Ukrainas religiøse ledere samlet for å be i tusen år gammel katedral

16. februar var dagen da en russisk invasjon skulle starte, ifølge amerikansk etterretning.

Ukrainas president, Volodymyr Zelenskiy, reagerte med å utpeke denne dagen til en nasjonal enhetsdag.

– De prøver å skremme oss ved å si hvilken dag invasjonen skal starte. På denne dagen skal vi heise det ukrainske flagget, kle oss i gult og blått og vise hele verden at vi står sammen, sa presidenten i en tale til nasjonen, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Kirkelederne tok oppfordringen. Onsdag morgen kom lederne for samtlige kirkesamfunn, samt Bibelselskapet og andre religiøse ledere sammen i St. Sofia-katedralen.

Foran den gullforgylte ikonostasen, omgitt av gamle ikoner, fresker og mosaikker som generasjoner før dem har hvilt øynene på, ba de om fred.

Der det hele startet

For ukrainske kristne har denne katedralen en helt spesiell betydning.

St. Sofia-katedralen, som ligger midt i Kiev og skal være oppkalt etter Hagia Sofia-katedralen i Istanbul, ble grunnlagt i 1011. Det var her Kievriket, Kyivan Rus, ble grunnlagt som kristen nasjon. Ganske kort tid etter at kristendommen kom til landet, ble katedralen et hovedsete for de kristne.

I en e-post til sine norske kollegaer, skriver Rostyslav Stasyuk i Det ukrainske bibelselskapet om hvor symboltungt det var at lederne for alle landets kirkesamfunn kom sammen akkurat i denne kirken:

– Mens vi lyttet til koret som sang Fader Vår, tenkte vi på at dette var stedet hvor alt begynte, skriver han.

– Vi husket hvordan Gud også tidligere har ledet sine barn gjennom mørke stunder og bad om at Hans vilje må skje, gjennom og i oss, i våre lokalsamfunn og land, tilføyer han.

Olav den hellige

St. Sofia-katedralen kan også hatt betydning for kristendommen i Norge, ifølge Lars Roar Langslets bok «Olav den hellige».

Det kan ha vært her Olav den hellige fikk viktige deler av trosopplæringen sin for nær tusen år siden.

I dag har St. Sofia-katedralen status som museum, men brukes til gudstjenester i spesielle tilfeller, slik messen onsdag er et eksempel på.

Sovjetiske myndigheter planla i sin tid å rive katedralen, men dette ble stoppet etter massive protester. I stedet ble katedralen omgjort til museum.

Etter Sovjetunionens fall var planen å gjøre museet om til kirke igjen, men dette ble stadig utsatt, fordi Ukrainas to største ortodokse kirkesamfunn ikke klarte å bli enige om hvem som hadde rett til kirken.

I sin oppfordring til folket om å stå sammen mot krigstruslene, ba president Zelenskiy dem også vise at de verdsetter landets kulturelle, religiøse og språklige mangfold.

At patriarkene i Den ortodokse kirke i Ukraina (Kievpatriarkatet) og Den ukrainske ortodokse kirke (Moskvapatriarkatet) la uenighetene til side og ba om fred sammen med de andre kirkelederne, blir tolket som uttrykk for at de gjorde som presidenten oppfordret dem til.

Ukrainske religiøse ledere har over 30 års erfaring med å samarbeide gjennom Rådet for kirker og religiøse organisasjoner, som ble etablert kort tid etter at landet ble selvstendig i 1991.

Det var landets første president, Leonid Kravtsjuk, som tok initiativ til opprettelsen av rådet, fordi han ønsket en samtalepartner og lyttepost inn i de religiøse miljøene.