Vil ruste kristne barn for troskritikk i skolegården

For prest og forfatter Marie Bakkevig Hillesund har andaktsbøker vært viktige helt fra barnsbein av. Derfra har hun tatt med seg mange språklige bilder som er kommet til nytte både privat og i prestelivet.

I høst har hun selv gitt ut sin andre andaktsbok. I fjor kom «Det usynlige gullet», en bok med 15 andakter, i høst fulgte hun opp med like mange andakter i «Den største skatten». Begge bøkene er utgitt av IKO-forlaget og skrevet for barn og ungdom fra 6-årsalderen og oppover. De tilhører en sjanger der det ofte går lang tid mellom utgivelsene.

Tynt

Hos bokhandler Øyvind Hjemdal i Bok & Media i Oslo er det fullt av barnebibler, romaner og biografier i seksjonen for barn og ungdom, men få andaktsbøker familier kan lese sammen. Hjemdal mener kvaliteten på det som gis ut, er god, og kaller de kristne forlagene tapre.

– Det selges mye kristen litteratur for aldersgruppen, sier han og mener tilbudet generelt er godt – men i hylla for andaktsbøker er det tynt. Der finner man ei bok fra 1952 som ble utgitt på nytt i 2016, ei andaktsbok av Jarle Waldemar på Hermon Forlag og to utgivelser fra IKO, begge av Marie Bakkevig Hillesund.

Boka fra 1952 er det hovedsakelig besteforeldre som kjøper, og salget av den «rusler og går». Ellers deler IKO og Hermon målgruppa mellom seg. Hjemdal beskriver en utvikling fra pedagogiserende eller belærende bøker, av typen «Kom hit lille venn, så skal jeg lese om Jesus», til bøker som mer stiller retoriske eller konkrete spørsmål til barna slik at de selv kan danne seg en mening om innholdet.

– Utfordringen er at foreldre og besteforeldre gir litt opp når ungen bare ser på mobilen og nettbrettet. Mange blir litt rådløse når de ga bøker til jul i fjor og forfjor som ikke engang ble åpnet og det er nettbrettet som styrer krapylenes liv, sier han med et smil.

Hjemdal mener «Det usynlige gullet» med sine korte andakter nettopp kan treffe barn i en flyktig verden. Der eldre andaktsbøker har lengre stykker, består Hillesunds bøker av korte andakter som ikke forutsetter tidligere bibelkjennskap.

Kristne barn en minoritet

Hillesund oppfatter at det er krevende for barn i skolealder å skulle «stå til ansvar» for troen i kontakt med jevnaldrende og skoleansatte. Derfor har tobarnsmoren fra Fredrikstad skrevet to bøker som tar skolebarnas spørsmål på alvor. Bokideen vokste fram i en fase da flere rundt henne hadde barn som skulle begynne på skolen, og de stilte mange spørsmål: «Hvorfor tror ikke alle på Gud? Hvorfor står det i Bibelen at jorda ble skapt på 7 dager? Hvordan kan Jesus være overalt?»

– Og så fikk jeg lyst til å skrive, med utgangspunkt i spørsmålene og i bibelvers de møter på skolen og i kristne sammenhenger, sier Hillesund til Kristelig Pressekontor.

– Når de begynner på skolen, ser barna mer av verden og begynner å spørre. De møter også spørsmål fra andre. Kristne barn som vokser opp nå, kan oppleve at de står alene og får et mye større trykk fra omgivelsene enn før fordi vi lever i et mye mer mangfoldig samfunn. Flere steder er kristne nå en minoritet. For noen tiår siden var det mer vanlig at barn sa de trodde på Gud. Nå er det mange flere som sier rett ut at de ikke tror på Gud, sier Hillesund.

Hun tror derfor det trengs masse kristen litteratur skrevet for barn. Det kan gjøre dem i stand til bedre å tåle møtet med omgivelsene i skolehverdagen og på fritida, på arenaer der det som barn tror på, ofte kan bli møtt med motstand og skepsis.

Kritiske spørsmål

Forfatteren tror det er tøffere å være kristen i skolegården nå enn for 30 år siden, og hun håper hun kan hjelpe barn å beholde en tillit til Gud også om de ikke kan besvare alle skolekameratenes kritiske spørsmål eller gi vanntette forklaringer.

– Jeg vil gjerne gi barn noe å holde fast ved når de står der alene som kristen og andre sier at «Det finnes jo ikke noen Gud!» Det kan jo være tøft, sier forfatteren.

Hun mener det er helt greit å ikke ha svar på alt.

– Du trenger ikke ha det, og du kan ikke alltid sette to streker under svaret. Uansett er Gud alltid større, eller «Deus semper major», som det heter på latin. En av andaktene handler om at du kan tro på Gud selv om du ikke har alle svarene. Jeg har lyst til å bidra til at barn kan finne en trygghet i Gud selv om de mangler svar, sier hun og forteller at hun gjennom flere år som prest i Den norske kirke har brukt mye tid på å drøvtygge eksistensielle spørsmål.

– Det er fint å kunne dele noen mulige svar med andre også, sier Hillesund.

Hun forteller at hun bruker ord og bilder fra barnas hverdag i bøkene for å formidle noe av det sentrale i kristen tro. Hun prøver å skrive enkelt, men uten å overforenkle. Hun håper andaktsbøkene skal gi både barn og voksne bilder og ord de kan ha med seg resten av livet.

– Jeg har et håp om at også de voksne, med all sin livserfaring, skal kunne oppleve at det er godt å lese bøkene. Kanskje kan det også gi noen foreldre mer frimodighet i møte med barnas spørsmål og tanker.

– Finn gode vaner

– Har du tips til andaktslesningen for foreldre i tidsklemma?

– Det må bli å sette av tid og faktisk gjøre det, sier Hillesund.

– Det å rydde rom til å lese andakter og finne en rytme på det, kan hjelpe, enten det er ved søndagsmiddagen eller ved leggetid. En fast rytme er til hjelp, så man slipper å tenke på om man får tid eller kan skvise det inn i dagsplanen, sier hun og fortsetter:

– Å lese på barnas egne premisser, er viktig. La barnet få stille spørsmål og tenke og mene noe selv. Det er fint med rom for undring og for å stille spørsmål. Flere har fortalt meg at bøkene mine har vært icebreakere når foreldre leser sammen med barna. De sier det kan komme gode samtaler ut av det, sier forfatteren.

Skriver som prest

Hillesund sier hun har skrevet bøkene fordi hun er prest.

– Jeg ville bli prest fordi jeg ville ha et yrke hvor jeg fikk lov til å snakke om Gud i samfunnet. Jeg synes også det er et veldig stort privilegium å få ha et yrke og et studium der det er lov å dykke ned i de store spørsmålene og bruke tid på dem, sier Hillesund som har vært prest i Den norske kirke i flere år, men for tiden jobber som lektor og underviser i psykologi.

Familieandakt, en glemt nøkkel til vekkelse