Utsettes oftere for hatytringer og kriminalitet enn andre
Funksjonshemmede opplever hatkriminalitet i betydelig større grad enn den øvrige befolkningen. Gruppen rammes også oftere av annen type kriminalitet, men de færreste anmelder sakene til politiet.
Publisert
Sist oppdatert
Dette er noe av det dystre innholdet i en fersk rapport som blant annet forskningsstiftelsen Fafo har utarbeidet på oppdrag for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).
– Tidligere undersøkelser har vist at mange i samfunnet tror at personer med funksjonsnedsettelse ikke blir utsatt for hatytringer og hatkriminalitet. Det er en misoppfatning som vi må jobbe for å rette opp, sier Anna Bjørshol, avdelingsdirektør i Bufdir i en oppsummering på Oslo Met sin nettside.
Annonse
Rapporten «Hatytringer, hatkriminalitet og diskriminering – funksjonshemmedes erfaringer» ble nylig presentert under Arendalsuka.
Den viser at funksjonshemmede er nesten dobbelt så utsatt for hatytringer og hatkriminalitet enn befolkningen ellers.
I tillegg er gruppen i større grad utsatt for tyveri, innbrudd, ran og skadeverk, trusler, digital kriminalitet og diskriminering.
Blir ikke anmeldt
Kartleggingen forteller videre at få av hendelsene ender med politianmeldelse. I denne gruppen valgte kun fem prosent av dem som ble utsatt for hatefulle ytringer, og åtte prosent av dem som ble utsatt for hatkriminalitet, å anmelde forholdet.
– Dessverre viser rapporten at personer med funksjonsnedsettelse som blir utsatt for hatkriminalitet, sjeldent velger å anmelde lovbruddene, påpeker Bjørshol.
Hun tror dette kan ha sammenheng med at en ikke tror anmeldelsen vil føre fram, eller at kriminaliteten oppleves for bagatellmessig til å anmelde.
– Det er viktig at kunnskap om denne type hatkriminalitet blir tatt på alvor, understreker hun.
Annonse
– Oppfattes som feilvare
Forbundsleder Tove Linnea Brandvik i Norges Handikapforbund er glad for hatkrim-forskning bidrar til å dokumentere urett og diskriminering funksjonshemmede opplever i det norske samfunnet.
I et intervju med handicapnytt.no tar hun til motmæle mot hatkriminaliteten mennesker med nedsatt funksjonsevne utsettes for.
– Vi funksjonshemmede oppfattes ikke som en diskriminert gruppe, men som en feilvare. Vi har forståelsen av å være et likestilt samfunn som behandler folk godt, så når det dukker opp forskjellsbehandling, vil vi ikke erkjenne det, sier Brandvik.
– Vi gjenkjenner ikke hatefulle ytringer mot funksjonshemmede, fordi vi legitimerer at funksjonshemmede er «noe annet» – vi blir sett på som svake folk som man synes synd på og gir ytelser. Men vi er ikke sårbare, og vi er ikke svake. Vi er diskriminert, og vi blir utsatt for hat, lyder det tydelige budskapet fra forbundslederen.
Redusert livskvalitet
Prosjektleder Terje Olsen i Fafo, som har ledet arbeidet med den den 100 sider lange forskningsrapporten, sier reaksjonene hos dem som utsettes for hatkriminaliteten er ulike.
De verbale hatytringene kan ha et stort spenn, men har som regel en nedvurderende og støtende form.
Annonse
Hatytringene kan blant annet handle om at «sånne som deg er en belastning for samfunnet», til at man er hjelpeløs eller svak, eller at man er ubehagelig å se eller høre på.
– Konsekvensene av hatytringer og hatkriminalitet mot funksjonshemmede er at de som rammes, blir sinte, utrygge, får redusert livskvalitet og blir deprimert. Noen blir mobilisert til å engasjere seg i funksjonshemmedes rettigheter, andre trekker seg tilbake og unngår oppmerksomhet, opplyser Olsen.
Forskningsrapporten foreslår aktiv opplæring og holdningsarbeid i skolen for å forebygge hatkriminalitet, samt styrke politiets oppfølgingsarbeid.
