Han fyller kravene!

Øverstepresten i det gamle Israel var ingen hvem som helst. Store krav ble stilt både til personen, til hans klær og til hans tjeneste. Hans oppgave var avgjørende for folkets liv med Gud. Ingenting skulle skje på slump. En hovedsak var å ofre for folkets synder. For «uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt» (jf. 3Mos 17,11).

I Hebreerbrevet leser vi at øversteprestens rolle nå er avsluttet. Tempeltjenesten er forbi. Ofringene kan opphøre. Den store forsoningsdagen er historie.

Hvorfor? Fordi det nå har kommet en øversteprest for hele verden! Han har gått inn i Guds helligdom i himmelen. Kvalifikasjonene til den som skulle gjøre dette, var skyhøye:

«For en slik yppersteprest var det vi måtte ha – hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og opphøyet over himlene, en som ikke daglig trenger til, lik yppersteprestene, å bære fram offer, først for sine egne synder og deretter for folkets. For det gjorde han én gang for alle da han ofret seg selv» (Heb 7:26–27).

Skyhøye krav?

Ja. Men Jesus oppfylte dem! 100 prosent.

«Men en hovedsak ved det vi her taler om, er dette: Vi har en slik yppersteprest som satte seg ved høyre side av Majestetens trone i himlene.» (Heb 8:1)

Takk Jesus!