanskelig situasjon, måtte han be til Gud.

– Jeg sa til Gud at han måtte hjelpe meg, men jeg fikk ingen svar.

Cho ble arrestert av soldatene og sendt tilbake til Nord-Korea.

Utspørring i Nord-Korea

Cho forteller at når en person blir returnert av Kina til Nord-Korea møter man hard straff. Noe av de første politiet spør om er om vedkommende har hatt kontakt med kristne kinesere.

– I Nord-Korea er det kriminelt å være kristen.

Han forklarer at det første de spør er om man har bedt i en kirke.

– Så spør de om du har snakket med en misjonær og sjekker om du har tykk hud på fingertuppene. Dette er fordi om man ber mye får man ofte tykkere hud på fingrene.

Cho svarte politiet og sa at han ikke hadde snakket med en misjonær.

– Jeg rømte jo fra misjonæren.

– Mannen bak meg var død

Etter arrestasjonen ble Cho plassert i en arbeidsleir og bodde på et lite rom med 50 andre mennesker.

Det var så trangt at de ikke kunne legge seg ned på gulvet om natten.

– Vi lente oss inntil hverandre for å hvile. En morgen oppdaget jeg at mannen som satt bak meg var død.

Cho forteller at dette var traumatisk for han som 17-åring.

– Vi ble tvunget til å se andre mennesker bli henrettet.

Sendt for å dø

Med bare litt nudler å spise hver dag tok det ikke lang tid før Cho ble for svak til å stå oppreist.

Fengselspolitiet forventet ikke at han ville leve så mye lenger. Derfor ble han sendt til bestemoren for å dø.

Men Cho ville ikke dø.

– Jeg spurte bestemoren min om å bære meg over grensen til Kina.

På veien opplevde Cho at flere mennesker hjalp han.

På tross av dårlig helse klarte Cho å komme seg over grensen og satte kursen mot Shanghai, øst i Kina.

– Håpte de kunne hjelpe oss

I Shanghai møtte han åtte andre nordkoreanere. De søkte tilflukt på en amerikansk skole.

– Vi håpte de kunne hjelpe oss å rømme til en demokratisk land.

Før skolen fikk muligheten til å hjelpe Cho og de andre nordkoreanerne kom politiet.

Foran flere hundre amerikanske elever arresterte politiet dem og tok de med til politistasjonen.

Forsøkte å ta livet sitt

Nå var Cho desperat.

Han ønsket ikke å bli sendt tilbake til Nord-Korea. Derfor forsøkte han å ta en overdose med sovemedisiner på toalettet på politistasjonen.

Selvmordsforsøket fungerte ikke og to dager senere våknet han opp igjen og ble sendt i fengsel.

Gjengmedlem lærte han å be

I fengselet i Shanghai møtte Cho et sørkoreansk gjengmedlem som leste i Bibelen.

– Gjengmedlemmet var ganske skummel, men han kom og spurte meg en natt hvorfor jeg gråt. Jeg fortalte han historien min. Da sa han at jeg burde lese i Bibelen. Det var det rareste jeg hadde hørt noen gang, sier han.

Gjengmedlemmet foreslo at Cho burde be til Gud og spørre han om hjelp til å overleve.

Cho sa til mannen at han ikke visste hvordan man skulle be.

– Da sa han at du bare sier hva du ønsker og så avslutter du med amen.

Dermed ba Cho:

– Gud jeg vil ikke til Nord-Korea, amen.

Denne bønnen gjentok Cho utallige ganger de neste dagene.

Etter hvert gjorde han et veddemål med Gud. Hvis Gud gav han frihet, skulle han gi livet sitt til ham.

Besøk av to menn

To måneder senere fikk Cho besøk i fengselet. To menn kom og sa til han at de kinesiske myndighetene hadde tatt en uvanlig beslutning om å deportere han til Filippinene.

– Min reaksjon var å takke Gud.

I etterkant oppdaget Cho at en av elevene ved den amerikanske skolene som hadde sett han bli arrestert hadde tipset flere journalister om arrestasjonen.

Nyhetene spredte seg og ble skrevet om av BBC, Washington Post, og flere andre humanitære organisasjoner.

Det amerikanske nyhetsselskapet CNN skrev den 40. september 2004: «En privatskole i Shanghai drevet av amerikanere har overført ni nordkoreanske personer til kinesisk politi etter at de gikk inn på skoleområdet i et forsøk på å få asyl.»

Medieoppmerksomheten førte til et stort press på kinesiske myndigheter.

– Dette skjedde mens jeg ba Gud om hjelp i fengselet.

Fikk endelig studere

I Filippinene fikk Cho hjelp av den britiske ambassaden til å få flyktningstatus og et britisk pass.

– Før dette hadde jeg aldri sett et pass engang, forteller han.

Like etter at han fikk passet reiste han til Storbritannia. Etter lang tid på flukt og i fengsel kunne Cho endelig gjøre som han selv ønsket.

Det første han valgte var å fullføre videregående.

Han syntes det var veldig interessant med internasjonal politikk og valgte å studere internasjonale relasjoner og politikk ved Salford University. Deretter tok han en mastergrad i internasjonal sikkerhet ved universitetet i Liverpool.

I dag bor og jobber han i Mannchester.

Tilgivelse

Etter at Cho møtte Gud i fengselet har han gradvis klart å tilgi foreldrene sine for at de forlot han som barn.

Cho er takknemlig for de ulike menneskene som hjalp han mens han var på flukt.

– Misjonæren som tilbudte meg et sted å bo, gjengmedlemmet i fengselet, studenten som skrev til journalisten, og diplomatene som hjalp meg å få pass. Han legger til:

– Dette var kjærlighetshandlinger.

Nytt liv

I dag jobber Timothy Cho som saksbehandler i en tverrpolitisk rådgivende gruppe som samarbeider med representanter i parlamentet. Han er spesialist på Nord-Korea. Choi er også politisk aktivist og er nestleder for Det konservative parti i Denton.

Han er takknemlig for å bo i et land hvor han kan leve ut sin kristne tro uten frykt for å bli forfulgt. Samtidig er Cho opptatt av å huske på alle kristne som blir forfulgt for sin tro.

Dette opplever han som sitt kall:

– Jeg ønsker å stå opp for de som ikke kan stå opp for seg selv.