Teaterlegende stiller ut bibelkunst: – Jeg står i Vår Herres ventekø

– Jeg vil fortelle de evige historier. Å kjenne de kristne fortellingene er den viktigste ballasten vi kan ha med oss i livet.

Det sier Bentein Baardson, en av Norges mest kjente teaterregissører og skuespillere.

Selv betegner den kjente teaterlederen seg som en åndelig søkende troende, som befinner seg på «Vår Herres ventekø». Det forklarer han med at han er blant de mange som tenker over troen, men som aldri tar skrittet fullt ut.

Maler troen

– Troen har alltid vært en del av meg, men jeg ikke medlem av noen kirke, forklarer han.

Troen kommer desto sterkere til uttrykk i de unike maleriene han nå skal stille ut.

Bentein Baardson inviterer oss inn i sitt eget atelier på Skarpsno i Oslo. En av Norges mest kunstneriske og organisatoriske personligheter innrømmer at han har gruet seg litt til intervjuet.

– Det er helt uvirkelig at denne utstillingen har blitt virkelighet, sier han beskjedent.

Rundt oss står og henger et 30-talls bilder. Alle skinner i gull, alle er malt som ikoner. Alle innbyr til ettertanke og refleksjon.

Den høyre hånden skjelver litt. Ordene kommer litt langsomt. Men han serverer vann med presisjon og plasserer seg i stolen rett overfor meg.

Senere skal han forklare oss mer om hvorfor alt går litt saktere nå om dagen.

Eventyrlig karriere

Etter kunststudier fikk Baardson en eventyrlig karriere, først som skuespiller og etter hvert som regissør.

Han har vært teatersjef ved ulike norske teatre, blant annet på Den Nationale Scene og Agder Teater. Han har også hatt en internasjonal karriere.

Det var nemlig Baardson som sto bak åpnings- og avslutningsseremonien av OL på Lillehammer i 1994.

Han har også regissert åpningen av biblioteket i Alexandria, Peer Gynt-oppsetning ved Keopspyramiden i Egypt, og åpningsseremonien av operaen i Oslo.

Færre vet at det var han som regisserte den norske TV-dokumentaren i Jerusalem med aktørene for Oslo avtalen, Arafat, Peres og Rabin, med Peter Ustinov i intervjurollen.

– Å møte Arafat var spesielt. Han var jo en terrorist og et monster i manges øyne. Men da han kom ut for å møte oss fikk jeg nesten vondt av ham. Han var så nervøs og urolig. Også han var bare et menneske, minnes Baardsen.

Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Ordenen i år 2000. Kongen forfremmet 8. oktober 2008 Baardson til kommandør med stjerne «for hans innsats for norsk kulturliv».

Det var da Slottet skrev følgende i sin pressemelding: «I ham har Norge en kunstnerisk og organisatorisk kraft av helt uvanlige dimensjoner».

Personlig trekker han frem OL på Lillehammer som et høydepunkt i karrieren.

– Det var helt uvirkelig. Og alt gikk direkte for millioner av mennesker. Da det var ikke rom for en eneste liten feil. Kroppen var i helspenn, og jeg gjespet i flere dager etterpå for å få ut alle spenningene, forteller Baardson.

Valgte teateret

Den ruvende teaterpersonligheten Bentein Baardson har malt hele sitt voksne liv.

I gymnastiden delte han atelier med den kjente sørlandsmaleren Kjell Nupen i Kristiansand. Nupen kom deretter inn på Statens Kunstakademi og Baardson samme år inn på Teaterhøgskolen.

Nå er tiden kommet for å stå fram i offentligheten med sin til nå ganske så private kunstneriske åre: Malerkunsten.

2. november stiller han ut sine egne ikon-malerier i Blank galleri Bygdøy allé i Oslo.

Det er fra sterke opplevelser ved og i gravkirken i Jerusalem, Baardson har hentet hovedinspirasjon til utstillingen, som han har kalt Kryptikon.

Ble redd

For to år siden gikk teaterregissøren rett i kjelleren etter å ha fått diagnosen Parkinson.

– Alt ble annerledes enn jeg hadde tenkt. Da kjente jeg opprøret mot Vår Herre. «Nå er det nok», sa jeg.

– Det skjer noe når du får beskjed om at nervecellene dør i hjernen din og kommunikasjonen fra hjernen og ut i kroppen ikke fungerer. Du mister kontrollen. Du begynner å skjelve, og ting går langsommere. Da blir du redd, innrømmer kjendisregissøren.

Han hadde selv parodiert gamle skjelvende mennesker mange ganger som skuespiller tidligere. Nå var plutselig denne gamle skjelvende skikkelsen ham selv.

Men Baardson var ikke lenge i kjelleren før han skjønte at han måtte hive seg rundt og gjøre noe som kunne stimulere ham og sette ham i gang igjen.

På trass

– Da jeg forsto at jeg skulle komme til å være syk resten av livet, skjønte jeg at jeg måtte gjøre opp mitt bo. Da ble jeg minnet om hva jeg har vært med på tidligere i livet, sier Baardson.

Dermed valgte han noe så paradoksalt som å ta fram sine gamle malekunster.

– De bildene som du ser her nå er alle resultater av min diagnose. Jeg ble trassig. Nå skulle jeg i hvert fall gjøre det jeg hadde lyst til, forklarer han.

– Det merkelige er at kreativiteten utløst i min hjerne gjør at jeg kan male med høy presisjon i flere sekunder av gangen. Det er som om det blir sendt noen beskjeder til hjernen som hjelper til, reflekterer Baardson, og peker rundt i rommet.

Men hva skulle han male? Snart ble det klart for ham: Han måtte grave enda dypere i fortiden.

Inspirert av søndagsskolen

Ispedd mye latter og dreven fortellerkunst begynner den erfarne skuespilleren å fortelle om sin oppvekst i Kvadraturen i Kristiansand.

Der lå bedehusene tett. Selv om han vokste opp i et agnostisk hjem, var det ingen av foreldrene som fulgte med på hva den lille gutten bedrev tidlig søndag morgen.

Han og kameraten konkurrerte om hvem som rakk å være innom flest søndagsskoler på alle bedehusene som fantes i området. For her vanket det både oppmøtekort med gullfisker og stjerner, og med en Jesus ikledd hvit kjortel og blå europeiske øyne

– Vi samlet på kortene og det var om å gjøre å ha samlingen komplett. Søndagsskolen var noe levende og teatralsk. Da flanellografen kom var vi helt fjetret, forteller Baardson.

I dag er han sjeleglad for å ha fått med seg de viktige bibelfortellingene allerede fra han var en liten gutt.

Det er disse fortellingene han nå vil formidle gjennom kunsten.

Observasjoner ved Jesu grav

Senere, på 80-tallet kom den voksne Baardson til Jerusalem, til den hellige grav og gravkirken.

Her møtte han og beskuet ulike kristne fraksjoner i deres hengivne møter i den lille kirken der Jesus skal være begravet.

I Jerusalem ble salmen «Jorden bevret, graven brast, Jesus lever», som ble sitert på søndagsskolekortene i barndommen, en parafrase over det han i dag uttrykker i sine tredimensjonale malerier

I de 30 ikon-inspirerte verkene han nå skal stille ut, blir vi kjent med gravkirkens krypt og kristne motiver.

– Grunnlaget for hele vår europeiske tenkning om menneskelige dyder springer ut ifra bibelhistorien, påpeker han.

Opplevelser ved Jesu grav

Da han kom til Jerusalem første gangen, fikk han sjokk.

– Alt var så annerledes enn det flotte søndagsskolekortet jeg husket fra barndommen. Hele landet er jo i miniatyr. Jeg kom til Golgata. Det jeg trodde var en gate, var en hodeskalle. Gravkirken var ingen katedral, men en liten beskjeden kirke, med en eneste dør inn som man måtte bøye seg for å komme inn i.

Baardson tilbrakte tid her. Observerte besøkende i kirken. Han møtte det unge paret som kysset hverandre inne i gravkirken, og den etiopiske pilegrimen som hadde gått på sine bein helt fra Eritrea til den hellige kirken. Begge observasjonene har fått sitt eget ikon.

– Jeg tok notater. Plutselig ble det kjempealvorlig. Jeg visste at om jeg skulle male igjen så ville jeg male disse opplevelsene rundt Jesu grav. Menneskene jeg møtte. Inderligheten som var så sterk. Jeg kommer aldri til å glemme det.

Rom for refleksjon

– Jeg maler slik at det blir rom for refleksjon. Man kan snakke og diskutere, og dermed blåse liv i disse bibelske evige historier som gir en viktig ballast i livet.

Denne gangen maler han ikke med vannfarger, men med olje. Det hadde vært ønske hele tiden å komme tilbake til denne kunstformen,

Stilen han nå bruker er så særegen at det er vanskelig å trekke paralleller til andre kunstnere, selv om ikonene har sine klare forbilder i denne form for malerkunst.

– Noen har holdt på med dette i flere hundre år tidligere, men nå gjør jeg det på min egen måte, forklarer han.

Ikon-teknikken

Teknikken har han studert og observert i ortodokse kirker blant annet i Russland og i Asia.

– Ikonteknikken er genial hvis man vil male slik at folk kan finne sin egen historie i bildet. Man blir tatt med inn i fortellingen. Det blir på en måte en spennende fortellerteknikk, for du har ingen mal på hvordan et ikon skal bygges opp, forklarer kunstmaleren.

Sjenerøs med gullet

Alle Baardsons ikoner har et helt lag med gull i seg.

– Gullet og stukkaturen er et grunnelement i det fortellertekniske. ingen har overlappet dette så tydelig før, men jeg synes det fungerer, sier kunstneren.

– Gullet gir et indre lys. Ikonene i gammel tid ble malt med gull for at lyset skulle reflekteres i en tid da man ikke hadde elektrisitet, forklarer han.

Korset er dessuten et sentralt element i mange av bildene hans. For Baardson er dette helt selvfølgelig.

– Hele vår kultur er bygget på korset. De som ikke vet det har ikke fulgt med i timen.