Stor undersøkelse: Derfor velger norske kvinner abort

Flesteparten av kvinner som blir uplanlagt gravide har allerede bestemt seg for om de vil fortsette eller avslutte svangerskapet. Samtidig spiller økonomi en viktig rolle for de som ender opp med å ta abort.

Det viser ferske tall fra en undersøkelse om uplanlagte gravide, gjennomført av organisasjonene Menneskeverd, Amathea og Sex og samfunn.

Undersøkelsen er den første av sitt slag som er gjennomført i Norge, og gir ny innsikt i hvorfor kvinner velger å enten ta abort eller bære frem barnet.

I overkant av tusen kvinner mellom 18 og 40 år fra hele landet som har vært uplanlagt gravide svarte på undersøkelsen. Professor ved Norges handelshøyskole Magne Supphellen har analysert svarene.

Fredag presenterte han funnene på Litteraturhuset i Oslo.

Har allerede bestemt seg

I undersøkelsen ble kvinnene bedt om å krysse av for ulike svar som passet med hvorfor de valgte å enten avslutte eller fortsette svangerskapet.

Om kvinnene faktisk ønsket barn eller ikke, var den viktigste årsaken samlet sett. Med andre ord har de fleste bestemt seg på forhånd.

– De har på en måte en lagret holdning som aktiveres, forklarer professoren.

Svarene viser at de aller fleste mener valget de tok var det riktige, at det er lett å leve med og ville ikke valgt annerledes. Samtidig er denne andelen noe mindre blant kvinnene som har tatt abort.

Økonomi blant de viktigste årsakene

Både når kvinnene svarte selv og når forskerne analyserte statistikken, viste økonomi seg å være en viktig årsak til at kvinner tar abort.

Det til tross for at det i realiteten er liten forskjell i økonomien mellom dem som tar abort og de som ikke gjør det, forklarer Supphellen.

At økonomi fremstår som en så viktig årsak, bør få politikerne til å handle, mener professoren.

– Dette er noe som det er mulig å få gjort noe med, og det gir noen klare føringer til politikerne.

– Politikerne må komme med ordninger som gjør at økonomi tas ut av regnestykket og ikke blir en grunn til å velge abort.

Særlig for studenter og kvinner som enda ikke har vært så lenge i arbeid, gjør dagens ordninger at de får mindre å rutte med enn kvinnene som har arbeidet lenge.

Manglende oppfølging

Forskeren fant også at to av fem kvinner i Norge ikke får den oppfølgingen de trenger i forkant av en abort.

I tillegg har hver tiende kvinne et behov for oppfølging i etterkant av en gjennomført abort, men får ikke tilbud om det.

– Det er høyt. Og det bør man gjøre noe med, kommenterer Supphellen.

Veiledning handler om kvinners behov i forbindelse med et viktig valg, påpeker han, og mener det bør være muligheter for å få politisk gjennomslag for å utbedre dagens ordninger.

– Man kan tydeligvis ikke bare overlate det til helsesektoren. Reglene og systemene for rådgivning og oppfølging må endres.

Etterspurte reell selvbestemmelse

– Valget om svangerskapsavbrudd har lite med abortloven å gjøre, kommenterte Tilde Broch Østborg fra scenen på Litteraturhuset.

Hun er spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer, overlege ved Stavanger universitetssjukehus, ph.d.-kandidat ved Universitetet i Bergen og nestleder i Rådet for legeetikk.

Overlegen var også en del av abortutvalget som la frem sin offentlige utredning om abortloven tidligere i vinter.

Kahrs mente at å endre abortloven var en billig løsning på et mer komplekst problem og at behovet for rådgivning drukner i praten om en ny lov.

– Selvbestemmelse uten å oppleve at man har et reelt valg, er ikke reell selvbestemmelse, sa hun.

Politikerne ville ikke komme med forslag

Politikerne Kari Elisabeth Kaski (SV) og nestleder i Høyre, Tina Bru, var invitert for å kommentere undersøkelsen.

Selv om de ble utfordret på politiske tiltak i lys av at økonomi viser seg å spille en viktig rolle når kvinnen vurderer abort, valgte de å ikke kommentere dette.

I stedet ønsket de et skarpt skille mellom velferdsordninger og kvinners selvbestemmelse.

Biskopene ber regjeringen ikke utvide abortgrensen