Hva med din himmelske far

Theodor Mommsen, en tysk historiker som levde fra 1817 til 1903 skal ha fått ord på seg for å være verdensmester i distraksjon. Her er et eksempel på det:

En dag sitter professor Mommsen i en sporvogn og leser en avis. Han skyver et øyeblikk brillene opp i pannen, men da han skal fortsette å lese, finner han dem ikke. Han begynner forvirret og fortvilet å rote i alle sine lommer, helt til den vesle piken som sitter ved siden av ham sier:

«Du har jo brillene dine på pannen!» Glad setter professoren brillene på nesen og sier: «Takk, lille venn, hva heter du?» «Men far, da!» lyder svaret.

Vi smiler med god grunn av denne anekdoten, men selv skal jeg være litt forsiktig, det finnes nok av lignende historier om meg selv også.

Det som stoppet meg litt her og som gjør dette til en andakt, ble til når jeg snur dette i motsatt vei. Hva om det var piken som ikke kjente sin far?

Gud vil være vår himmelske Far! Har du glemt det? Kanskje ikke helt? Du har jo temmelig sikkert bedt: «Fader vår, du som er i himmelen …» Og har du tatt imot Jesus, har du en åpnet adgang like inn til din Far i himmelen.

La oss ta med Jesu ord fra Matteus 6,31–33: «Vær derfor ikke bekymret og si: Hva skal vi ete? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med? For alt slikt søker hedningene etter. Men deres himmelske Far vet at dere trenger alt dette. Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!»