Ikke vent for lenge på Guds gave

Kona mi fikk et gavekort på et par hundre kroner i gave. Det kunne løses inn i varer fra en svært kjent butikk-kjede. Men det hastet ikke, tenkte vi, og så la vi det i en skuff – og glemte hele kortet. Men forleden fant vi det igjen.

– Kjempegreier, tenkte jeg. 200 kroner er nå 200 kroner, og jeg tok det med meg til en av butikk-kjedens butikker. Men da jeg skulle betale, kom det opp en melding med teknisk feil. 
Jeg prøvde en annen butikk i samme kjeden. Men, nei, det samme skjedde der, og da fikk jeg vite at kortet rett og slett var gått ut på dato. Pengene jeg hadde hatt tilgjengelig på kortet var ikke tilgjengelig lenger. Jeg hadde ventet for lenge. Nå var verdiene tapt.

For meg ble dette en andakt. Det går an å vente så lenge på å ta imot gaven ifra Gud at det en gang blir for seint. Da er det ikke bare en liten sum på 200 kroner du mister, men du mister det evige livet, og enda verre: Du går fortapt og havner i fortapelsen.