Ungdomsfestival med glede, venner og Jesus

– Det er enormt viktig med moro-delen, fordi livet med Jesus er moro, sier Ufestivalsjef Rebekka Eikemo Lundh.

Møterommet i Credokirken i Bergen fylles med ungdommer. Fra høyttalerne spilles det høy musikk og sterke lys flommer inn på scenen.

Med klapping og hoiing fra ungdommene inntar Thomas og Karoline Neteland scenen ikledd forkle og caps.

Norgesturne

Ufestivalen er Pinsebevegelsens nasjonale ungdomsfestival for unge i alderen 13-19 år. Vanligvis arrangeres den på Hedmarkstoppen i Hamar. På grunn av korona arrangeres årets festival på en alternativ måte.

I uke 26 har et team på 13 medarbeidere reist rundt til seks ulike byer i Sør-Norge. Sammen med lokale kirker arrangeres det Ufestival i Skien, Kristiansand, Sandnes, Bergen, Ålesund og Trondheim.

Meningsfult arbeid

Rebekka Eikemo Lundh (23) er fra Haugesund, men bor og studerer vernepleie i Oslo. Hun har en 20 prosent stilling i Pinseung som festivalsjef.

– Det som er fint med å reise rundt til byene er at vi kanskje har mulighet til å samle de som ikke hadde reist til Hamar. Da får vi truffet en annen gruppe ungdommer, sier hun.

23-åringen ønsker å utruste unge til å leve som kristen på en gøy måte.

– Det er enormt viktig med moro-delen, fordi livet med Jesus er moro. Ungdommene trenger å se det; at man kan hoie og rope og være litt crazy på ungdomsfestival. Jeg ser for meg Jesus som rir inn i Jerusalem, da var det nok litt roping og hoiing, sier hun.

Kreativt utrykk

De lar det kreative få stor plass i planleggingen av festivalen.

– Jeg synes det er så fint å la folk oppdage talentene sine gjennom det grafiske, filming, talkshow og at Jesus kan skinne gjennom det estetiske, sier hun.

– Vi ønsker å utruste ungdommer til å kunne gå inn på skolene sine med rak rygg og snakke om Jesus på sin måte. Det er også litt av grunnen til at vi lager klær med ordet «vekkelse» på, sier festivalsjefen som selv går med t-skjorten.

– I dag tror jeg at ungdommene kommer på festival fordi vi trenger å være sammen. Det å se andre kristne og få en følelse av å være med på noe større er viktig.

Første gang

Leah Ukkelberg (13) og Elisabeth Ystebø (13), fra Bergen går begge i Pinsekirken Tabernakelet sitt ungdomsarbeid. De er på Ufestivalen for første gang. De har begge eldre søsken som har vært på festivalen før dem.

– Jeg synes det virker som et veldig kjekt sted å finne nye venner og miljø, sier Ystebø.

Og legger til:

– Søsteren min tvang meg litt til å komme, men jeg har jo lyst selvfølgelig.

Leah Ukkelberg og Elisabeth Ystebø går begge på kristen skole.

– Jeg synes det er deilig å kunne tro det man vil, å være kristen betyr jo å tro på Jesus, sier Ukkelberg.

Forbilder

Janne Elen Bjårnesøy synes det er fint å kombinere det å være med venner og å gjøre kjekke ting på festival. Hun trives godt i Credokirken sitt ungdomsarbeid Credoung.

– Jeg synes det er fint å kombinere det å være med venner og gjøre gøye ting, og så synes jeg det er så positivt å være med andre kristne, sier Janne Elen Bjårnesøy.

– Ja, legger Hannah Bryne til, det er kjekt å vite at de rundt deg tenker det samme som deg.

Janne er den eneste som ikke går på kristen skole, og sier at det kan være litt vanskelig noen ganger, men at det for det meste går helt fint å være kristen der.

– Hvem er deres forbilder?

– Jeg har faktisk mange forbilder. Et av dem er Miriam Berg, som var ungdomspastor i Credokirken før. Hun var også lærer på skolen før og er veldig morsom. Det å ha forbilde betyr at man har noen kule man kan se opp til, sier Bjårnesøy.

Jobber med unge

På Ufestivalen arrangeres det en rekke aktiviteter og konkurranser.

– Det er jo ikke farlig å ha det gøy, sier Einar Myreng (51) leder for Pinseung.

– Du jobber tett på ungdommer, hvordan oppfatter du det er for unge å være kristen i dag?

– På den ene siden tror jeg på mange måter at samfunnet er mer tolerant i dag en for mange år siden. Det er større åpenhet for at folk har ulike verdier. Samtidig tror jeg at en del opplever at samfunnet sier at det å være kristen er litt umoderne. Det tror jeg handler om at man kanskje ikke kjenner budskapet og de virkelige verdiene som vi som kristne har. De får dessverre ikke alltid skinne gjennom, sier Myreng.