Har ordet «vekkelse» blitt vanskelig?

Har ordet «vekkelse» blitt vanskelig? For mange er det slik. Ordet ble brukt uten at det var vekkelse.

Det ble litt ekstra atmosfære i noen møter. Flere enn vanlig kom til forbønn. Menigheten fikk vekst av allerede kristne. Og så kalte man det i iver for vekkelse.

Eller man mente det var like før. Og så skjedde det ikke. Eller det skulle skjedd bare vi gjorde slik eller slik. Eller predikanten trykket på de «rette» knappene for å tvinge det fram. Så ble det press og manipulasjon av følelser og forventninger.

Og kanskje man selv har fremmet slik «misbruk» av begrepet. Så skammer man seg, og trekker seg. Vekkelse eksisterer likevel. I Bibelen, og gjennom hele kirkehistorien. I nyere tid, og i dag, akkurat nå.

Bitterhet og resignasjon kan kle seg ut som visdom og velment forsiktighet. Skam og stolthet har samme frukter. I hver eneste generasjon har vi utfordringen i å holde hjertet mykt.

Dype sår trenger det Jesus gjorde. Forsoning, tilgivelse og helbredelse. Det skjer om vi snakker sant om det som var urett. Og slipper Jesus til i det. Slik at vi kan gjenkjenne og ta imot det som er godt i nåtid. Og glede oss over det.