Turid (66) har slitt med angst hele livet, men for to år siden ble hun fri

Turid Drageland (66) er en glad og sprudlende dame. Hun leser i Bibelen, går på møter og vitner om Jesus til dem hun omgås.

Slik har det ikke alltid vært.

Når Dagen møter henne i Kristiansand forteller hun om et vanskelig liv.

– Fra tidlig barndom var livet vanskelig. Allerede da jeg var ung, hadde jeg ikke lyst til å leve.

På skolen ble Turid mobbet. Hun ble fortalt at hun var stygg, og at hun ikke fikk til noe.

– Når du hører det hele tiden, så begynner du å tro på det. Det førte til at jeg fikk veldig dårlig selvtillit.

Turid utviklet fort angst. Hun beskriver det som en slags panikk hun ikke kunne kontrollere. Hun var redd for alt.

I tenårene startet hun å ta piller. Med unntak av korte perioder har Turid ruset seg hele livet, forteller hun.

Da hun gikk på videregående brøt skoleledelsen inn. De så at hun trengte hjelp. Hun ble henvist til skolepsykologen. Til slutt ble hun så dårlig at hun ble tvangsinnlagt.

Turid forteller at hun flere ganger har prøvd å ta sitt eget liv.

Siden tenårene har hun fått psykiatrisk behandling. Turid forsøkte å jobbe, men ble til slutt for syk.

– De ringte fra jobben og spurte om jeg kunne komme. Så kom de ned og hentet meg, og jeg ble innlagt.

På denne tiden var Turid 28 år. Da hun var frisk nok til å bli utskrevet fra psykiatrisk sykehus, ble hun delvis uføretrygdet. Etter hvert sluttet hun å jobbe helt.

– Jeg satt mest inne. Jeg turte ikke å gå ut. Jeg var redd for nesten alt, sier hun.

Venner og familie har på ulike måter prøvd å stille opp for Turid. Hun har også gått til angsttrening for å bedre håndtere hverdagen, men hun opplevde at ingenting hjalp.

Kom til tro

For et par år siden endret alt seg for sørlendingen.

På denne tiden var Turid nysgjerrig på tro. I tillegg ønsket hun å finne seg en kristen venninne.

Til slutt tok hun steget. Hun besøkte et søndagsmøte i en menighet i Kristiansand.

Besøket ble imidlertid ikke slik hun hadde sett for seg.

– Etter møtet satte jeg meg i kafeen, men alle gikk bare forbi og satte seg på et annet bord, sier hun og fortsetter:

– Da tenkte jeg: «Kanskje ikke dette var noe likevel».

Til tross for dette fortsatte Turid å besøke lokale menigheter.

I pinsemenigheten Filadelfia Kristiansand var opplevelsen annerledes. Etter et søndagsmøte der traff hun Line Ringvoll, nestleder i kvinnenettverket «Damer i byen». Hun inviterte henne med på et av deres møter.

På møte var det lovsang og tale fra pinse-forkynneren Thomas Neteland. Da de på slutten av møtet inviterte til frelses-innbydelse, rakk Turid opp hånden.

Hun kan ikke si nøyaktig hva det var som gjorde at hun tok valget, men forteller at hun kjente en dragning mot troen.

Etter møtet gikk hun til forbønn.

Damer i Byen

Berit Iversen Drivdal leder Damer i byen. Nettverket er et lavterskeltilbud, hvor de ønsker å nå ut med evangeliet til kvinner i alle aldre.

Nettverket har jevnlige møter og samlinger. Etter at Turid ble kristen, har hun blitt et kjent ansikt i miljøet.

– Nå har vi blitt venner, forteller Berit.

Berit synes det er utrolig å høre Turid fortelle om hennes vanskelige liv.

Den Turid hun har blitt kjent med er radikalt annerledes enn den som kommer fram i vitnesbyrdet.

– Jeg kjenner ikke Turid med angst, for å si det sånn.

Angsten slapp taket

Selv om Turid hadde tatt imot Jesus var ikke livet en dans på roser. En dag da hun var på bibelgruppe opplevde hun at angsten kom tilbake.

På et tidspunkt vurderte hun å slutte i bibelgruppa.

Hun fortsatte likevel å være en del av fellesskapet i Damer i Byen.

Hun gikk til forbønn, der de ba for de vanskelige følelsene.

I det de kaller «bønn for indre legedom», inviterte de Jesus inn i de vanskelige minnene – mobbingen, alt som har vært vanskelig.

Etter hvert merket Turid at angsten slapp taket.

– Det er ikke til å tro. Jeg takker Jesus veldig mye for dette. Jeg har ikke angst. Jeg er helt fri.

Tilgivelse

Å bli fri fra rusen var også en reise. Etter at hun kom til tro, hadde hun et tilbakefall.

Dagen før hun skulle på en bibelgruppe, ruste hun seg. Etterpå kom fortvilelsen. Hun følte hun var tilbake til start.

– Jeg var veldig fortvila og tenkte: «Nå mister jeg dette fine jeg har fått».

Turid tok fortvilelsen i bønn til Gud og kjente fort håpet.

– Jeg ba til Jesus og kjente at jeg fikk tilgivelse. Da tenkte jeg at dette skal jeg aldri gjøre igjen. Jeg er bare så uendelig takknemlig for Jesus som tilga meg for at jeg tok den dosen jeg ikke burde ha tatt.

– Og siden har du aldri gått tilbake?

– Nei, ikke noe.

Stor forandring

Turid leser i Bibelen hver dag. Hun reiser rundt på møter og treffer folk.

Angsten styrer ikke lenger livet hennes.

Når gamle pleiere treffer henne, kjenner de henne ikke igjen. Forandringen er stor.

66-åringen vil gjerne at flere skal oppleve det samme hun har opplevd. Hun er derfor ivrig med å invitere andre med på Damer i byen-samlinger.

– Noen svarer: «Vi tror ikke på Jesus, men tusen takk for innbydelsen». Jeg blir så frustrert. Hvorfor kan de ikke komme, spør Turid.

Det viktigste for Turid er å understreke at det kun er Jesus som kunne få henne der hun er i dag.

– Hvis ikke hadde det ikke blitt noe intervju, avslutter hun.

Ble frelst gjennom kristent damenettverk: – Jeg var den største skeptikeren