Da Melanchthon ba om råd …

«De sier at de har vært opprykket like til den tredje himmel! … De har vidunderlige erfaringer å fortelle om.»

Slik skrev Melanchthon til Luther da denne satt fredløs på Wartburg. Melanchthon var ganske oppskjørtet. Men uviss også. Det var kommet noen forkynnere til Wittenberg. De rev folk med seg ved å vise til fantastiske åpenbaringer.

Luther lot seg ikke imponere. I kjølvannet av en slik forkynnelse ante han faren for avsporing. Han ga Melanchthon en kalddusj:

«Kort sagt, jeg er helt og holdent imot at man gir dem tiltro hvis de alltid forsikrer at de er kalt ved ren og skjær åpenbaring.»

Så føyde han til et råd:

«Spør dem om de har gjort noen erfaring av åndelige anfektelser og guddommelige fødselsveer …»

Hva mente han?

Han hadde sett i Bibelen hvordan Gud tar seg av sine redskap. Han lar dem ofte gjennomleve kriser og mørke tider. I møtet med Guds ord blir de rystet. Gjennom sin lov møter Gud dem i sin vrede over synden. Da blir de små, da får de et eneste holdepunkt for sin tro: Evangeliet om ham som døde for syndere. Der har de sin glede. Denne erfaringen skulle Melanchthon «lytte etter» når han vurderte nye predikanter.

Andaktene nå i uka etter påske vil dvele ved ulike sider av temaet «anfektelse». Den hører hjemme i et sunt trosliv. Gud bruker den til å bevare oss i troen.