Hensikten med vennskap

Bestemor hadde en kum i vaskekjelleren. Den samlet regnvann fra taket.

Kummen var kjempestor. Som liten prøvde jeg å titte over kanten. I det speilblanke vannet så jeg mitt eget ansikt klarere enn i speilet!

Bibelen sammenligner vennskap med et slikt vannspeil. «Likesom ansikt speiler seg mot ansikt i vannet, slik finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre» (Ordsp 27,19).

Gode vennskap er slik. Vi deler hverandres smerter og gleder. Vi forstår hverandre. Vi er ikke alene med våre problemer. Vi er minst to.

Samtidig blir venner et speil som hjelper meg å skjønne hvem jeg er. Ærlig respons fra gode venner gir selvinnsikt.

Uten venner blir vi etter hvert usikre. Vi trenger speil!

I en slitesterk sang synger vi: «Hvilken venn vi har i Jesus!» Ja, faktisk. Jesus vil være vår venn! «Dere har jeg kalt venner» (Joh 15,15).

Han vet alt og kjenner oss til bunns. Vi får speile oss i hans ord. Der gir han respons.

Kjærlig viser han oss hvem vi er, både vår storhet som hans skapninger og vår fortapte tilstand som syndere. «Jeg vil igjen ta meg av deg!» sier han (Jes 1,25). Han er trofast.

Han gir oss ikke opp. Han sviker aldri og svikter aldri.

«Bær i gleden som i sorgen alle ting til ham i bønn.»