Vinner av Stefanusprisen takker sin modige far

Aktivisten og filmskaperen Wagma Feroz står på podiet på Hotell Continental i Oslo og skal takke for Stefanusprisen, men det er vanskelig å snakke. Tårene renner. Hun er overveldet av alle de gode ordene hun har hørt om sitt eget arbeid.

– Vi som slåss for trosfrihet og kvinners rettigheter i Pakistan er ikke vant til å bli satt pris på, sier hun.

– Modig

Blant dem som roser henne er biskop Ingeborg Midttømme, som er leder for priskomiteen.

– Wagma Feroz imponerer med sitt mot og sin evne til å vise en ny vei i et samfunn der menn tradisjonelt har definisjonsmakten, uttalte biskopen da det ble kjent at Feroz skulle få Stefanusprisen 2022.

– Hun gir kvinner mot til selv å stå opp for sine rettigheter, tilføyde biskopen.

Oppmuntret

En time før tildelingen møter Dagen Wagma Feroz i lobbyen på på Hotell Continental. Prisvinneren bærer en tradisjonell pakistansk drakt i brune nyanser. I pannen viser tre turkise prikker hvilken region i hjemlandet hun kommer fra.

Hun er oppvokst i det nordvestlige hjørnet av landet, i provinsen Khyber Pakhtunkhwa, med Afghanistan som nærmeste nabo.

– Hva betyr det for deg å få Stefanusprisen?

– Det er oppmuntrende å bli sett av det internasjonale samfunnet. Jeg tror prisen vil åpne dører for jenter fra Pakistan og forhåpentligvis hjelpe meg til å knytte kontakter som kan styrke arbeidet.

Stammeområde

Feroz bekriver hjemtraktene som et stammeområde preget av konflikter. Det er et område etniske og religiøse minoriteter flykter fra, fordi det er utrygt for dem å bo der.

– Fremdeles er skole- og helsetjenester dårlig utbygd. Selv om det har kommet flere skoler, er mentaliteten den samme: Kvinner skal holde seg hjemme og jenter skal helst ikke gå på skolen.

Situasjonen er blitt enda mer anspent etter at Taliban tok makten i Afghanistan i august i fjor og folk flyktet i panikk til nabolandene.

– Krisen i Afghanistan har gitt radikale grupper større selvtillit. I den siste tiden har det skjedd flere målrettede drap på personer fra religiøse minoriteter, forteller Feroz.

Blant de angrepne er to prester som ble skutt i Peshawar i februar. Den ene ble drept, den andre hardt såret.

Hun forteller også om oppslag på universitetet i Islamabad der jenter blir truet med kidnapping fordi de ikke kledte seg sømmelig.

Takker sin far

Når Wagma Feroz får spørsmål om hvor engasjementet for undertrykte kvinner startet, er hennes egen far den første hun nevner.

– Min far pleide å si at om han ikke kunne gjøre noe annet, så kunne han i alle fall sørge for at døtrene fikk utdannelse. Han sa også at vi burde engasjere oss for dem som var undertrykt og prøve å endre mentaliteten, sier prisvinneren, som har fire søstre og to brødre.

Feroz forteller at folk kom med truende bemerkninger til faren.

– De kunne si at han som hadde så vakre døtre, ikke burde la dem gå på skolen. Han risikerte jo at de ble kidnappet på veien.

Faren sto i mot presset og lot døtrene fortsette på skolen. Han flyttet etter hvert med hele familien til Peshawar for at døtrene skulle kunne ta høyere utdanning.

Hennes egen kusine måtte derimot gifte seg da hun var elleve.

– Hun drømte om utdannelse og sa at hun skulle ønske at hun hadde en far som min.

– Hun led voldsomt. Jeg så mange slike eksempler i oppveksten, sier Feroz.

Den store forskjellen

At hun selv hadde støttende foreldre, mener hun var den store forskjellen på henne og de andre jentene hun vokste opp med.

– Andre jenter hadde ikke samme støtte hjemmefra som meg. Jeg var heldig, sier hun.

Prisvinneren stryker hånden gjennom det kortklipte håret og sier at det ikke har vært enkelt for foreldrene.

– Folk anklager dem for å ha gitt døtrene for mye frihet. De ser på meg som den verste, siden jeg har klippet håret og jobber i media. «Hun er ikke en kvinne, hun er som en mann», kan de finne på å si.

Konservative krefter har også forsøkt å legge press på hennes yngre bror.

– De kommer til min bror og sier han bør kontrollere sin søster. Å legge press på nær familie, er en mye brukt metode, sier hun.

Hat på pensum

Det var en jente i klassen som gjorde at Wagma Feroz tidlig ble klar over trakasseringen av religiøse minoriteter i hjemlandet.

– Hatet mot minoriteter blir undervist i lærebøkene, sier hun og forteller om en bok de hadde i 6. klasse.

– Der sto at hinduer og kristne var urene og at muslimer ikke burde sitte sammen med dem, ikke håndhilse på dem og ikke spise med dem.

Feroz forteller at den ene kristne jenten i klassen ble isolert bakerst i klasserommet. Ingen ville snakke med henne.

Pakistan er rangert som nummer åtte på Åpne Dørers liste over land der kristne blir forfulgt.

Kirker blir overvåket og kristne diskriminert. Mange kristne er fattige og jobber i de yrkene som er aller lavest på rangstigen, skriver organisasjonen i sin siste årsrapport.

Hvert år opplever hundrevis av jenter fra kristen og hindubakgrunn å bli kidnappet, tvangskonvertert og tvangsgiftet til muslimske menn.

– Mennene har makten

Stefanusprisvinneren har studert psykologi og bruker blant annet film, teater og sosiale medier for å prøve å slåss for trosfrihet og kvinners rettigheter.

Hun har også startet sin egen organisasjon for kvinners rettigheter, Da Torsaro Saadar. Her jobber hun blant annet med dialog med religiøse og politiske ledere.

– Det er ikke nok bare å snakke om kvinner om kvinners rettigheter. En må snakke med mennene, for det er de som har ledende stillinger og sitter på makten. Først når en klarer å endre mennenes holdninger til kvinner og religiøse minoriteter, kan forandring skje, sier hun.

Trusler og trakassering

Å arbeide for å endre holdninger er ikke ufarlig. Feroz forteller om kvinneaktivister som blir fengslet og flykter fra landet.

– Hva med din egen sikkerhet?

Feroz innrømmer at hun er blitt overvåket, truet og trakassert. Hun viser en av de siste meldingene hun har fått på telefonen.

«I din alder burde du gifte deg med en god muslim og få mange muslimske barn. En kvinne bør ikke reise hit og dit unødvendig», skriver en mann.

– Min mor er bekymret for meg. Av og til ber hun meg få et mindre risikabelt yrke, så jeg kan være tryggere, sier Feroz.

– Men når jeg ser at andre kvinner lider, kjenner jeg at jeg vil satse videre.

– Ser du noen forandring?

Wagma Feroz smiler og forteller at hun stadig oftere opplever at unge jenter kommer og sier at de vil bli som henne og skaffe seg utdannelse.

– Det skjer også at menn sier at jeg er et forbilde for døtrene deres. Da svarer jeg at de som fedre bør lære av min far.