Du er fri til å velge

I Henrik Ibsens drama «Fruen fra havet», dras distriktslege Wangel sin kone Ellida mot en fremmed mann. Doktor Wangel kjemper sterkt imot dette, men skjønner etter hvert at han må gi Ellida frihet til å velge mellom å bli hos ham eller reise med den fremmede.

Men da han stiller henne fritt, føler hun seg også innvendig fri og ser samtidig at hun selv er ansvarlig for sine handlinger. Hun velger da å bli hos sin mann, og stykket ender med at den fremmede må dra sin vei, og hun og hennes ektemann kan nå ta fatt på et nytt samliv, på et helt annet grunnlag enn tidligere.

Gud kunne skapt oss som roboter. Roboter som Han kunne ha styrt akkurat som Han ville, som aldri kunne finne på noe annet enn det Han instruerte dem til å gjøre. Men Han valgte å ikke gjøre det. Hvorfor det? Jo, fordi Gud ønsket noen, skapt i Hans bilde, som elsket Ham tilbake, frivillig.

Ja, vi skjønner nok det alle vi som har opplevd forelskelse og kjærlighet: Hvis vi virkelig er glad i noen, er det en ting vi ønsker mest av alt hos dem: Det er at de elsker oss tilbake.

Påskebudskapet har minnet oss om Guds fantastiske kjærlighet til oss mennesker. Og en som har sluppet denne kjærligheten innenfor snippen, skriver: «Vi elsker fordi han elsket oss først.» (1. Johs. 4,19)

Og i Josva 24,15 leser vi: «Men synes dere ikke om å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene (…) Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren.»

Nå er valget ditt. 
Hvem eller hva velger du?